Reimar Riefling
Østen Gottlieb Reimar Riefling (født 4. desember 1898, død 22. mai 1981) var en norsk pianist, pedagog og musikkjournalist, og kritiker i VG.[1][2]
Reimar Riefling | |||
---|---|---|---|
Født | 4. des. 1898 Oslo | ||
Død | 22. mai 1981 (82 år) | ||
Beskjeftigelse | Journalist, musikkforsker, pianist, musikkritiker | ||
Far | Albert Riefling | ||
Søsken | Robert Riefling | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Piano | ||
Etter studier ved Hochschule für Musik und Theater Leipzig (etablert 1843) fra 1921 til 1922 og ved Pädagogium der Tonkunst i samme by neste året, studerte han to år ved Hochschule für Musik (etablert 1897) i Hannover med Karl Leimer (1858–1944) og Walter Gieseking, samt praktiserte som lærer samme sted (den gang kalt Stadt konservatorium). Med en tysk statsautorisasjon i lomma drev han fra 1931 pianoskole i hjembyen, virksomheten fra 1941 utvidet med Rieflings klaverinstitutt som han drev sammen med broren Robert Riefling frem til 1952. Etter fire år med egen drift, avsluttet han skolen og ga i 1957 ut en oppsummerende lærebok i faget.
Riefling hadde debutert på pianoet i 1924 og som utøver holdt han konserter i inn- og utland. Ellers var han fra 1935, da han hadde etablert seg i Kristiania, frilans journalist. Med sine faste spalter i VG der han startet 1948 ble det mye å gjøre. Han skrev meget fra utlandet. Fra 1967 var broren blitt professor ved konservatoriet i København, og Riefling innledet da en fem års periode i nært samarbeidende med danske konservatorier som sensor.
Som pedagog i Oslo ledet han over tredve elever frem til debut, flere ble vinnere av Ungdommens pianomestring.Blant de 34 elevene han (innen 1978) hadde ført frem til debut i Oslo kan nevnes: Knut Albrigt Andersen, Øyvind Eckhoff, Kari Edgren (Gierløff), Helge Hansen (Heistø), Finn Nielsen, Bodil Foldrup (Mohr), Harald Nilssen (Glattre), Johan Øian, Marjorie Mitchell, Hanna-Marie Salvesen (Weydahl), Ågot Våga, Guttorm Skjerven, Wolfgang Plagge og Gro Johnsrud (Langslet), Niels Johan Østbye.[3]Den senere tid underviste han ved den svenske Ingesund Folkliga Musikskole. Riefling var internasjonal dommer, blant annet ved Chopin-konkurransen i Warszawa og ved Prinsesse Astrids musikkpris. Videre var han styremedlem i Fartein Valen-selskapet, Norsk Teater- og Musikkritikerforening, samt Nordstrand Musikk-selskap.[4][5]
Han var sønn av musikeren Albert Heinrich Theodor Riefling (1868–1946) og Ingeborg Louise Rollag (1868–1959), og giftet seg i 1928 med Marie Else Lucie Prechtel (1902-?), samt i 1968 med Maj Köhlin (1916–1989).[6]
Utgivelser
rediger- Klaverpedalene i historisk og praktisk belysning (Lyche, 1958; Oxford University Press, 1962).
- Jubileumsplate (1968).
Premier
rediger- Kongens fortjenstmedalje i gull 1958
- den 3. Lindemanprisen 1980
Referanser
rediger- ^ Hanna-Marie Weydahl, Robert Riefling 70 år, i VG (4.12.1968)
- ^ Dødsdatoen er fra gravferdsetaten i Oslo
- ^ Nicolai Dirdal (1978). «Reimar Riefling 80 år». Norsk Musikktidsskrift, 1978/ s 211.
- ^ Harald Glattre: "Med kritikerblikk og ørets autoritet", i Jeg kunne det da jeg dro hjemmefra, Oslo Musikklærerforening gjennom hundre år 1905 – 2005, Oslo: Norsk Musikforlag AS, 2005, s 178 – 193.
- ^ Reimar Riefling i Store norske leksikon
- ^ Reimar Riefling i Hvem er Hvem, 1973.
Eksterne lenker
rediger- (en) Reimar Riefling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons