Radiohola
Radiohòla er navnet på en steinur brukt av den norske motstandsbevegelsen under den andre verdenskrigen. Uren fungerte som et skjulested for en radio som brakte nyheter fra britene og den norske regjering i eksil, til motstandsfolk i en tid da radioer var forbudt og de tyske okkupantene arresterte og straffeforfulgte de som ble funnet i besittelse av en.[1]
Lokasjon
redigerUren ligger i Høylandbygd på øya Halsnøy, 1,5–2 kilometer innlands, øverst i en liten lysning omgitt av skog på alle kanter. Den kan ikke sees fra lavt terreng, noe som gjorde den til et ideelt skjulested for motstandsbevegelsen. Opprinnelig var den eneste måten å komme inn under uren å klatre over og inn fra baksiden, noe som gjorde grotten praktisk talt usynlig selv på nært hold, men de to steinene foran uren ble fjernet under arbeidet i 1990 for å gjøre stedet mer tilgjengelig for turister og besøkende. Fram til 2012 fantes det ingen vei opp til grotten, kun en liten, umerket sti. Under bruken som tilfluktssted for motstandsbevegelsen, måtte brukerne klatre opp åssiden for å få tilgang til grotten, siden stien gikk gjennom flere tun og var synlig for tyske soldater. I 1990 ble gangstien opp merket med skilt, og i 2012 bygde lokalsamfunnet en ordentlig grusvei med parkeringsplasser som leder opp til grotten.[2]
Historie
redigerFør og under andre verdenskrig
redigerDet finnes svært lite konkret informasjon om bruken av uren før 1930-tallet, men historikere har spekulert i at den lille lysningen kan ha vært et bosted i perioden før Svartedauden. Siden uren var en del av større jordbruksområder i området, var den et naturlig skjul for dyr, og senere ble den også brukt av gårdsfolk som søkte ly under arbeid.[3]
Etter at okkupasjonen startet i 1940, forbød de nazi-tyske okkupantene bruken av radioer i Norge for å hindre folk i å få nyheter og informasjon fra britiske sendinger. Motstandsbevegelsen holdt imidlertid flere radioer skjult rundt om i landet, en av disse ble oppbevart i Radiohòla, hvor lokale motstandsmedlemmer lyttet til nyheter og spredte dem muntlig. Motstandsmann Thomas Hauge ga mange detaljer om hvordan bruken av radioen foregikk i et intervju med NRK i 1990. Det var en av de lokale bøndene som hadde foreslått stedet, siden han visste at den lå godt gjemt i terrenget og et sted kun de mest lokalkjente visste om. Vanligvis var en gruppe på fire medlemmer med på slike oppdrag, som foregikk etter mørkets frembrudd for å hindre at de ble sett av tyskerne. Radioen som ble brukt var batteridrevet, noe som betydde at de involverte måtte bære tunge batterier opp åssiden ved hver bruk. Fremme ved uren satt tre inne og lyttet etter nyheter mens den fjerde som sto vakt. De bar så batteriene ned igjen, og etterlot radioen i grotten. Under en særlig kald vinter ble batteriene til radioen ødelagt av frost, og Hauge og hans medmotstandsmedlemmer måtte bytte mat og forsyninger for å få et nytt batteri, noe som nesten avslørte deres involvering.[4]
Etter krigen
redigerEtter krigens slutt i 1945, forble uren urørt i lang tid, mens flere lokale besøkte den jevnlig. I anledning femtiårsmarkeringen for at okkupasjonen startet ble det i 1990 satt i gang arbeid for å rydde området. De to steinene som dekket fronten av uren ble tatt bort, og det ble laget statuer i betong av motstandsmennene og radioen inne i uren. Samtidig ble lysningen ryddet for skog, det ble merket gangsti opp til uren, og konstruert en treplattform og sitteplasser for å muliggjøre minnemarkeringer og tjenester, samt tilby sitteplasser for turister og andre besøkende.[5] Ved uren ble det og installert en båndspiller med myntinnkast som spilte av historien om uren og motstandsarbeidet, men denne ble ødelagt av vandaler bare to år senere, og båndene og spilleren stjålet. I 2008 ble en kopi av båndet oppdaget ved en tilfeldighet og digitalisert. Det ble så spilt for første gang på over femten år under den årlige minnemarkeringen ved grotten.[6]
I dag er uren en populær turistattraksjonene på Halsnøy, med flere hundre besøkende hver måned om sommeren. Lokalsamfunnet bruker også stedet ofte til utendørs arrangementer, deriblant til en årlig krigsminnemarkering som holdes helgen nærmest frigjøringsdagen 8. mai.[7] I 2012 bygde lokalsamfunnet en ordentlig grusvei med parkeringsplasser opp til grotten for å tillate turistbusser og større grupper av besøkende å se grotten.[2]
Referanser
rediger- ^ «Markerte 8. mai i Radioholo». kvinnheringen.no (på norsk). Besøkt 18. januar 2014.
- ^ a b «egen til Radiohola skyt fart…». hoylandsbygd.no (på norsk). Besøkt 18. januar 2014.
- ^ Skånevikssoga, Bind 1, seksjon: "Hauge" (in Norwegian)
- ^ Christian Bjørgen (14. november 2015). «Reportasjar frå Høylandsbygd (VHS)». Besøkt 19. oktober 2024.
- ^ «Frigjeringsdagen 8. mai». hoylandsbygd.no (på norsk). Besøkt 18. januar 2014.
- ^ «Radioholedag!». hoylandsbygd.no (på norsk). Besøkt 18. januar 2014.
- ^ «Mai-moro i Høylandsbygd». hoylandsbygd.no (på norsk). Besøkt 18. januar 2014. - «Flott markering av radioholedagen». hoylandsbygd.no (på norsk). Besøkt 18. januar 2014.
Ekstern lenker
rediger