Persea borbonia er et eviggrønt tre i laurbærfamilien som vokser på kystslettene i sørøstlige USA.

Persea borbonia
Nomenklatur
Persea borbonia
(L.) Spreng.
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppemagnolider
Ordenlaurbærordenen
Familielaurbærfamilien
SlektPersea
Økologi
Habitat: kanten av sumper
Utbredelse:

Det blir opptil 25 m høyt, og alle deler av planten dufter. Bladene er ovale til elliptiske, 6–16 cm lange og 2–5 cm brede. Bladundersiden er lys og hårete, og oversiden er skinnende grønn. Frukten er en steinfrukt som er 10 mm i diameter.[1]

Persea borbonia vokser på kanten av sumper. Her finnes den sammen med trær som Nyssa biflora, Magnolia virginiana, rødlønn, sumptre, Gordonia lasianthus, ambratre, vasseik, tulipantre, oksemagnolia, Sabal palmetto, sumpfuru, virakfuru, sumpsypress (både var. distichum og var. imbricarium) og atlantersypress. I busksjiktet finnes blant annet Cliftonia monophylla, kristtorn, Lyonia lucida og Morella. Utbredelsen omfatter kystslettene fra sørlige Delaware sørover til Florida og vestover til Texas. Arten finnes også på Bahamas.[2]

I 2003 begynte Persea borbonia-trærne på Hilton Head Island i Sør-Carolina å visne, og året etter var 75–80 % av slike trær på øya døde. Årsaken viste seg å være soppen Raffaelea lauricola som spres av ambrosiabillen Xyleborus glabratus. Billen hører hjemme i tropisk og subtropisk Asia og ble først oppdaget i USA i 2002. Sykdommen spredte seg raskt, og i 2017 antok man at 300 millioner trær var døde, omtrent en tredjedel av den opprinnelige bestanden. Andre arter i laurbærfamilien blir også angrepet, blant annet avokado og den truede Lindera melissifolia.[3][4]

Referanser

rediger
  1. ^ «Persea borbonia». Flora of North America. Besøkt 17. mai 2017. 
  2. ^ R.H. Brendemuehl. «Redbay». Silvics of North America. Besøkt 17. mai 2017. 
  3. ^ F.H. Koch og W.D. Smith (2011). «Emerging forest pest threat: redbay ambrosia beetle and laurel wilt». I B.L. Conkling. Forest Health Monitoring: 2007 National Technical Report. Asheville i Nord-Carolina: U.S. Department of Agriculture Forest Service, Southern Research Station. s. 117–142. 
  4. ^ M.A. Hughes m.fl. (2017). «No rest for the laurels: symbiotic invaders cause unprecedented damage to southern USA forests» (PDF). Biological Invasions. 19 (7): 2143–2157. ISSN 1573-1464. doi:10.1007/s10530-017-1427-z. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata