Per Waaler
Per Waaler (1917–2014) var en norsk flyger og revisor.
| Per Waaler | |||
|---|---|---|---|
 Per Waaler i Little Norway i 1940 eller -41 | |||
| Født | 24. okt. 1917 Oslo | ||
| Død | 4. juni 2014 (96 år) | ||
| Beskjeftigelse | Militær flyger, revisor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Royal Victorian Order Krigsmedaljen Deltagermedaljen Haakon VIIs 70-årsmedalje | ||
| Våpenart | Hærens flyvåpen | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Barndom og oppvekst
redigerWaaler ble født i Oslo, men tilbragte de første år av sitt liv i Møre og Romsdal før familien flyttet til Stabekk da han var fem år gammel. Han tok examen artium ved Akers gymasium i 1936 før han begynte på studier i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han ble elev ved Hærens flygeskole på Kjeller og fikk flygervingen i 1938.
9. april
redigerVed det tyske angrepet var Waaler stasjonert ved Jagevingen på Fornebu. Vingen, oppsatt med ni Gloster Gladiator, hvorav to ikke var operative grunnet vedlikehold, hadde i tre uker drevet avskjæring av tyske fly som krenket nøytraliteten.[1] Litt før klokken 7 om morgenen 9. april var Waaler en av syv flygere som tok av fra Fornebu for å patruljere luftrommet rundt Drøbak. Det hadde kommet en melding fra en observasjonspost i Gøteborg om at åtte tyske fly hadde passert der med kurs mot Oslo.[2] Litt etter halv åtte oppdaget de tyske fly, og Waaler la seg etter et Heinkel He 111 bombefly. Etter å ha avfyrt flere skudd mot det tyske flyet, begynte det «å skjene ned mot sjøen»[3] uten at han turte å følge etter for å bekrefte nedskytningen, ettersom luftrommet begynte å bli tett av tyske fly.[2]
Den 19. april ble han den siste fra Jagevingen som fløy en Gladiator, da han fikk ordre fra Jagevingens sjef, kaptein Erling Munthe-Dahl, om å reise til Lillehammer for å hente et etterlatt fly der og fly det til Vangsmjøsa. Derfra fikk han to dager seinere ordre av Ole Reistad ved Speidevingen om å fly til Gardermoen for å undersøke om denne flyplassen var tatt i bruk av tyske styrker. På dette oppdraget fikk 423 motortrøbbel, men Waaler klarte å ta seg tilbake til Vangsmjøsa med et kraftig skadet fly. Etter dette fulgte Waaler Speidevingens mannskaper nordover til Alapmoen og videre til Storbritannia.[4].
13. mai var Waaler en av 18 flygere som ble beordret til Storbritannia for å få utdanning og hente fly tilbake til Norge i kampen mot tyskerne. Avreisen skulle gå med det polske troppeskipet Chobry. Men skipet ble bombet av tyske fly, og flere ombord ble drept. Noen dager senere, 18. mai, kom de seg avgårde med søsterskipet Batory.[5]
Etter kapitulasjonen
redigerFra Storbritannia kom Waaler til Canada og Flyvåpnenes Treningsleir i Toronto, der han var instruktør. Allerede før skolen var offisielt åpnet, var Waaler og en elev 24. oktober 1940 involvert i en flyulykke med en Tiger Moth. Eleven ble varig invalidisert, mens Waaler fikk et lengre sykehusopphold.[6] På høsten 1942 var han tilknyttet Ferry Command, og fløy Boston bombefly over Atlanteren fra fabrikken i USA til skvadroner i Storbritannia. I 1943 ble han beordret til 76 Squadron RAF. Der ble han skutt ned på sitt første tokt, og satt resten av krigen i den tyske fangeleiren Stalag Luft III.[7] I krigens sluttfase ble fangeleirene flyttet etterhvert som de allierte styrkene nærmet seg. Forflytningene foregikk med tog eller til fots. I forbindelse med en slik utmarsj ble Waaler og de andre fangene frigjort av britenes Andre armé en dag i begynnelsen av mai 1945. Fangene ble fraktet til den nærliggende flyplassen ved Diepholz, hvorfra de ble fløyet til Storbritannia.[8]
Etter krigen
redigerEtter krigen fullførte Waaler sin utdanning og ble statsautorisert revisor. Han var også fortsatt tilknyttet Luftforsvaret og tjenestegjorde ved hoffets adjutantstab, som adjutant for kronprins Olav.[9]
Utmerkelser
redigerWaaler ble tildelt de norske utmerkelsene Krigsmedaljen, Deltakermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Han var også løytnant av Victoriaordenenen, og var tildelt 1939–1945 Star.[10]
Utmerkelser
|
Referanser
rediger- ^ Tvedte, s. 302
- ^ a b Tvedte, s. 303
- ^ Sitat Waaler, Tvedte s. 303
- ^ Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945. Gyldendal, 1973, s. 297
- ^ Henriksen II, s. 20-21
- ^ Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945, s. 203
- ^ Nordmenn i fangenskap 1940-1945, s. 667
- ^ Luftforsvarets historie, bind to, s. 663
- ^ Aftenposten, notiser 2. februar 1950 til 5. juli 1955
- ^ Studentene fra 1936, s. 592
Kilder
rediger- Luftforsvarets historie bind to – Fem år i utlegd (Henriksen, Vera. Aschehoug, 1996) ISBN 82-03-22070-3
- Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1944 (Meyer, Fredrik. Gyldendal, 1973) ISBN 82-05-05608-0
- Flyvningen: det moderne eventyr. (Tvedte, Jon. 1958)
- Fornebu 9. april. (Guhnfeldt, Cato. 1990) ISBN 82-992194-1-8