Per Gram
Peder "Per" Gram (1910–1984) var en norsk advokat som gjorde betydelige bidrag innen sjørett, særlig som administrerende direktør for Nordisk Defence Club.
| Per Gram | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. sep. 1910 | ||
| Død | 12. mars 1984 (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Advokat | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Johanne Dybwad[1] | ||
| Far | Harald Mathias Gram | ||
| Mor | Irma Ingertha Gram | ||
| Barn | Kari Garmann | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Personlig liv
redigerGram var sønn av legen Harald Mathias "Mads" Gram (1875–1929) og kunsthistoriker Irma Ingertha Schram (1873–1945).[2] På farssiden var han en tremenning av Gregers Gram, nevø av Johan Fredrik Gram, barnebarn av Jens Gram, grandnevø av Andrea Gram, oldebarn av P. A. Munch og tippoldebarn av Jens Jensen Gram.[3][4]
I 1939 giftet han seg med alpinisten Johanne "Hannemor" Dybwad (1918–2011), datter av advokat Nils Juell Dybwad og barnebarn av skuespillerinnen Johanne Dybwad.[2][5] Deres datter Kari Garmann ble politiker.[6]
Karriere
redigerGram fullførte sin videregående utdanning i 1928 og Oslo Handelsgymnas i 1929, før han ble uteksaminert med cand.jur.-graden fra Kongelige Fredriks Universitet i 1934. Han arbeidet som junioradvokat i Oslo fra 1935 til 1936, som juridisk assistent i London fra 1936 til 1939, og ble deretter sekretær i Nordisk Defence Club fra 1939. Under den tyske okkupasjonen av Norge flyktet han til Sverige og var sekretær ved den norske legasjonen i Stockholms administrasjonskontor fra 1943 til 1944, før han arbeidet ved Nortraships filialkontor fra 1945. Han ble dekorert med Forsvarsmedaljen 1940–1945 for sine krigsinnsats.[2]
Gram spesialiserte seg i sjørett og fraktrett. Han utga de faglige bøkene Fraktavtaler og deres tolkning i 1948 og Sjølovene på engelsk i 1950. I 1953 og 1963 publiserte han registre over nyere nordiske dommer innen sjørett. Den første utgaven dekket perioden 1940–1951, den andre perioden 1952–1961. Han var foreleser ved Oslo Shippingskole fra 1947 til 1950 og sensor for juristkandidater ved Universitetet i Oslo fra 1950. Videre var han medlem av statens sjørettskommisjon fra 1957 til 1981.[2]
Fra 1949 praktiserte han som advokat med adgang til å håndtere saker for Høyesterett. Han var også sekretær i Norsk Sjørettsforening fra 1948 til 1963, og deretter styremedlem i Skandinavisk Institutt for Sjørett. Hans hovedarbeid var imidlertid fortsatt som sekretær i Nordisk Defence Club, hvor han ble forfremmet til assisterende direktør i 1958 og administrerende direktør i 1960.[2][7] Han trakk seg tilbake i 1978, men fortsatte som konsulent og partner siden 1979 i advokatfirmaet Gram, Hambro & Garman.[8]
Gram ble utnevnt til ridder, første klasse av St. Olavs Orden, og kommandør av Vasaordenen.[9]
Referanser
rediger- ^ runeberg.org, besøkt 7. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Steenstrup, Bjørn, red. (1973). «Gram, Peder». Hvem er hvem? (på norsk). Oslo: Aschehoug. s. 184.
- ^ Bratberg, Terje. «Gram – slekt etter Mads Nielsen Gram». Store norske leksikon (på norsk).
- ^ Hammer, S. C. (1929). «Gram, Jens». I Bull, Edvard; Jansen, Einar. Norsk biografisk leksikon (på norsk). 4 (1st utg.). Oslo: Aschehoug. s. 543.
- ^ Johanne Dybwad's profile at Sports Reference.com
- ^ «Kari Garmann». Stortinget.no.
- ^ Munthe, Fredrik (11. september 1970). «Høyesterettsadvokat Per Gram 60 år». Aftenposten (på norsk). s. 10.
- ^ «70 år». Aftenposten (på norsk). 11. september 1980. s. 10.
- ^ a b Brækhus, Sjur (20. mars 1984). «Per Gram». Aftenposten (på norsk). s. 14.
- ^ «Cemeteries in Norway». DIS-Norge. Besøkt 21. juni 2012.