Paul Friedrich Häfliger (1886–1950) var medlem av ledelsen i I.G. Farben og ble dømt som krigsforbryter.

Paul Häfliger
Født19. nov. 1886Rediger på Wikidata
Steffisburg
Død15. nov. 1950Rediger på Wikidata (63 år)
Mühlheim am Main
NasjonalitetTyskland
Sveits

Liv og virke

rediger

Etter å ha fullført skolegangen i Bern, studerte Häfliger, sønn av den bolivianske generalkonsulen Johann Friedrich Häfliger, ved École de commerce supérieure i Neuchâtel fra 1903 til 1905. Etter å ha arbeidet i flere handelsbedrifter, ble han salgskorrespondent ved kjemiselskapet Griesheim-Elektron, hvor han i 1924 oppnådde stillingen som assisterende fabrikksjef i Griesheim. Under første verdenskrig ledet han fra 1915 Krigssyreskommisjonen i Berlin.[1]

Da den kjemiske fabrikken Griesheim-Elektron i 1925 ble en del av I.G. Farbenindustrie AG, overtok han salgsansvaret for tungkjemikalier. Fra 1926 var han visepresident og fra 1938 ordinær styremedlem i I.G. Farben, hvor han også satt i det kommersielle og kjemiske utvalget.[1] Samtidig ble han utnevnt til æreskonsul i Frankfurt av den sveitsiske regjeringen den 1. februar 1934. Han trakk seg fra stillingen den 30. april 1938.[2]

Häfliger, som hadde vært gift med Ria Jende siden 1928 og var far til tre barn, ble tysk statsborger i 1941. Han ble tildelt Krigsfortjenstkors (1939) 1. klasse i 1942. Etter krigens slutt ble han i 1945 og 1947 arrestert av den amerikanske hæren og ble under Nürnbergprosessene anklaget i I.G. Farben-saken sammen med 22 andre tiltalte. Den 30. juli 1948 ble han dømt til to års fengsel for "plyndring og ran" i Norge. I dommen ble det uttalt:


«Häfliger var […] på en straffbar måte involvert i planene om utplyndring av Norge […] Vi er overbevist om at Häfliger, på grunn av sitt omfattende engasjement i denne saken, visste at Norsk Hydro ble tvunget til å delta i dette prosjektet mot sin vilje og uten eiernes samtykke, et prosjekt som innebar bruk av deres fabrikker til fordel for fiendtlig opprustning under en militær okkupasjon.»[1]

Litteratur

rediger
  • Jens Ulrich Heine: Mind & Fate: The men of IG Farbenindustrie AG (1925–1945) i 161 korte biografier. Verlag Chemie, Weinheim 1990, ISBN 3527281444 .
  • Dokumente von und über Häfliger, Paul databasen

Nettlenker

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Aus der Urteilsverkündung im I.G.-Farben-Prozess Zitiert bei: Wollheim Memorial aus Das Urteil im I.G.-Farben-Prozess. Der vollständige Wortlaut. , Offenbach am Main, Bollwerk 1948, S. 100f.
  2. ^ Mal:Dodis