Pascal (enhet)

Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk. Symbolet for pascal er Pa. Det tilsvarer en newton per kvadratmeter (N / m²).

Manometer som viser relativt trykk i kilopascal (kPa) og psi.

Enheten er oppkalt etter Blaise Pascal, en fransk matematiker, fysiker og filosof.

Siden 1 Pa er et lite trykk så bruker man ofte heller:

• hektopascal (hPa), 1 hPa = 100 Pa = 1 millibar, brukes særlig innen meteorologi
• kilopascal (kPa), 1 kPa = 1000 Pa
• megapascal (MPa), 1 MPa = 1 000 000 Pa, brukes særlig for å angi elastisitetsmodul, fasthet og spenning i materialer. I denne sammenhengen brukes ofte forholdet 1 MPa = 1 N / mm²

Pascal er også måleenheten for lydtrykk i akustikken. Her beskriver lydtrykket hurtige endringer i det absolutte, statiske, lufttrykket. Disse hurtige endringene danner lyd. Betraktningen er også gyldig i andre gasser og i væsker.

Eksempler på forskjellige verdier (tilnærmet)

0,3 Pa	Atmosfærisk trykk på Pluto (tall fra 1988; grovt)
600 Pa	Atmosfærisk trykk på Mars
101 kPa	Atmosfærisk trykk ved havnivå
110 kPa	Trykket på 1 m dyp under vann
10 MPa	Høyttrykkspylere tvinger ut vann ved dette trykket
100 MPa	Trykket på bunnen av Marianergropen, ca. 11 km under havoverflaten
10 GPa	Diamanter dannes
100 GPa	Teoretisk strekkfasthet til karbonnanorør (CNT)

1MPa = 1N/mm²

Sammenligning med andre trykkenheter

1 bar	100 000 Pa	(eksakt)
1 millibar	100 Pa	(eksakt)
1 atmosfære	101 325 Pa	(eksakt)
1 mm Hg*	133 Pa	(cirka)
1 tomme Hg*	3 386 Pa	(cirka)

*avrundet
Det er nyttig å vite at: 1 hPa = 1 millibar
f.eks. er standard atmosfæretrykk 1013,25 hPa = 1013,25 mbar.

Praktisk bruk av pascal vs. bar

Innen teknikkområder som pneumatikk og hydraulikk er måleenheter for trykk en sentral del i terminologien. Nesten uten unntak brukes måleenheten bar i praksis, og det er en hensiktsmessig og godt innarbeidd trykkangivelse i nesten alle sammenhenger.

Det finnes imidlertid mange gode grunner til å gå over til å standardisere på bruk av MPa (ekvalient med N/mm²). En av grunnene er å enklere kunne sammenholde spenninger, strekk og trykk i metalliske materialer, og trykk i væsker og gasser. Ved tekniske beregninger slipper man dermed å holde rede på dekadiske omregningfaktorer.

Årsaken til at bar i sin tid fikk feste seg som trykkenhet var at den tallmessig var svært lik den gamle tekniske enheten kilopond per kvadratcentimeter (kp/cm²).

Andre bruksområder

I bildekk har det blitt vanlig å måle lufttrykket i kilopascal (kPa), mens på eldre bildekk måles lufttrykket vanligvis enten i bar eller pund per kvadrattomme (psi).

Eksterne lenker

• Conversion Calculator for Units of PRESSURE & STRESS

Konverteringstabell for vanlige trykkenheter

	Pascal	Bar	Teknisk atmosfære	Standardatmosfære	Torr	Pund per kvadrattomme
	Pa	bar	at	atm	Torr	psi
1 Pa	≡ 1 N/m2	10−5	1,0197×10−5	9,8692×10−6	7,5006×10−3	145,04×10−6
1 bar	105	≡ 106 dyn/cm2	1,0197	0,98692	750,06	14,5037744
1 at	0,980665 ×105	0,980665	≡ 1 kp/cm2	0,96784	735,56	14,223
1 atm	1,01325 ×105	1,01325	1,0332	≡ p0	760	14,696
1 Torr	133,322	1,3332×10−3	1,3595×10−3	1,3158×10−3	= 1/760 atm ≈ 1 mmHg	19,337×10−3
1 psi	6,895×103	68,948×10−3	70,307×10−3	68,046×10−3	51,715	≡ 1 lbF/in2