Wikipedia

Operation Judgment (1945)

Operasjon Judgement var en operasjon utført av Home Fleet i den britiske Royal Navy i Nord-Norge den 4. mai 1945, mot slutten av andre verdenskrig. En styrke bestående av 44 fly fra Fleet Air Arm angrep en ubåtbase 8 km sør for byen og havnen Harstad. Angrepet var rettet mot fartøy i naturhavnen ved Kilbotn. Det varte i syv minutter og resulterte i at to skip og en ubåt ble senket. Ingen nordmenn i landsbyen Kilbotn ble drept eller skadet under eller etter angrepet. Operasjon Judgement var det siste luftangrepet i krigen i Europa.

Bakgrunn

rediger

Fra 1939 til 1945 var den tyske krigsinnsatsen sterkt avhengig av ubåten som et strategisk våpen. Fra baser i Nord-Norge seilte ubåter mot de allierte konvoiene på vei til russiske havner i Nordishavet. Høsten 1944, da tyske styrker trakk seg tilbake fra det ytterste nord, ble ubåtbasen ved Hammerfest flyttet sørover til Kilbotn.[1]

Basen bestod av depot-skipet Black Watch på 5 100 tonn, en tidligere passasjerferge for Nordsjøen, støttet av en norsk krysser omgjort av tyskerne til et flak-skip, to lektere utstyrt med luftvernkanoner og flere kanonstillinger på land rundt havnen.[2] Flere andre skip ble brukt til å frakte forsyninger og ammunisjon til basen i Kilbotn, inkludert det norske lasteskipet Senja på 970 tonn. Angrepet ødela Black Watch, Senja og også U-711, som lå fortøyd ved siden av Black Watch. To britiske fly med fire besetningsmedlemmer gikk tapt, og anslagsvis 150 tyske personell ble enten såret eller drept.

Angrepet

rediger

Angrepet ble utført av First Cruiser Squadron under kommando av viseadmiral Rhoderick McGrigor, nestkommanderende for Home Fleet, om bord på hans flaggskip HMS Norfolk. Styrken inkluderte krysseren Diadem, tre eskortefartøyer, åtte destroyere og andre fartøyer. Flyene var fordelt på tre Naval Air Squadrons, og 846 Squadron i HMS Trumpeter bidro med åtte Avenger torpedo-bombefly og fire Wildcat jagerfly, 853 Squadron i HMS Queen bidro med åtte Avenger og fire Wildcat, og 882 Squadron i HMS Searcher bidro med tjue Wildcat. Styrken seilte fra Scapa Flow 1. mai.[3]

Styrken var klar over forsvarets styrke i Kilbotn og tilstedeværelsen av en tysk jagerflybase ved Bardufoss, 80 km østover. Fire Wildcat ble tildelt oppgaven å gi beskyttelse mot tyske jagerfly, mens de fleste av de andre Wildcat-flyene skulle ankomme Kilbotn ved operasjonens start for å angripe kanonstillingene på land og i havnen. Åtte av Wildcat-flyene var bevæpnet med en bombe på 110 kg for å angripe flak-skipet Thetis (tidligere HNoMS Harald Haarfagre). Deretter skulle Avenger-flyene ankomme, hver bevæpnet med fire bomber på 230 kg, og utføre glidebombeløp i rask rekkefølge, hvor 846 Squadron angrep Black Watch og 853 angrep Senja.[4] Bombene ble sluppet fra en høyde på 610 meter etter en glideflyvning fra 1 800–2 400 meter.[5]

De tyske tidligvarslingssystemene på øyene – radar, kanonstillinger og observasjonsposter – kunne ikke unngå å oppdage og identifisere flyene som passerte over, men ved en stor tilfeldighet for angriperne unnlot stabene ved Harstad å sende ut en advarsel. Flystyrken, under kommando av Lt. Cdr. C.L.F. Webb RN, ankom fra vest over Kilbotn klokken 17:00 på en solfylt ettermiddag og oppnådde nesten fullstendig overraskelse. I det innledende angrepet ble en Wildcat fra 882 Squadron truffet og styrtet i vannet med tap av piloten. Flere fly fikk flakskader i løpet av de neste minuttene, men angrepet gikk etter planen. En Avenger fra 846 Squadron måtte nødlande med tap av mannskapet.[6]

I Kilbotn, 1,6 km fra hovedmålet Black Watch, falt en bombe nær noen hus etter en feil i utskytingsmekanismen til en av Avenger-flyene. Med sin tidsinnstilte tennsats eksploderte den etter å ha truffet myk grunn, som absorberte de fleste splintene. To hus fikk vinduer blåst ut og noe skadet treverk.

De gjenværende 42 flyene returnerte til sine moderskip. Ombord på U-711 overlevde havnebesetningen på åtte, inkludert kapteinen Hans-Günther Lange, ved å flytte ubåten bort fra de angripne fartøyene. Ubåten ble skadet og sank noen timer senere, men de åtte mennene ble plukket opp. Lange ble intervjuet i 2008, 92 år gammel, for en bok utgitt i Norge som også inneholder informasjon fra norske og britiske øyenvitner.[7] En oppsummering av operasjonen er også gitt på en norsk nettside for dykkere, og bakgrunnsinformasjon finnes i Commander-in-Chief Home Fleets krigsdagbok for 1945.[8][9]

Etterspill

rediger

First Cruiser Squadron seilte sørover for å gi luftdekning for Operasjon Cleaver, passasjen av skip i Skagerrak, og ankom tilbake til Scapa Flow 10. mai. Angrepet på Kilbotn var en av de siste handlingene i den allierte kampanjen mot ubåttrusselen. Kaptein Lange rapporterte i 2008 at Tysklands leder Dönitz hadde beordret umiddelbar opphør av alle ubåtangrep på allierte skip som en del av overgivelsen av sjøstyrkene 4./5. mai. Lange uttalte at denne ordren ble mottatt ombord på U-711 tidlig på ettermiddagen, og derfor trodde mannskapet at krigen deres var over før angrepet fra Fleet Air Arm ankom. Til tross for dette fortsatte ubåtoperasjoner og allierte mottiltak frem til den endelige tyske overgivelsen 8. mai. Den siste ubåten som ble ødelagt, og de siste allierte skipene som ble senket, skjedde i aksjonene 7./8. mai 1945.

Av de fire britiske flymannskapene som ble tapt under Operasjon Judgement, er Lt. Hugh Morrison fra Wairarapa, New Zealand, Senior Pilot for 882 Squadron, gravlagt på Narvik nye kirkegård.[trenger referanse] De tre andre ble gravlagt av tyskerne, med bistand fra en norsk prest og lokale nordmenn, på Sandtorg kirkegård i den nærliggende landsbyen Sørvik. Bilder av området, noen flydeler og bilder av gravene til Lt. Francis Gahan, Sub-Lt. Alasdair Elder og L/A Peter Mansfield fra 846 Squadron kan sees på nettet.[10]

Dekorasjoner til personell som deltok i Operasjon Judgement ble tildelt i King's Birthday Honours den 14. juni og oppført i London Gazette[11]. Kommandanten på Trumpeter, Capt. K. S. Colquhoun RN, ble tildelt Distinguished Service Order.[12][13]

Detaljer om vrakene av Black Watch og U-711 er tilgjengelige på nettet.[14][15]

I juni 2013 satte innbyggere fra Kilbotn og Harstad opp en tavle på åssiden ved Barnvika, så nært som mulig til Black Watch sin ankringsplass, med detaljer om operasjonen. Dette ble beskrevet i avisen Harstad Tidende.[16]

Referanser

rediger
  1. ^ Harald Isachsen (2009), Operation Judgement: Angrepet på <<Black Watch>>, Kilbotn 4 Mai 1945, ISBN 978-82-998024-2-0
  2. ^ Black Watch. Warsailors.com. Retrieved on 2011-05-27.
  3. ^ CinCHF War Diary 1945. Naval-history.net. Retrieved on 2011-05-27.
  4. ^ Glide bombing. Eugeneleeslover.com. Retrieved on 2011-05-27.
  5. ^ Glide bombing. Eugeneleeslover.com. Retrieved on 2011-05-27.
  6. ^ Harald Isachsen (2009), Operation Judgement: Angrepet på <<Black Watch>>, Kilbotn 4 Mai 1945, ISBN 978-82-998024-2-0
  7. ^ Harald Isachsen (2009), Operation Judgement: Angrepet på <<Black Watch>>, Kilbotn 4 Mai 1945, ISBN 978-82-998024-2-0
  8. ^ Black Watch 3. Vrakdykking.com. Retrieved on 2011-05-27.
  9. ^ CinCHF War Diary 1945. Naval-history.net. Retrieved on 2011-05-27.
  10. ^ Kilbotn Avenger Arkivert 21. februar 2019 hos Wayback Machine.. Ktsorens.tihlde.org. Retrieved on 2011-05-27.
  11. ^ London Gazette, Aug. 3, 1945, p. 4022. London-gazette.co.uk (1945-08-03). Retrieved on 2011-05-27.
  12. ^ Trumpeter. Royalnavyresearcharchive.org.uk. Retrieved on 2011-05-27.
  13. ^ Birthday Honours June 14. Flightglobal.com. Retrieved on 2011-05-27.
  14. ^ Black Watch. Wrecksite.eu (2009-10-22). Retrieved on 2011-05-27.
  15. ^ U-711. Wrecksite.eu. Retrieved on 2011-05-27.
  16. ^ «Tavle om Black Watch (in Norwegian)». Arkivert fra originalen 4. februar 2017. Besøkt 11. august 2024. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Operation_Judgment_(1945)&oldid=24818831»