Norsk Tindeklub

Norsk forening

Norsk Tindeklub er en norsk klubb for fjell- og ekspedisjonsklatrere, etablert i 1908 av blant andre Kristian Tandberg, Henning H. Tønsberg, Eilert Sundt, Kristian Lous, Ferdinand Schjelderup og Carl Wilhelm Rubenson. Den var da den tredje klubben av denne typen internasjonalt, og den eneste i Norge inntil Tindegruppa i NTHI ble etablert (1959).

Norsk Tindeklub
Offisielt navnNorsk Tindeklub
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer890536492
Stiftet10. april 1908
LandNorge
MedlemskapUnion internationale des associations d'alpinisme (1965–)
Antall medlemmercirka 650[1] (2015)
Nettstednb)

I motsetning til Den Norske Turistforening er Tindeklubben en lukket klubb med krav om bestigningliste og anbefaling. Etter hvert er det satt i gang et aktivt arbeid for å fremme sikkerhet og etikk i klatresporten, dessuten har klubben vært en viktig bidragsyter til diverse ekspedisjoner. Klubben er også aktiv i geografisk fredningsarbeid (bl.a. Innerdalen 1973), og den var med på å stifte Norsk Fjellmuseum (Lom 1991).

Klubben eier Skagadalshytta (1938), Vengedalshytta og Giklingdalshytta, og har utgitt åtte bøker om norsk klatring, «Norsk Fjellsport»: 1914, 1933, 1948, 1958, 1968, 1983, 1998 og 2008 (jubileumsutgave), i tillegg til diverse klatreførere.

I de siste tiårene av 1800-tallet hadde William Cecil Slingsby og andre erfarne britiske klatrere satt Norge på kartet som klatredestinasjon. Etableringen av Norsk Tindeklub var resultat av at en ny generasjon av unge norske klatrere kom til rundt århundreskiftet:

Da George Paus og Eilert Sundt, henholdsvis 16 og 18 år gamle, innfant seg på Turtagrø i 1899, markerte det opptakten til en ny æra for norsk tindesport. [...] De nærmeste årene troppet adskillige unge fjellsportsentusiaster opp på Turtagrø – generasjonen som skulle danne grunnstammen i de kommende tiårenes klatremiljø, og som stiftet Norsk Tindeklub

Jan Aaasgaard, Jotunheimen: gjennom historien[2]

Ledere

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ "Norsk Tindeklub"; forfatternavn: Rolf Bryhn; utgivelsesdato: 18. juni 2024; besøksdato: 3. september 2024.
  2. ^ Jan Aaasgaard (2016). Jotunheimen: gjennom historien. Dreyer. s. 156–157. ISBN 9788282651417. 

Eksterne lenker

rediger