Nahuatl

Nahuatl (IPA: ['naː.watɬ]), også kalt aztekisk eller meksikansk, er et språk, eller en gruppe uto-aztekiske språk, som snakkes av i overkant av 1,5 millioner mennesker i Mexico. På spansk staves det náhuatl, mens det i noen rettskrivningsnormer for nahuatl staves nawatl. I den meksikanske «loven om språklige rettigheter» regnes nahuatl som et «nasjonalspråk» med samme «verdi» som spansk og Mexicos øvrige indianske språk.

Nahuatl
Nawatlahtolli
Brukt i		Mexico, El Salvador
Antall brukere		1 925 620 (2015)
Lingvistisk klassifikasjon		Uto-aztekisk Aztekisk Nahuatl
Skriftsystem		det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i		Nasjonalspråk i Mexico
Normert av		Instituto Nacional de Lenguas Indígenas
Språkkoder
ISO 639-2		nah
Glottolog		azte1234
Wikipedia på nahuatl Nahuatl på Wiktionary

Nahuatl har blitt snakket i det sentrale Mexico i alle fall siden 600-tallet e.Kr. Aztekerne snakket en variant av språket som nå er kjent som klassisk nahuatl. Nahuatl var hovedspråket i det aztekiske riket fra 1200-tallet fram til dets fall 13. august 1521. Europeiske misjonærer brukte språket i flere år etter for å kommunisere med de innfødte innbyggerne, og tok det også med seg til områder hvor det opprinnelig ikke ble snakket nahuatl. Da det latinske alfabetet ble innført, ble nahuatl også et litterært språk, og det ble skrevet et stort antall krøniker, poetiske verker, administrative dokumenter og grammatikker på nahuatl på 1500- og 1600-tallet. Nahuatl er i dag det nest mest brukte språket i Mexico etter spansk.

Nahuatl har en kompleks morfologi, og regnes som et polysyntetisk og agglutinerende språk. Språket er en del av det mesoamerikanske språkområdet, og har blitt påvirket av andre mesoamerikanske språk gjennom flere hundre år. En rekke ord fra nahuatl har blitt tatt opp i spansk og deretter lånt inn til hundrevis av andre språk. Av ord i den norske ordboken stammer blant annet «tomat», «sjokolade», «avokado» og «kakao» fra nahuatl.

Historie

Den førkolombiske perioden

Undersøkelser av arkeologiske, etnohistoriske og lingvistiske data tyder på at tidlige nahuiske språk bevegde seg inn til det sentrale Mexico fra ørkenområdene nord i landet i form av folkevandringer, sannsynligvis i flere bølger. Før de nådde fram til det sentralmeksikanske platået, oppholdt disse tidlige prenahuiske gruppene seg sannsynligvis en periode i kontakt med talere av de coracholiske språka (cora og huichol) i det nordvestlige Mexico. Tidligere har forskerne antatt at innbyggerne i Teotihuacán, en kultur som blomstret ca. 100–500 e.Kr., var nahuatltalere, og nylig publisert forskning tyder på at dette kan ha noe for seg. Ifølge den gjeldende forståelsen vår av nahuatls forhistorie, ankom imidlertid protonahuatltalere den mesoamerikanske regionen en gang rundt 500 e.Kr., altså på slutten av Teotihuacáns periode. I Mesoamerika kom nahuaene i kontakt med talere av mayiske, otomangueanske og mixe-zoqueanske språk som hadde levd sammen i flere tusen år, og som sammen dannet det mesoamerikanske språkområdet. De tidlige nomadiske nahuaene tok til seg mye av den mesoamerikanske kulturen, noe som gjorde at protonahuatl utviklet trekk som lignet de andre mesoamerikanske språkene. Disse trekkene, som er felles for alle variantene av nahuatl, men som ikke fins i andre uto-aztekiske språk utenfor Mesoamerika, dateres til å stamme fra denne perioden. Eksempler på slike trekk er importord eller lånord, bruken av relasjonelle substantiv og en type possessivkonstruksjon som er typisk for mesoamerikanske språk.

Den første gruppen som skilte seg fra hovedgruppen av protonahuatltalere var pochutekerne, som slo seg ned langs stillehavskysten i Oaxaca, kanskje så tidlig som 400 f.Kr., og disse kom derfor til Mesoamerika noen hundre år før de andre nahuaene. Man tror at de første folkevandringene førte til utviklingen av dagens perifere dialekter, hvorav noen er relativt konservative og ikke viser tegn til stor påvirkning fra de sentrale dialektene. Noen nahuiske grupper dro sørover langs den sentralamerikanske istmusen, så langt ned som til El Salvador og Panama. Disse ble forfedrene til talerne av pipil-dialekten. I det sjuende århundret tok nahuaene makten i det sentrale Mexico, hvor de også inntok områder som tidligere var okkupert av talere av oto-mangueanske, totonakiske og huastekiske språk. Den toltekiske kulturen i Tula, som dominerte i det sentrale Mexico rundt det tiende århundret, antar man snakket nahuatl, og trekk fra de sentrale dialektene spredte seg med de epi-toltekiske folkevandringene.

På 1000-tallet dominerte nahuatltalere i Mexicodalen og i flere andre områder, med viktige sentre i blant annet Azcapotzalco, Colhuacan og Cholula. Stadige folkevandringer av nahuaer fra nord fortsatte helt til den postklassiske perioden. I en av de siste av disse folkevandringene til Mexicodalen slo gruppen seg ned på en øy i Texcocosjøen, og begynte å legge under seg de nærliggende folkegruppene. Denne gruppen var mexica, som i løpet av de neste tre århundrene grunnla et rike med hovedsete i Tenochtitlan. Deres politiske og lingvistiske innflytelse nådde helt til Mellom-Amerika, og det er godt dokumentert at hos flere ikke-nahuiske etniske grupper, blant annet k'iche'-mayaene, ble nahuatl et prestisjespråk som ble brukt i langdistansehandel og ble snakket av eliten i samfunnet.

Kolonitida

Da spanjolene ankom i 1519 snudde situasjonen seg for nahuatl og et nytt språk ble dominant. Fordi spanjolene allierte seg med nahuatltalere fra Tlaxcala og senere med aztekerne, fortsatte imidlertid nahuatl å spre seg i Mesoamerika i tiårene etter erobringen, da spanske ekspedisjoner med tusener av nahuiske soldater marsjerte nordover og sørover for å erobre nye territorier. Jesuittiske misjoner i det nordlige Mexico og det sørvestlige USA hadde ofte med seg tlaxcaltekiske soldater for å beskytte misjonærene. Blant annet ble et tlaxcaltekisk samfunn 14 år etter at den nordøstlige byen Saltillo ble grunnlagt i 1577, flyttet til en nærliggende landsby, San Esteban de la Nueva España, for å dyrke jorda. Spanske erobringer sør i Mexico hadde også ofte med seg tlaxcaltekere eller andre nahuatltalende allierte.

Side 51 i Bok IX fra Den florentinske kodeksen. Teksten er på nahuatl skrevet med latinske tegn.

Som et ledd i misjoneringen, introduserte medlemmer av flere kristne ordener (hovedsakelig fransiskanerne, dominikanerne og jesuittene) det latinske alfabetet for nahuaene, som lærte å lese og skrive både på spansk og på deres eget språk. I løpet av de første tjue åra etter spanjolenes ankomst, hadde man begynt å skrive tekster på nahuatl med latinske bokstaver. Læringsinstitusjoner ble også opprettet i denne perioden, blant annet Colegio de Santa Cruz de Tlatelolco, som ble opprettet i 1536. Der ble det gitt undervisning både i indianske og klassiske europeiske språk til både indianere og prester. Grammatikermisjonærer skrev grammatikker for indianske språk til bruk for prestene. Den første grammatikken for nahuatl, av Andrés de Olmos, ble utgitt i 1547, tre år før den første grammatikken for fransk. I 1645 hadde ytterligere fire grammatikker blitt utgitt: en av Alonso de Molina i 1571, en av Antonio del Rincón i 1595, en av Diego de Guzman i 1642 og en av Horacio Carochi i 1645. Den sistnevnte blir i dag regnet som den viktigste grammatikken for nahuatl som noen gang er skrevet.

I 1570 erklærte Filip II av Spania at nahuatl skulle bli det offisielle språket i koloniene i Ny-Spania. Dette skulle forenkle kommunikasjonen mellom spanjolene og de innfødte Dette førte til at de spanske misjonærene måtte lære nahuatl til indianere som hadde andre indianske språk som morsmål, så langt sør som i Honduras, Guatemala og El Salvador. På 1500- og 1600-tallet ble klassisk nahuatl brukt som litterært språk, og et stort tekstkorpus fra denne perioden eksisterer den dag i dag. Tekster fra denne perioden omfatter historiske tekster, krøniker, poesi, teaterstykker, kristne kanoniske verker, etnografiske beskrivelser og en stor mengde administrative dokumenter. Spanjolene godtok en stor grad av selvstyre i indianske landsbyer i denne perioden, og i mange nahuatltalende landsbyer var nahuatl i praksis det administrative språket både skriftlig og muntlig. En stor mengde litteratur på nahuatl ble skrevet i denne perioden, blant annet Den florentinske kodeksen, et tolvbinds kompendium om aztekisk kultur satt sammen av fransiskaneren Bernardino de Sahagún; Crónica Mexicayotl, en krønike om den kongelige arverekken i Tenochtitlan av Fernando Alvarado Tezozómoc; Cantares Mexicanos, en samling sanger på nahuatl; en nahuatl-spansk/spansk-nahuatl-ordbok av Alonso de Molina; og Huei tlamahuiçoltica, en beskrivelse på nahuatl av da Jomfruen av Guadalupe viste seg.

Det ble skrevet grammatikker og ordbøker for de indianske språkene i hele kolonitiden, men kvaliteten var best i begynnelsen av perioden og avtok mot slutten av 1700-tallet. Munkene fant ut at det i praksis var umulig å lære seg alle indianske språk, og begynte å konsentrere seg om nahuatl. I en periode var den lingvistiske situasjonen i Mesoamerika relativt stabil, men i 1696 forbød Karl II bruken av alle andre språk enn spansk i det hele det spanske imperiet. I 1770 utstedte han en kjennelse som gjorde slutt på nahuatl som litterært språk.

Moderne tid

Utbredelse av nahuatl i Mexico. Antall talere per delstat.

De siste århundrene har situasjonen til de indianske språkene blitt stadig mer ustabil, og antall talere av så å si alle indianske språk har sunket. Selv om det totale antallet nahuatltalere faktisk har steget de siste hundre årene, har prosentandelen av indiansk befolkning blitt marginal i Mexico. I 1895 ble nahuatl snakket av over 5 % av den meksikanske befolkningen. I 2000 hadde denne andelen falt til 1,49 %. På grunn av denne nedgangen kombinert med den store utflyttingen fra landsbygda til større byer og til USA, advarer noen lingvister om at språket kan dø ut. I dag snakkes nahuatl mest på landsbygda av fattige indianske jordbrukere.

Siden starten av 1900-tallet fram til nylig fokuserte utdanningsmyndighetene i Mexico på «hispanifisering» av de indianske samfunnene og underviste dem kun på spansk. Resultatet av dette er at det i dag ikke fins noen gruppe nahuatltalere med et generelt høyt nivå på skriftlig nahuatl, mens nivået deres på spansk også ligger mye lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Nahuatl snakkes allikevel av nærmere halvannen million mennesker, hvorav 14,9 % er enspråklige. Nahuatl som helhet er ikke umiddelbart truet, men noen av variantene står i stor fare for utryddelse, mens andre døde ut på slutten av 1900-tallet.

Nylige vedtak fra den meksikanske regjeringen har krevd etablering av tospråklige skoler hvor i alle fall en del av undervisningen skal foregå på nahuatl. Selv om det fremdeles er problemer, blant annet mangel på lesebøker på enkelte varianter av nahuatl, er man i det minste på vei mot bedre leseferdigheter på nahuatl og mer utbredt bruk av språket i skriftlig form. Ley General de Derechos Lingüísticos de los Pueblos Indígenas («Den generelle loven om de indianske folkas lingvistiske rettigheter»), som ble vedtatt 13. mars 2003, godkjenner alle indianske språk i Mexico, inkludert nahuatl, som «nasjonalspråk», og gir indianske folk rettigheten til å bruke språkene på alle områder i det offentlige og det private liv. Myndighetene sponser også kringkasting på nahuatl på CDIs radiostasjoner.

I februar 2008 startet guvernøren i Mexico by, Marcelo Ebrard, en kampanje for at alle offentlig ansatte, deriblant politikerne selv, skal lære nahuatl. Ebrard uttalte at han ville fortsette å institusjonalisere nahuatl, og at det er viktig for Mexico å huske sin historie og sin tradisjon.

Utbredelse

Nahuatltalere over fem år i de ti delstatene med flest talere (tall fra 2000). Absolutte og relative tall.

Delstat	Totalt	Prosentandel
Distrito Federal	37 450	0,44 %
Guerrero	136 681	4,44 %
Hidalgo	221 684	9,92 %
Estado de México	55 802	0,43 %
Morelos	18 656	1,20 %
Oaxaca	10 979	0,32 %
Puebla	416 968	8,21 %
San Luis Potosí	138 523	6,02 %
Tlaxcala	23 737	2,47 %
Veracruz	338 324	4,90 %
Resten av Mexico	50 132	0,10 %
Totalt:	1 448 937	1,49 %

Nahuatl snakkes først og fremst i de sentrale delene av Mexico. Delstatene Puebla og Veracruz har de største befolkningene. Her fins det et sammenhengende og forholdsvis stort område i nordlige Puebla og i de vestlige delene av sentrale Veracruz, sentrert rundt Sierra Madre Oriental-fjellene, hvor nahuatl holder stand overfor spansk språk. Sentrale delstater som Estado de México, Guerrero, Tlaxcala, Hidalgo og San Luis Potosí har også en betydelig nahuatltalende befolkning.

Det finnes også små samfunn i en del andre delstater, fra Durango i nord til Chiapas i sør. Disse samfunnene stammer til dels fra aztekernes erobringer og til dels fra det faktum at spanjolene importerte nahuatltalende fra de sentrale delene av landet til de ytterste grensene av kolonien for å passivisere og befolke avsidesliggende områder. I Mexico by fins det små samfunn i bymarka sør i distriktet som bruker nahuatl, og det bor tusenvis av nahuatltalende i byen som har flyttet inn fra landdistriktene rundt. På grunn av den store utvandringen av meksikanere til USA, finnes det i dag også enkelte mindre nahuatltalende samfunn blant annet i New York og California.

I hele Mexico snakkes nahuatl av rundt 1,54 millioner mennesker, hvorav cirka 200 000 er enspråklige. Kvinner utgjør nærmere to tredjedeler av de som kun snakker ett språk. Delstaten Guerrero har den høyeste andelen enspråklige nahuatltalere, beregnet til 24,8 % i 2000. Andelen enspråklige nahuatltalere i andre delstater ligger på rundt 5 %.

Klassifisering

Terminologien som brukes for å beskrive variantene av nahuatl er inkonsekvent. Ordet nahuatl kommer selv fra nahuatl, og stammer antakeligvis fra ordet nāwatlahtolli som betyr «klart språk». Språket ble tidligere kalt aztekisk fordi det ble snakka av aztekerne, som ikke kalte seg selv aztekere, men mexica. Språket sitt kalte de mexicacopa. I dag brukes begrepet «aztekisk» sjeldent for de moderne variantene av språket, men det brukes av og til når man beskriver språket som en undergruppe av den uto-aztekiske familien (en gruppe som også ofte kalles «nahuisk»). «Generell aztekisk» brukes av noen lingvister for å referere til både de tidligere og de moderne variantene av nahuatl (som da ekskluderer pochutekisk).

Nahuatltalerne selv refererer ofte til språket sitt som enten mexicano eller et ord som er avledet fra mācehualli, som betyr «vanlig». Et eksempel på det siste er tilfellet med nahuatl fra Tetelcingo i Morelos, hvor talerne kaller språket sitt for mösiehuali̲. Pipil-folket fra El Salvador kalte ikke språket sitt for pipil, som de fleste lingvister gjør, men nawat. Nahuaene fra Durango kaller språket sitt for mexicanero. Nahuatltalere fra Tehuantepec-eidet kaller språket for mela'tajtol («det rette språket»). Enkelte samfunn bruker nawatl eller nawat som navn på språket sitt, selv om dette ser ut til å være en nylig innovasjon. Lingvister identifiserer ofte variantene av nahuatl ved å legge til navnet fra landsbyen eller området hvor varianten snakkes (for eksempel «Nahuatl fra Acaxochitlan»).

Slektskap

Nahuatl tilhører den uto-aztekiske språkfamilien, som er en av de største og mest studerte språkfamiliene i Amerika. Nahuatl-variantene og det utdødde språket pochutekisk er de eneste medlemmene i den «aztekiske» eller «nahuiske» undergruppa av uto-aztekisk. Inndelingen av de ulike nahuiske dialektene eller språkene har vært diskusjonstema de siste femti årene.

• Uto-aztekisk 5000 år siden^*
  • Sjosjoneisk (eller nordlig uto-aztekisk)
  • Sonorisk^**
  • Aztekisk (eller nahuisk) 2000 år siden
    • Pochutekisk † Oaxaca-kysten
    • Generell aztekisk (eller nahuatl)

^*Estimat gjort ved glottokronologi
^**Noen lingvister klassifiserer fremdeles aztekisk og sonorisk sammen i en egen gruppe (kalt enten «sonorisk», «meksikansk» eller «sørlig uto-aztekisk»). Det er imidlertid stadig mer som tyder på at likhetene mellom aztekisk og sonorisk skyldes nær kontakt, og ikke at de er nærmere beslekta med hverandre enn med sjosjoneisk.

Dialekter

Utdypende artikkel: Dialekter av nahuatl. Se også: Liste over ISO-koder for varianter av nahuatl

Det finnes et stort antall varianter av nahuatl. Mange av variantene regnes ofte som egne språk, og har blant annet fått sine egne ISO-koder. Nahuatl blir imidlertid sett på og omtalt som ett språk utenfor forskningsmiljøet og i undervisningssammenheng, hvor alle variantene vanligvis kun blir regnet som dialekter av ett og samme språk. Ettersom det er snakk om to dialektkontinuum uten klare grenser, kan nahuatl deles opp i et nesten uendelig antall varianter. Den første som delte inn nahuatl i dialektområder var lingvisten Juan Hasler. Inndelingen som brukes av de fleste i dag, er gjort av Yolanda Lastra Det ene store dialektområdet kaller hun sentrale dialekter, og det andre kaller hun perifere dialekter. De perifere dialektene deles igjen inn i tre underområder: vestlig periferi, østlig periferi og la Huasteca. Hypotesen går ut på at talerne av de perifere dialektene var de første nahuatltalerne som ankom Mesoamerika, og at disse derfor har bevart noen arkaiske trekk. Talerne av de sentrale dialektene ankom senere. En alternativ inndeling er gjort av Una Canger. Hun regner ikke la Huasteca-nahuatl som en egen gruppe, og klassifiserer disse variantene som varianter av sentral nahuatl. Lastras detaljerte inndeling er følgende:

• Sentral
  • Kjerneområdet
  • Puebla-Tlaxcala
  • Xochiltepec-Huatlatlauca
  • Sørøstlig Puebla
  • Sentral Guerrero
  • Sørlig Guerrero
• Vestlig periferi
  • Vestkysten
  • Vestlige Estado de México
  • Durango-Nayarit
• Østlig periferi
  • Sierra de Puebla
  • Istmus
  • Pipil
• La Huasteca

Mange varianter av nahuatl har dødd ut eller vil dø ut om kort tid. To av de mest kjente er klassisk nahuatl, som ble snakket i det som i dag er Mexico by og områdene rundt, som inkluderer deler av Estado de México, Morelos, Tlaxcala og Hidalgo; og nahuatl pipil, som ble snakket i den førkolombiske nasjonen Cuzcatlán, som i dag er El Salvador og en del av Nicaragua. Det ble i 1987 registrert 20 talere av nahuatl pipil.

Fonologi

Historiske endringer

Nahuatl defineres som en undergruppe av uto-aztekisk ettersom alle variantene har gjennomgått en rekke felles endringer fra det uto-aztekiske protospråket etter at de opprinnelige talerne av nahuatl skilte seg fra hovedgruppa av talere av uto-aztekiske språk. Disse endringene, som skjedde i alle nahuatlvariantene, er grunnlaget for rekonstruksjonen av protonahuisk, som alle variantene av nahuatl har utviklet seg fra.

Tabellene nedenfor viser fonemene i klassisk nahuatl, som et eksempel på en variant av nahuatl. Flere moderne varianter har gjennomgått endringer fra protonahuisk som har resultert i andre fonemer enn disse. For eksempel er det enkelte varianter som ikke har /tɬ͡/-fonemet, som var veldig vanlig i klassisk nahuatl. I disse variantene har fonemet i stedet endret seg til /t/, som for eksempel i nahuatl fra Istmus-Mecayapan og nahuatl pipil, eller til /l/, som i nahuatl fra Pómaro-Michoacán. Mange varianter skiller ikke lenger mellom korte og lange vokaler. Noen har intrudusert helt nye vokaler for å kompensere for dette, blant annet nahuatl fra Tetelcingo, mens andre har utviklet ulike tonelag, deriblant nahuatl fra Oapan i Guerrero. Mange moderne varianter har introdusert nye fonemer som /b, d, g, f/, på grunn av påvirkning fra spansk.

Lyder

Tabell over konsonanter i klassisk nahuatl:

	Labial	Alveolar	Postalveolar	Palatal	Velar	Labiovelar	Glottal
Plosiver	p	t			k	kʷ	ʔ (h)*
Frikativer		s	ʃ
Affrikater		tɬ͡ / ts͡	tʃ͡
Approksimanter		l		j		w
Nasaler	m	n

* Det glottale fonemet (kalt «saltillo») forekommer kun etter vokaler. I mange moderne dialekter uttales det [h], men i andre moderne dialekter og i klassisk nahuatl er det en glottal plosiv [ʔ].

Tabell over vokaler i klassisk nahuatl:

	framre		sentrale		bakre
	lang	kort	lang	kort	lang	kort
høy	i:	i
middels	e:	e			o:	o
lav			a:	a

Allofoni

I de fleste variantene av nahuatl er det relativt få allofoner. I flere varianter blir de stemte konsonantene ofte ustemte i slutten av ord og sammen med andre konsonanter: /j/ blir til /ʃ/, /w/ blir til [h] eller [ʍ] og /l/ blir til [ɫ]. I noen varianter blir den første konsonanten i nesten alle konsonantgrupper til [h]. Noen varianter har produktiv lenisjon av ustemte konsonanter til deres stemte variant mellom vokaler. Nasalene blir vanligvis assimilert til artikluasjonsstedet til den etterfølgende konsonanten. Den ustemte laterale frikativen /tɬ͡/ assimileres etter /l/ og uttales [l].

Vokallengde

I de fleste variantene av nahuatl skilles det mellom lange og korte vokaler. Dette markeres av og til i skriften, men ikke i alle ortografier. Det er få tilfeller av ord som har to forskjellige betydninger avhengig av om en vokal uttales lang eller kort, men de fins, for eksempel: mētztli «måne» og metztli «bein», eller motlātia «han/hun gjemmer seg» og motlatia «han/hun brenner seg» (dette og følgende eksempler er fra la Huasteca-nahuatl). I de aller fleste ord er vokalen i siste stavelse kort. Et unntak er stavelser som ender på saltillo. Stavelsene tik, nik og xik har alltid kort vokal, uansett hvor i ordet de befinner seg.

Av og til forekommer to like vokaler etter hverandre. I disse tilfellene er det ikke snakk om en lang vokal, men at vokalen skal uttales to ganger. Et eksempel er tlaahwa «han/hun kjefter».

Doble konsonanter

I enkelte ord forekommer det doble konsonanter. Den vanligste er ll, som man finner i for eksempel kalli «hus». De doble konsonantene uttales som de enkle, men med større trykk med tunga, og er noe lengre enn de enkle. Når en konsonant er dobbel tilhører den to ulike stavelser. For eksempel er stavelsene i ordet kimmaka «han/hun gir dem» de følgende: kim-ma-ka. Fem av konsonantene fordobles aldri: [h]/[ʔ], [kʷ], [p], [tɬ] og [j].

Stavelser

Stavelsene i nahuatl kan ha de fire følgende strukturene (hvor V står for vokal og C står for konsonant):

• V (f. eks. a-katl «planteart»)
• CV (f. eks. na-katl «kjøtt»)
• VC (f. eks. as-katl «maur»)
• CVC (f. eks. mik-tok «han er død»)

Ordsammendragning, som forekommer når en lyd faller bort ved sammensetning av to enkle stavelser, fører til mer komplekse stavelser. Et eksempel er ordet for «mange», som opprinnelig består av stavelsene mi-ya-keh (CV-CV-CVC), men hvor y-en (fonemet /j/) forsvinner, og gir resultatet mia-keh (CVV-CVC). Diftongen ia oppstår på grunn av sammenslåinga av to stavelser som opprinnelig ikke inneholdt noen diftong. Disse diftongene er imidlertid sjeldne. Når en y faller bort mellom en i og en a er det vanligste at disse to vokalene forblir i hver sin stavelse uten å danne en diftong. Et eksempel er ki-mik-ti-ya (CV-CVC-CV-CV) «mange», som blir til ki-mik-ti-a (CV-CVC-CV-V) når y-en faller bort.

En /w/ kan forsvinne mellom /o/ og /a/, men disse to vokalene danner aldri en diftong. For eksempel blir ko-watl (CV-CVC) «slange» til ko-atl (CV-VC).

Foran /o/ uttales /e/ av og til som [i]. Dette fører til at det virker som om ordet inneholder diftongen io, noe som ikke er tilfellet. Et eksempel på dette er teopan «kirke», som av og til uttales tipoan.

To konsonanter kan komme etter hverandre, men aldri innen samme stavelse. Tre eller flere konsonanter etter hverandre forekommer aldri. Konsonantene ch, ku, tl og tz er enkle konsonanter, selv om de skrives med to tegn.

Trykk

I de fleste ordene på nahuatl faller trykket på nest siste stavelse (f. eks. awakatl «avokado»). Det fins også noen få ord med trykket på siste stavelse (f. eks. kehni «slik»). I Tehuacándalen og i Sierra de Zongolica snakkes det varianter av nahuatl som legger trykket på tredje siste stavelse i enkelte ord. (f. eks. tláxkalli «tortilla»).

Grammatikk

Utdypende artikkel: Nahuatls grammatikk

Nahuatl er et agglutinerende, polysyntetisk språk. Det vil si at det kan legges en rekke prefikser og suffikser til ei rot, og på den måten danne veldig lange ord. I nahuatl kan ett enkelt ord utgjøre en hel setning.

Det følgende eksempelet fra klassisk nahuatl viser hvordan et verb markeres for subjekt, patiens, direkte objekt og indirekte objekt:

ni-mitz-te-tla-maki-lti-s

jeg-deg-noen-noe-gi-KAUSATIV-FUTURUM

«Jeg skal få noen til å gi deg noe» (klassisk nahuatl)

Substantiv

Substantiv har obligatorisk bøyning kun etter tall og eierskap. Sammensatte substantiver kan dannes ved å sette sammen to eller flere substantivstammer, eller en substantivstamme med stammer av andre typer ord, som verb eller adjektiv. Nahuatl har verken kasus eller grammatisk kjønn, men klassisk nahuatl og noen moderne varianter skiller mellom animate og ikke-animate substantiv når det er snakk om pluralisering.

I de fleste variantene av nahuatl tar de fleste upossesserte («ikke-eide») substantiv i entall et suffiks som kalles «absolutiv». De vanligste formene til absolutivsuffikset er -tl etter vokal, -tli etter konsonant som ikke er l og -li etter l. Det er også noen substantiv som tar absolutiven -n.

Nahuatl skiller bare mellom entalls- og flertallsformer av substantiv. Flertallsformene dannes vanligvis ved å legge til et suffiks, men noen ord har uregelmessige flertallsformer som dannes ved å fordoble en stavelse. I klassisk nahuatl hadde bare animate substantiv flertallsform, mens alle uanimate substantiv ikke var tellbare (som f.eks. «mat» på norsk). Mange av dagens varianter har ikke dette skillet, og tillater flertallsformer av alle substantiv. Absolutivformen til de fleste uanimate substantiv, og av og til også animate, kan imidlertid ofte kan uttrykke både entall og flertall avhengig av konteksten.

Substantiv i entall (absolutiv): koyo-tl coyote-ABSOLUTIV «coyote» (nahuatl fra la Huasteca)

Substantiv i flertall: koyo-meh coyote-FLERTALL «coyoter» (nahuatl fra la Huasteca)

Nahuatl skiller mellom possesserte og upossesserte («eide» og «ikke-eide») substantiv. Som nevnt, brukes ikke absolutivsuffikset på possesserte substantiv. I alle variantene av nahuatl tar substantivet et prefiks som samsvarer med possessoren (eller «eieren») i tall og person.

Substantiv i absolutiv: kal-li hus-ABSOLUTIV «hus» (nahuatl fra la Huasteca)

Possessert substantiv: no-kal mitt-hus «huset mitt» (nahuatl fra la Huasteca)

Nahuatl har ikke kasus, men bruker det som av og til kalles relasjonelle substantiv for å beskrive romlige (og andre) relasjoner. Disse morfemene opptrer aldri alene, og må alltid forekomme etter et substantiv eller et possessivprefiks. De kalles også ofte postposisjoner eller lokativsuffikser. På mange måter kan disse lokativkonstruksjonene minne om lokativ kasus. De fleste moderne variantene har tatt til seg preposisjoner fra spansk som konkurrerer med eller som har tatt fullstendig over for de relasjonelle substantiva.

Bruk av det relasjonelle substantivet ‘‘-pan’’ med et possessivprefiks: no-pan mitt-i/på «i/på meg» (nahuatl fra Sierra de Zongolica) i-pan kal-li dets-i hus-ABSOLUTIV «i huset» (nahuatl fra Sierra de Zongolica)

Bruk med en substantivstamme: kal-pan hus-i «i huset» (nahuatl fra Sierra de Zongolica)

Pronomen

Nahuatl skiller mellom tre personer, samt entall og flertall. I minst én moderne variant, nahuatl fra Istmus-Mecayapan, har det oppstått et skille også mellom inklusiv (jeg/vi og du) og eksklusiv (vi, men ikke du) form av første person flertall.

Pronomenet for 1. person flertall på nahuatl fra la Huasteca: towantih «vi»

Pronomenene for 1. person flertall på nahuatl fra Istmus-Mecayapan: nehamen «vi, men ikke deg» tehamen «jeg/vi og du»

Vanligere er det å skille mellom høflige og ikke-høflige former, vanligvis for 2. og 3. person.

Ikke-høflige former (klassisk nahuatl): tehwatl «du» amehwantin «dere» yehwatl «han/hun/den/det»

Høflige former (klassisk nahuatl): tehwatzin «De» amehwantzintzin «Dere» yehwatzin «han/hun (høflig)»

Ettersom verba bøyes etter tall og person, kan pronomenene alltid utelates foran verb, og brukes vanligvis kun for å framheve subjektet.

ni-mitz-itta jeg-deg-se «Jeg ser deg» (nahuatl fra la Huasteca)

na ni-mitz-itta jeg jeg-deg-se «Jeg (og ingen andre) ser deg» (nahuatl fra la Huasteca)

Verb

Verba på nahuatl er forholdsvis komplekse og bøyes i mange grammatiske kategorier. Verbet består av en rot som kan ta både prefikser og suffikser. Personen og tallet til subjektet, objektet og det indirekte objektet uttrykkes ved prefikser, mens tid, aspekt, modus og subjektstallet uttrykkes ved suffikser.

ti-mech-itta du-ham-se «Du ser ham» (nahuatl fra la Huasteca)

choka-yaya-h gråte-KOPRETERITUM-FLERTALL «De gråt» (nahuatl fra la Huasteca)

De fleste variantene av nahuatl skiller mellom verbtidene presens, preteritum og futurum, og aspektene perfektiv og imperfektiv. Noen varianter har også progressive eller habituelle aspekter. Alle variantene skiller mellom indikativ og imperativ modus, og noen har også optativ og vetativ.

Klassisk nahuatl hadde en passiv verbform, men denne finner man ikke i de fleste moderne variantene. Imidlertid har mange av dagens varianter applikative og kausative former. Mange varianter tillater også sammensatte verb med to eller flere verbalrøtter.

Den følgende verbalformen har to verbalrøtter og bøyes både i kausativ, i direkte og i indirekte objekt:

ni-kin-tla-kwa-lti-s-neki

jeg-dem-noe-spise-KAUSATIV-FUTURUM-ville

«Jeg vil mate dem» (klassisk nahuatl)

Noen nahuatlvarianter kan bøye verbet for å vise om retningen til verbhandlingen går fra eller mot den som snakker. Noen har også spesifikke bøyningskategorier som uttrykker grunn, retning og komplekse ting som «å dra for å», «å komme for å», «dra, gjøre og komme tilbake», «gjøre mens man drar», «gjøre mens man kommer», «gjøre når man kommer» eller «gå rundt og gjøre».

mostla ni-kochi-t-i nepa

i morgen jeg-sove-dit-FUTURUM der

«I morgen skal jeg dra dit for å sove.» (nahuatl fra la Huasteca)

Klassisk nahuatl og mange moderne varianter har grammatikalisert måter å uttrykke høflighet på, både til dem det snakkes til og til dem det snakkes om, ved å bruke spesielle verbformer og spesielle «høflighetssuffikser».

Nøytral verbform: ti-mo-tlalo-a du-deg-løpe-PRESENS «du løper» (klassisk nahuatl)

Høflig verbform: ti-mo-tlalo-tzino-a du-deg-løpe-HØFLIG-PRESENS «De løper» (klassisk nahuatl)

Syntaks

Syntaksen til nahuatl har blitt flittig studert. Noen lingvister, særlig Mark Baker, har argumentert for at nahuatl har egenskapene til et ikke-konfigurasjonelt språk, som vil si at ordstillingen er så å si fri. Han viser til at nahuatl tillater alle mulige omplasseringer av setningskonstituentene, pro-drop av alle de direkte argumentene til et predikat, samt enkelte typer syntaktisk usammenhengende uttrykk.

Den mest aksepterte konklusjonen er at nahuatl opprinnelig hadde en grunnleggende ordstilling med verbet først, men med stor variasjonsfrihet som ble brukt til pragmatiske funksjoner som fokus og topikalitet. For eksempel brukes som nevnt selvstendige pronomener kun for å framheve personen:

newal no-nobia

jeg min-forlovede

«min forlovede (og ingen andres)» (nahuatl fra Michoacán)

Andre forskere, blant annet Michel Launey og J. Richard Andrews, har argumentert for at syntaksen til klassisk nahuatl karakteriseres best ved det som Launey kaller «omnipredikativitet», noe som vil si at et hvilket som helst substantiv eller verb egentlig er en full predikativ setning. Dette er en radikal tolkning av nahuatls syntaktiske typologi, men den kan uansett forklare enkelte av språkets særegenheter, for eksempel hvorfor substantiv må ta de samme samsvarsprefiksene som verb og hvorfor predikater ikke trenger å ta nomenfraser som argumenter.

Påvirkning fra spansk

Nærmere 500 års intens kontakt mellom talere av nahuatl og spansk, kombinert med minoritetsstatusen til nahuatl og den høyere prestisjen som assosieres med spansk, har ført til mange endringer i de moderne variantene av nahuatl. Et stort antall ord er lånt inn fra spansk til nahuatl, og det har oppstått nye syntaktiske konstruksjoner og grammatiske kategorier.

Et eksempel er den følgende setningen, med flere innlånte ord og partikler. Denne typen konstruksjoner er vanlig i mange moderne varianter. Spanske lånord i setningen står med fet skrift:

pero amo techentenderoah lo que tlen tictoah en mexicano

men ikke de-oss-forstå-FLERTALL det som hva vi-det-sier på nahuatl

«Men de forstår ikke det vi sier på nahuatl» (nahuatl fra Malinche)

I noen moderne varianter har ordstillingen blitt fast subjekt-verb-objekt, sannsynligvis som resultat av innflytelsen fra spansk. Andre syntaktiske endringer er blant annet bruken av spanske preposisjoner istedenfor de opprinnelige postposisjonene (eller relasjonelle substantiv) og omtolkingen av postposisjonene til preposisjoner. I det følgende eksempelet fra nahuatl fra Michoacán opptrer postposisjonen -ka («med») som preposisjon, uten objekt foran seg:

ti-ya ti-k-wika ka tel

du-gå du-det-bære med deg

«Skal du bære det med deg?» (nahuatl fra Michoacán)

Mange varianter har fått forenklet morfologien i en slik grad at enkelte forskere mener at de ikke lenger er polysyntetiske.

Skriftsystem

Utdypende artikkel: Nahuatls ortografi

Stedsnavna Mapachtepec, Mazatlan og Huitztlan skrevet med det aztekiske skriftsystemet. Fra Mendoza-kodeksen.

I førkolombiansk tid hadde aztekerne tre ulike måter å uttrykke seg skriftlig på. Den mest grunnleggende var direkte representasjoner eller avbildninger av det som skulle uttrykkes. Den andre var med ideogrammer eller logogrammer som symbolsk representerte tingen eller konseptet som skulle uttrykkes. De brukte også, til en viss grad, fonetisk transkripsjon, ved å la logogrammer representere en lyd i et gitt ord, som dermed måtte tolkes og leses på samme måte som en rebus. Dette systemet fungerte fint til enkelte formål, som for eksempel skattelister og astronomisk informasjon, men det kunne ikke representere det talte språket på en god måte. Lange tekster ble som oftest memorisert. Den aztekiske skriften var derfor ikke ment for å skulle leses, den hadde kun en hjelpefunksjon ved gjenfortelling av tekster.

Spanjolene innførte det latinske alfabetet, og de brukte det til å skrive ned store mengder litteratur og dokumenter på nahuatl. I løpet av noen tiår hadde det latinske alfabetet erstattet det gamle skriftsystemet helt. Det ble ikke utviklet noen standard ortografi for nahuatl, og man ble aldri enige om hvordan fonemer som ikke fins i spansk, blant annet lange vokaler og den glottale plosiven, skulle skrives. Ortografiene som ble utarbeidet bygde stort sett på spansk ortografi, og de fleste fungerte dårlig til å representere alle fonemene i nahuatl.

På 1900-tallet innså lingvistene at det var nødvendig å utvikle en ortografi hvor alle fonemene i språket representeres på en logisk måte, og det ble utarbeidet flere forslag. Da Instituto Nacional de Lenguas Indígenas (INALI) ble opprettet i Mexico i 2004 gjenopptok man forsøkene på å lage en standard ortografi for de ulike variantene av nahuatl. En stor utfordring er det faktum at det fins et stort antall varianter av språket, som har ulike fonemer. Andre utfordringer gjelder:

• hvordan den glottale plosiven (eller saltillo) skal representeres
• hvordan man skal skrive fonemene /tɬ͡/, /ts͡/ og /kʷ/
• om man skal følge den spanske ortografien og skrive /k/ som <c>/<qu>, /s/ som <c>/<z> og /w/ som <hu>/<uh>
• om vokallengden skal markeres, f.eks. med doble vokaler eller diakritiske tegn

Man har fortsatt ikke kommet til enighet om en standard, men dagens ortografiske norm følger det internasjonale fonetiske alfabetet i større grad enn tidligere ortografier, bruker digrafer for å representere enkelte av fonemene og bruker <h> for å representere saltillo. Vokallengde markeres ikke i denne ortografien. Det er denne ortografien som brukes i denne artikkelen, bortsett fra i enkelte eksempler fra klassisk nahuatl.

Den nahuatlspråklige versjonen av Wikipedia bruker en ortografi som bygger på den som Horacio Carochi utviklet på 1600-tallet, med den forskjellen at saltillo representeres med <h> og ikke med aksenter.

Litteratur

Førstesida av Huei tlamahuiçoltica.

Litteraturen på nahuatl er sannsynligvis den mest omfattende av alle amerikanske urspråk. Den representerer en rekke forskjellige sjangere og stiler, og selve dokumentene er skrevet under mange ulike omstendigheter. Spesielt har nahuatl en rik arv av poesi. De to største samlingene av dikt er Cantares Mexicanos og Romances de los señores de la Nueva España som ble nedtegnet rundt 1560 eller noe senere. Mye tyder på at nahuaene før spanjolenes erobring hadde et skille mellom prosa og poesi som lignet veldig på skillet som europeerne hadde. Prosa ble kalt tlahtolli («tale») og poesi cuicatl («sang»).

Tlahtolli-prosa har blitt bevart i ulike former. Krøniker gjenforteller historien, og er vanligvis skrevet i perspektivet til en bestemt altepetl (en lokal politisk enhet), og kombinerer ofte myter med virkelige hendelser. Eksempler på denne sjangeren er krønikene fra Chalcan, skrevet av Chimalpahin, og fra Tlaxcala, skrevet av Diego Muñoz Camargo. Det fins også rein mytologisk prosa, blant annet Legenden om de fem soler, den aztekiske skapelsesberetninga, som blir gjenfortalt i Chimalpopoca-kodeksen.

Eksempler på litteratur fra tiden umiddelbart etter erobringen er blant annet en folketelling fra ca. 1540. Omtrent samtidig er den omfattende nedtegnelsen av aztekisk kultur, kjent som Den florentinske kodeksen, som ble satt sammen av fransiskanermunken Bernardino de Sahagún med hjelp fra trespråklige studenter på Colegio de Santa Cruz de Tlatelolco, en av de ledende institusjonene for høyere utdanning i Amerika på denne tiden. Kodeksen er skrevet både på nahuatl og spansk, og er illustrert i farger av indianske malere. Huei tlamahuiçoltica er et eksempel på litterær nahuatl fra 1600-tallet. Denne samlingen av religiøse tekster inneholder blant annet beretningen Nican Mopohua om miraklene rundt Jomfruen av Guadalupe. I tillegg fins det viktige historiske verker så vel som liturgiske dramaer.

En stor ordbok for klassisk nahuatl ble satt sammen av den tospråklige munken Alonso de Molina og trykt i 1555. Det ble også lagd flere nahuatl-grammatikker i den spanske kolonitiden. De mest innflytelsesrike er Horacio Carochis Arte de la lengua mexicana con la declaración de los adverbios della, utgitt i 1645, og den tidligere Arte de la Lengua Mexicana av Andrés de Olmos, utgitt i 1547.

Lånord til andre språk

Tomaten stammer fra Mexico, og aztekerne kalte den røde varianten xitōmatl, mens den grønne ble kalt tōmatl. Dette er opphavet til det norske ordet tomat.

Det spanske språket slik det snakkes i Mexico er fullt av ord fra nahuatl, slik som escuincle («guttunge»), guajolote («kalkun»), papalote («drage») osv. Det er så mange av disse at det har blitt utgitt hele ordbøker med såkalte «mexicanismos» (ord som er særegne for meksikansk-spansk). RAE godkjenner om lag 200 lånord fra nahuatl til spansk.

En stor del av stedsnavnene i Mexico og i deler av Mellom-Amerika kommer fra nahuatl, deriblant Mexico (fra navnet på den aztekiske hovedstaden Mexihco) og Guatemala (fra klassisk nahuatl cuauhtēmallan). Andre eksempler er Michoacán, Oaxaca, Xalapa og Xochimilco og Popocatépetl.

Dagligdagse ord i norsk som tomat (fra kl. nahuatl tōmatl), kakao (fra kl. nahuatl cacahuatl), sjokolade (opphavsordet er omdiskutert), avokado (fra kl. nahuatl ahuacatl) og chili (fra kl. nahuatl chilli) stammer også fra nahuatl, og mer spesialiserte ord som oselot (et kattedyr, fra kl. nahuatl ocelotl), coyote (prærieulv, fra kl. nahuatl coyotl) og quetzal (en fugl, fra kl. nahuatl quetzalli, «fjær») inngår også i det norske ordforrådet, sammen med betegnelser fra det stadig mer populære meksikanske kjøkkenet; guacamole (fra kl. nahuatl ahuacamolli), mole (fra kl. nahuatl molli, «saus»), chipotle, pulque, tamal og så videre.

Teksteksempel

Denne teksten er et utdrag fra en muntlig fortelling på nahuatl, fra dialektområdet la Huasteca. Ortografien som er valgt følger de gjeldende ortografiske normene.

Techpowilitah toachtowanewaneh kipia miak xiwitl itztoyah tlakameh nel wehweyineh komo ne mexikas, wan ni eliya tlen kipixtoya tlanawatili kintokahtiaya rey Moktesuma. Wan yeka ni kamanali nawatl kipixtok weyi itlahtol, tlen eliaya rey itztoya ipan pilaltepetzitzi wan namah itkoh Tlanchinol, Xaltokan, Yawalika wan sekinok, nochi yani piltaltepetzitzi kinawatia ipan estado Puebla wan nohkia Hidalgo Ipan ni tlali kiasih tzakualtinih tlalitik makuilli wan mahtlaktli metro ihwakatlantla, kema tlaxawa kichiwa kalli waninko kipantia wan onka nohkia tepalkatinih.

De gamle forteller at for mange år siden bodde det viktige menn her som aztekerne, som ikke var noe mindre enn representanter for kong Moctezuma. Og av den grunn har språket nahuatl hatt betydelig innflytelse her; kongens representanter befant seg i landsbyene som heter Tlanchinol, Xaltocan, Yahualica og så videre, alle disse landsbyene tilhører delstaten Puebla eller Hidalgo På disse stedene fins det pyramider som er begravet fem og ti meter under bakken, de blir funnet når det graves for bygging av hus; og det fins også keramikkfigurer.

Se også

• Mexicos historie

Bibliografi

• (en) Baker, Mark C. (1996). The Polysynthesis Parameter. Oxford Studies in Comparative Syntax. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-509308-9. 
• (en) Campbell, Lyle (1989). The Pipil Language of El Salvador. Berlin: Mouton de Gruyter. ISBN 978-3-11-010344-1. 
• (en) Canger, Una (1980). Five Studies Inspired by Náhuatl Verbs in -oa. København: The Linguistic Circle of Copenhagen; distribuert av C.A. Reitzels Boghandel. ISBN 87-7421-254-0. 
• (en) Canger, Una (1988). «Nahuatl dialectology: A survey and some suggestions». International Journal of American Linguistics. Chicago: University of Chicago Press. 54 (1): ss.28–72. OCLC 1753556. 
• (en) Carmack, Robert M. (1981). The Quiché Mayas of Utatlán: The Evolution of a Highland Guatemala Kingdom. Norman: University of Oklahoma Press. ISBN 0-8061-1546-7. 
• (nah) Consejo Nacional para la Cultura y las Artes (red.) (1997). Relatos nahuas – Nahua zazanilli. Mexico by: Consejo Nacional para la Cultura y las Artes. ISBN 986-18-0239-X. 
• (es) Dakin, Karen (1994). Investigaciones lingüísticas en Mesoamérica. Mexico by: Universidad Nacional Autónoma de México, Instituto de Investigaciones Filológicas, Seminario de Lenguas Indígenas. ISBN 968-36-4055-9. 
• (en) Dakin, Karen (2000). «Cacao and Chocolate: A Uto-Aztecan Perspective» (PDF). Ancient Mesoamerica. Cambridge og New York: Cambridge University Press. 11 (1): ss.55–75. OCLC 88396015. Arkivert fra originalen (PDF) 8. april 2008.  Arkivert 8. april 2008 hos Wayback Machine.* (es) EEE de la Universidad Veracruzana (2005). Curso-taller de náhuatl. Xalapa, Veracruz: Universidad Veracruzana. 
• (en) Flores Farfán, José Antonio (2002). The Use of Multimedia and the Arts in Language Revitalization, Maintenance, and Development: The Case of the Balsas Nahuas of Guerrero, Mexico (PDF) i Proceedings of the Annual Conference on Stabilizing Indigenous Languages (7th, Toronto, Ontario, Canada, 11–14 may 2000). Barbara Jane Burnaby og John Allan Reyhner (red.) Indigenous Languages across the Community: ss.225–236, Flagstaff, AZ: Center for Excellence in Education, Northern Arizona University. OCLC 95062129.
• (en) Fowler, William R., Jr. (1985). «Ethnohistoric Sources on the Pipil Nicarao: A Critical Analysis». Ethnohistory. Columbus, OH: American Indian Ethnohistoric Conference. 32 (1): ss.37–62. OCLC 62217753. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• (es) INEGI (Instituto Nacional de Estadísticas, Geografia e Informática) (2005). «Perfil sociodemográfica de la populación hablante de náhuatl» (PDF). INEGI. Arkivert fra originalen (PDF) 2. oktober 2008. Besøkt 3. april 2008. 
• (es) Hernández Osorio, Rodolfo (2008). La Dulce Lengua Materna Náhuatl – Nivel Intermedio. Xalapa, Veracruz: Academia Veracruzana de las Lenguas Indígenas. 
• (en) Hill, Jane H. (2001). «Proto-Uto-Aztecan: A Community of Cultivators in Central Mexico?». American Anthropologist. Arlington, VA: American Anthropological Association and affiliated societies. 103 (4): ss. 913–934. OCLC 192932283. doi:10.1525/aa.2001.103.4.913. 
• (en) Hill, Jane H. og Kenneth C. Hill (1986). Speaking Mexicano: Dynamics of Syncretic Language in Central Mexico. Tucson: University of Arizona Press. ISBN 0-816-50898-4. 
• (en) Jackson, Robert H. (2000). From Savages to Subjects: Missions in the History of the American Southwest. Armonk, New York: M. E. Sharpe. ISBN 0-7656-0597-X. OCLC 49415084. 
• (en) Kaufman, Terrence (2001). «The history of the Nawa language group from the earliest times to the sixteenth century: some initial results» (PDF). Project for the Documentation of the Languages of Mesoamerica. Arkivert fra originalen (PDF) 19. januar 2020. Besøkt 23. april 2008. 
• (es) Lastra de Suárez, Yolanda (1986). Las áreas dialectales del náhuatl moderno. Mexico by: Universidad Nacional Autónoma de México, Instituto de Investigaciones Antropológicas. ISBN 968-8377-44-9. 
• (es) Launey, Michael (1992). Introducción a la lengua y a la literatura náhuatl. Mexico by: Universidad Nacional Autónoma de México, Instituto de Investigaciones Antropológicas. ISBN 968-36-1944-4. 
• (fr) Launey, Michael (1994). Une grammaire omniprédicative: Essai sur la morphosyntaxe du nahuatl classique. Paris: CNRS Editions. ISBN 2-271-05072-3. 
• (en) León-Portilla, Miguel (1985). Supplement to the Handbook of Middle American Indians, Vol. 3: Literatures. Austin: University of Texas Press. ISBN 0-8047-1953-5. 
• (en) Lockhart, James (1991). Nahuas and Spaniards: Postconquest Mexican History and Philology. Stanford og Los Angeles: Stanford University Press og UCLA Latin American Center Publications. ISBN 0-8047-1953-5. 
• (en) Lockhart, James (1992). The Nahuas After the Conquest: A Social and Cultural History of the Indians of Central Mexico, Sixteenth Through Eighteenth Centuries. Stanford: Stanford University Press. ISBN 0-8047-1927-6. 
• (en) Macri, Martha J. (2005). «Nahua loan words from the early classic period: Words for cacao preparation on a Río Azul ceramic vessel». Ancient Mesoamerica. London og New York: Cambridge University Press. 16 (2): ss.321–326. OCLC 87656385. doi:10.1017/S0956536105050200. 
• (en) Macri, Martha J. (2003). «Nahua in ancient Mesoamerica: Evidence from Maya inscriptions». Ancient Mesoamerica. London og New York: Cambridge University Press. 14 (2): ss.285–297. OCLC 89805456. doi:10.1017/S0956536103142046. 
• (en) Rolstad, Kellie (2002). «Language death in Central Mexico: The decline of Spanish-Nahuatl bilingualism and the new bilingual maintenance programs». The Bilingual review. La Revista bilingüe. Tempe: Hispanic Research Center, Arizona State University. 26 (1): ss.3–18. OCLC 1084374. 
• (es) Sánchez, Eutiquio Jerónimo m.fl. (2004). Tlahtolnechikolli/Diccionario – Nawatl moderno - español. Veracruz: Xochitlahtolli. 
• (en) Sischo, William R. (1979). Studies in Uto-Aztecan Grammar 2: Modern Aztec Grammatical Sketches. Summer Institute of Linguistics Publications in Linguistics, 56. Dallas: Summer Institute of Linguistics og University of Texas at Arlington. ISBN 0-8831-2072-0. 
• (es) Suárez, Jorge A. (1977). «La influencia del español en la estructura gramatical del náhuatl». Anuario de Letras. Revista de la Facultad de Filosofía y Letras. Ciudad Universitaria, México, D.F.: Universidad Nacional Autónoma de México, Centro de Linguística Hispánica. 15: pp.115–164. OCLC 48341068. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst (link)
• (en) Suárez, Jorge A. (1983). The Mesoamerican Indian Languages. Cambridge og New York: Cambridge University Press. ISBN 0-521-22834-4. 
• (en) Tuggy, David H. (1979). Studies in Uto-Aztecan Grammar 2: Modern Aztec Grammatical Sketches. Dallas, Texas: Summer Institute of Linguistics. ISBN 0-88312-072-0. 
• (es) Wolgemuth, Carl (2002). Gramática Náhuatl (melaʼtájto̱l): de los municipios de Mecayapan y Tatahuicapan de Juárez, Veracruz. Mexico by: Instituto Lingüístico de Verano. ISBN 968-31-0315-4. Arkivert fra originalen (PDF) 19. april 2008. Besøkt 24. april 2008.