Nabonidus-krøniken

Nabonidus-krøniken beskriver kong Nabonidus' regjeringstid; han var den siste av kongene av det nybabylonske rike, og regjerte i 17 år.

Krøniken er overlevert i kileskrifttekst på en leirtavle. Den ble ervervet av British Museum (Inv. Nr. ME 35382) i 1879 ved en kunsthandel med det greske import/eksport-firmaet Spartali & Co, med hovedkvarter i Smyrna og forhandlere flere steder i England. Tavlens nøyaktige herkomst er ikke kjent, men det antas at den stammer fra Babylons ruiner.

Krøniken omhandler da Babylon ble erobret av den persisk-akamenidiske kong Kyros den store, og går frem til begynnelsen av Kyros' sønn Kambyses' regjering, perioden fra 556 f.Kr. til en gang etter 539 f.Kr. Den gir en samtidig skildring av hvordan Kyros kom til stor makt, og er hovedkilden til kunnskap om denne perioden;^[1] Amélie Kuhrt beskriver krøniken som «the most reliable and sober [ancient] account of the fall of Babylon.»^[2]

Tavlen er nokså stor, 140 mm bred og 140 mm lang, men er ganske skadet med bunn og det meste av venstre side borte. Tksten består av to spalter på hver side, og var opprinnelig på ca 300-400 linjer. Det som består er svært fragmentarisk; ikke mye mer enn 75 tekstlinjer er fortsatt leselige.^[1] De manglende delene er det meste av første og fjerde spalte, og bunnen av annen og toppen av tredje også borte. Det synes å ha vært en kolofon nederst; den er også for det meste borte.^[3]

Krøniken er muligens kopiert av en skriver under seleukidetiden (4.-1. århundre f.Kr.) men den opprinnelige tekst var sannsynligvis fra sent 6. eller tidlig 5. århundre.^[4] Likhetstrekk med Nabonassar til Shamash-shum-ukin-krøbiken, en annen av de babylonske krøniker, gjør at man kan anta at samme skriver er ansvarlig for de begge . I så fall er den fra regjeringstiden til Darius I av Persia (c. 549 –486 f.Kr).^[2] Selv om skriften er av god standard, var kopieringen ikke fullkommen og en rekke feil er tydelige i skriften.^[5]

Litteratur

Hanspeter Schaudig: Die Inschriften Nabonids von Babylon und Kyros' des Großen, samt den in ihrem Umfeld entstandenen Tendenzschriften. Ugarit-Verlag, Münster 2001, ISBN 3-927120-75-8.
Adolf Leo Oppenheim: The cuneiform texts. 1970 (oversettelser av James B. Pritchard: Ancient near Eastern texts).
Reinhard-Gregor Kratz: Das Judentum im Zeitalter des Zweiten Tempels. Mohr-Siebeck, Tübingen 2006, ISBN 3-16-148835-0 (Studienausgabe aus der Schriftenreihe: Forschungen zum Alten Testament, Nr. 42).
Stephen Langdon, Rudolf Zehnpfund: Die neubabylonischen Königsinschriften. Hinrichs, Leipzig 1912 (Deutsche Übersetzung der englischen Originalfassung von Stephen Langdon).
W.G. Lambert: «A new Source for the reign of Nabonidus». I: Archiv für Orientforschung. Nr. 22, AfO, 1968/69, S. 1–36.
Paul-Alain Beaulieu: Legal and administrative texts from the reign of Nabonidus. Yale University Press, New Haven 2000, ISBN 0-300-05770-9.
J.J. Glassner: Babylonian Chronicles. Atlanta 2004 (edited by Benjamin R. Foster).
Albert-Kirk Grayson: Assyrian and Babylonian Chronicles (Nabonidus Chronicles). Augustin, New-York 1975.
Raymond Philip Dougherty: Nabonidus and Belshazzar. A study of the closing events of the neo-Babylonian empire. AMS Press (opptrykk 1929), New York 1980, ISBN 0-404-60285-1.

Referanser

^ ^a ^b A.L. Oppenheim: «The Babylonian Evidence of Achaemenian Rule in Mesopotamia». I: Ilya Gershevitch (red.): The Cambridge History of Iran: Vol. 2 : The Median and Achaemenian periods, s. 535. Cambridge University Press, 1993. ISBN 0-521-20091-1
^ ^a ^b Amélie Kuhrt: «Babylonia from Cyrus to Xerxes», i The Cambridge Ancient History: Persia, Greece, and the Western Mediterranean, C. 525-479 B.C, s. 112-138. Cambridge University Press, 1988. ISBN 0-521-22804-2
^ Albert Kirk Grayson: Assyrian and Babylonian Chronicles, s. 21. J.J. Augustin, 1975
^ Clyde E. Fant, Mitchell G. Reddish: Lost Treasures of the Bible: Understanding the Bible Through Archaeological Artifacts in World Museums, s. 228. Wm. B. Eerdmans Publishing, 2008. ISBN 0-8028-2881-7
^ Sidney Smith: Babylonian Historical Texts Relating to the Capture and Downfall of Babylon, s. 98. Taylor & Francis, 1975 (reprint). ISBN 3-487-05615-1

Eksterne lenker

Autoritetsdata

[Oppenheim-1] A.L. Oppenheim: «The Babylonian Evidence of Achaemenian Rule in Mesopotamia». I: Ilya Gershevitch (red.): The Cambridge History of Iran: Vol. 2 : The Median and Achaemenian periods, s. 535. Cambridge University Press, 1993. ISBN 0-521-20091-1

[Kuhrt-2] Amélie Kuhrt: «Babylonia from Cyrus to Xerxes», i The Cambridge Ancient History: Persia, Greece, and the Western Mediterranean, C. 525-479 B.C, s. 112-138. Cambridge University Press, 1988. ISBN 0-521-22804-2

[Grayson-3] Albert Kirk Grayson: Assyrian and Babylonian Chronicles, s. 21. J.J. Augustin, 1975

[4] Clyde E. Fant, Mitchell G. Reddish: Lost Treasures of the Bible: Understanding the Bible Through Archaeological Artifacts in World Museums, s. 228. Wm. B. Eerdmans Publishing, 2008. ISBN 0-8028-2881-7

[Smith-5] Sidney Smith: Babylonian Historical Texts Relating to the Capture and Downfall of Babylon, s. 98. Taylor & Francis, 1975 (reprint). ISBN 3-487-05615-1

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]