Monument henviser til et minnesmerke i form av en struktur eller skulptur som uttrykkelig ble opprettet over en person eller hendelse. Innen kunsthistorie brukes gjerne en bredere definisjon, hvor enhver menneskeskapt gjenstand over en gitt størrelse kalles et monument. Innen arkeologi brukes begrepet enda bredere, om enhver menneskeskapt gjenstand som er av arkeologisk interesse, fra mynter til store byggverk. Monument benyttes gjerne på bygninger eller strukturer som er betraktet som viktige for den arkitektoniske arven eller for kulturarven.[1]

Den store pyramidenGiza bygget for nær 5000 år siden faraos grav, er en av Verdens syv underverker i antikken og et varig symbol på oldtidens egyptiske sivilisasjon siden antikken.
Parthenon er vurdert som et varig symbol på antikkens Hellas, det athenske demokrati, foruten også som et symbol på vestlige sivilisasjon.
Riksmonumentet Haraldshaugen i Haugesund ble utformet av arkitekt Christian Christie til minne om Harald Hårfagres samling av Norge. Monumentet står der Harald Hårfagre sies å ha blitt gravlagt og ble reist i 1872 i forbindelse med at det var tusen år siden slaget ved Hafrsfjord.

Når man sier at noe er monumentalt, menes det at det er særdeles storstilt, langt utover det alminnelige.[2][3] De mest bemerkelsesverdige monumenter av historiske årsaker eller som har betydning utover en nasjons egeninteresse, eller er så unik for nasjonen at det er av allmenn interesse for menneskeheten, det kalles for Verdensarven, eksempelvis pyramidene i Egypt.

Etymologi

rediger

Opprinnelsen til ordet monument kommer fra latinske moneo, monere, hvilket betyr «å minne», «å råde», eller «å advare»,[4] og det er avledet direkte fra latinske monumentum, «minnesmerke», «votivgave», «grav», og «minnenedtegnelse». Betydningen «struktur eller byggverk for å minnes en kjent person, handling, eller hendelse, er første gang dokumentert rundt 1600.[5] Dagens betydningen er «minnesmerke», «vitnesbyrd», og «historisk bevis».[6]

Opprettelse og funksjon

rediger

Monumenter har blitt skapt i tusenvis av år, og de er ofte de mest varige og berømte symboler på oldtidens sivilisasjoner. Forhistoriske gravhauger, dysser, og lignende menneskeskapte strukturer har blitt skapt i et stort antall i forhistoriske kulturer over hele verden. De mange former for monumentale graver for mer rike, betydningsfulle og mektige medlemmer av et samfunn er ofte kilden for mye av vår informasjon og kunst fra disse kulturene.[7] Etter hvert som samfunnene ble organisert i en større skala og nivå ble monumentene tidvis så store at de ble vanskelige å ødelegge, eksempelvis som med de egyptiske pyramidene, til tross for at de muslimske herskerne i Kairo forsøkte. Også Parthenon fra antikkens Hellas står fortsatt, til tross for stor slitasje. den store muren i Kina, som dog ble bygget som en virkemiddel for forsvar mot mongolske barbarer, men dens store, nær sagt monumentale størrelse, gjør at den i fortsatt står som et minnesmerke over den kinesiske sivilisasjonens storhet. Også Taj Mahal i India og moaiene (de store steinstatuene) på Påskeøya er vitnesbyrd på monumentale byggverk i to vidt forskjellige kulturer, og som i dag tilhører verdensarven. Enorme byggverk som de langt nyere Frihetsgudinnen i New York og Eiffeltårnet i Paris har blitt ikoniske monumenter på moderne nasjonalstater.

Monumenter er hyppig benyttet for å forbedre en bys framtoning. Byer med planlegging, slik som Washington, D.C., New Delhi og Brasília er ofte bygd rundt monumenter. Eksempelvis er det spisse og høye Washingtonmonumentets lokalisering unnfanget av L'Enfant for å organisere den offentlige rommet i byen, selv før det ble designet eller konstruert. Eldre byer har monumenter plassert ved lokaliseringer som allerede er viktige eller tidvis omformet for å gi fokus til det. Som den engelske poeten Shelley formulerte i hans kjente dikt «Ozymandias» («Look on my works, ye Mighty, and despair!»), er hensikten til monumentene ofte å imponere eller inngi respekt og ærefrykt.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Preserving Cultural Heritages». Wmf.org. World Monument Fund.
  2. ^ «monumentalt» Arkivert 15. mai 2021 hos Wayback Machine., Bokmålsordboka
  3. ^ «monumental (adj.)», Online Etymology Dictionary
  4. ^ «Monument - definition of», The Free Dictionary by Farlex.
  5. ^ «monument (n.)», Online Etymology Dictionary
  6. ^ «monument» Arkivert 15. mai 2021 hos Wayback Machine., Bokmålsordboka
  7. ^ Patton, Mark (1993): Statements in Stone: Monuments and Society in Neolithic Brittany. Routledge, London, ISBN 0415067294, s. 1–7

Litteratur

rediger
  • Phillips, Cynthia; Priwer, Shana (2008): Ancient Monuments, M E Sharpe Reference,
  • Choay, Françoise (2001): The invention of the historic monument, Cambridge University Press
  • Stierlin, Henri (2005): Great monuments of the ancient world, Thames & Hudson
  • Gangopadhyay, Subinoy (2002): Testimony of Stone : Monuments of India, Dasgupta & Co.

Eksterne lenker

rediger