Michael Manley
Michael Manley (født 10. desember 1924 i Kingston, død 6. mars 1997 samme sted) var en jamaikansk politiker som var tre ganger landets statsminister.
| Michael Manley | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. des. 1924[1][2][3][4] Kingston[5] Saint Andrew Parish | ||
| Død | 6. mars 1997[1][2][6][3] (72 år) Kingston | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | London School of Economics McGill University[7] | ||
| Ektefelle | Beverley Anderson Manley | ||
| Far | Norman Manley | ||
| Mor | Edna Manley | ||
| Søsken | Douglas Manley | ||
| Barn | Rachel Manley[8] | ||
| Parti | People's National Party | ||
| Nasjonalitet | Jamaica | ||
| Gravlagt | National Heroes Park[9] | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Nasjonens orden
Fortjenstordenen[10] Ordenen O.R. Tambos følgesvenner José Marti-ordenen Frigjørerens orden Den aztekiske ørns orden | ||
| Jamaicas statsminister | |||
| 10. februar 1989 – 30. mars 1992 | |||
| Forgjenger | Edward Seaga | ||
| Etterfølger | Percival Patterson | ||
| 2. mars 1972 – 1. november 1980 | |||
| Forgjenger | Hugh Shearer | ||
| Etterfølger | Edward Seaga | ||
Manley var den fjerde statsministeren Jamaica har hatt siden frigjøringen fra Storbritannia i august 1962. Michael Manley var en demokratisk sosialistisk politiker.
Michael er den andre sønnen til politikeren Norman Manley og kunstnerneren Edna Manley.[11] Michael Manley ble beskrevet som en karismatisk figur som ble leder for Jamaica People's National Party noen få måneder før hans far døde i 1969.
Han gikk blant annet på Jamaica College og tjenestegjorde i Royal Canadian Air Force under den andre verdenskrig.[11] I 1945 begynte han ved London School of Economics.[11] I desember 1951 vendte han tilbake til Jamaica og engasjerte seg i fagbevegelsen.[12] Han ble utnevnt til Senatet da Jamaica ble uavhengig i 1962, og fem år senere ble han innvalgt i Parlamentet.[12]
Kort tid etter at faren pensjonerte seg fra politikken, ble Manley leder for People's National Party i 1969.[11] I denne egenskap var han opposisjonsleder før hans parti vant det påfølgende valget i 1972.[11] Manley vant stort over den upopulære sittende statsministeren Hugh Shearer ved valget i 1972, og ble dermed den neste statsministeren på Jamaica. I 1974 foran 70 000 tilhengere kunngjorde han at «demokratisk sosialisme» var partiets offisielle ideologi.[13]
Etter at mer enn 100 mennesker døde i 1976 i voldshandlinger- noe Manley tilskrev sine høyreorienterte motstandere- innførte han unntakstilstand.[12] Hans parti vant valget igjen samme år.[12]
Michael Manley var gift fem ganger. I 1946 giftet han seg med Jacqueline Ramellard, men ekteskapet ble oppløst i 1951. Manley giftet seg deretter med Thelma Verity i 1955, i 1960 ble dette ekteskapet også oppløst. I 1966 giftet Manley seg med Barbara Lewars (død i 1968), i 1972 giftet han seg med Beverley Anderson, men også ekteskapet ble oppløst i 1990. Beverly Anderson Manley skrev boken Manley Memoirs som kom ut i juni 2008, som handlet om hennes ekteskap med statsministeren. Manleys aller siste ekteskap var med Glynne Ewart, de giftet seg i 1992. Manley fikk til sammen fem barn fra sine fem ekteskap.
Manley var også forfatter og skrev til sammen syv bøker, inkludert den prisbelønte A History of West Indies Cricket, der han diskuterte koblingene mellom cricket og vest-indisk nasjonalisme.
Michael Manley døde av prostatakreft den 6. mars 1997, i en alder av 72 år.[13]
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Michael-Manley, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013190, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 2416496, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.washingtonpost.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 28. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e «Obituary: Michael Manley». The Independent (på engelsk). 8. mars 1997. Besøkt 29. mai 2019.
- ^ a b c d Rohter, Larry (8. mars 1997). «Michael Manley, Ex-Premier of Jamaica, Is Dead at 72». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. mai 2019.
- ^ a b «Michael Manley, 72, dies». Washington Post. 8. mars 1997. Besøkt 29. mai 2019.