Messehagel

Messehagel er en liturgisk overbekledning som brukes av prester under nattverden og i høytider. Plagget er formet som en kort, fargerik kappe uten ermer og åpen i sidene som en tappert (heroldkappe) eller poncho. Under messehagelen bærer alltid presten en hvit alba, en vid kjortellignende geistlig drakt som rekker til anklene og ikke må forveksles med en prestekjole, selv om mange kaller den nettopp det. Messehagelen blir på folkemunne også kalt «prestesmekke».

Opprinnelse

Skikken med bruk av messehagel i den lutherske kirke stammer fra den katolske kirke, men nøyaktig hvor gammel denne tradisjonen er vet man ikke. I Norge er det bevart messehagler fra 1500-tallet, blant annet en som dateres til ca. 1500 fra Lunder kirke på Sokna i Ringerike kommune, som oppbevares ved Kunstindustrimuseet i Oslo, og en sort messehagel gitt som gave til Holt kirke i 1753.

Bruk av ulike farger

Messehagel, Strømsoddbygda kapell, Strømsoddbygda

Fargen på messehagelen kan skifte etter årstidene i kirkeåret, men det er ikke uvanlig at ei kirke kun har en messehagel. Da brukes denne. De vanligste fargene er grønn, rød, gul (hvit) og fiolett. Noen kirker har også en femte farge, sort. I katolske kirker finnes dessuten fargen rosa.

Grønn brukes gjerne i treenighetstiden (perioden mellom pinse og advent) og på hellig tre konger (tiden mellom 1. nyttårsdag og septuagesima). Fargen symboliserer håp, liv og vekst.

Rød brukes 2. dag jul og 1. og 2. pinsedag. Den brukes også på aposteldagen som er 6. søndag etter pinse og olsok. Fargen symboliserer blodet og ilden.

Gul (hvit) juleaften, 1. dag jul, julesøndagen (søndag i romjulen), nyttårsaften, Maria budskapsdag, skjærtorsdag, 1. og 2. påskedag, 1.–6. søndag etter påske, samt på Kristi himmelfart (2. torsdag før pinse) og allehelgensdag. Fargen symboliserer fest og glede.

Fiolett brukes i advent- og fastetiden, samt på palmesøndag og bots- og bededag (4. fredag etter påske eller 26 dager etter påske). Fargen symboliserer forberedelsen. Fargen kan også brukes til begravelser og langfredag i stedet for sort - dette er i hovedsak praksisen i Den norske kirke i dag.

Sort brukes kun på langfredag (og under begravelser). Fargen symboliserer sorgen.

Se også

Geistlig drakt
Surcot, løs overkjortel i middelaldermoten
Scapular (skapulier, scapularium), sid skulderkappe over munke- og nonnedrakter
Albe
Prestekjole
Korkåpe
Liturgisk farge

Eksterne lenker

(en) Chasubles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.