Mehmet Shehu

albansk politiker

Mehmet Ismail Shehu (født 10. januar 1913 i Çorrush i Mallakastër, død 17. desember 1981 i Tirana) var en albansk politisk og militær leder. Han var Albanias statsminister 1954–1981. Sammen med Enver Hoxha var Shehu den dominerende skikkelsen i Arbeidets parti og albansk politikk fra 1940-årene og frem til sin død.

Mehmet Shehu
Mehmet Shehu i 1967.
Født10. jan. 1913[1][2][3]Rediger på Wikidata
Çorrush
Død17. des. 1981[1][3]Rediger på Wikidata (68 år)
Tirana
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedNunziatella military academy
EktefelleFiqrete Shehu
BarnBashkim Shehu
PartiArbeidets parti
NasjonalitetAlbania
Albanias statsminister
20. juli 1954–17. desember 1981
ForgjengerEnver Hoxha
EtterfølgerAdil Çarçani
Signatur
Mehmet Shehus signatur

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Han ble født i landsbyen Çorrush i distriktet Mallakastër i det sørlige Albania som sønn av en toskisk og muslimsk imam.

Tidlig i 1930-årene utdannet han seg til agronom ved yrkesskolen som det amerikanske Røde Kors hadde opprettet i Tirana. Han fikk ikke arbeid i det albanske jordbruksministeriet, og fikk stipend til å studere ved militærakademiet i Napoli.

Kommunist

rediger
 
Mehmet Shehu som kommunistisk partisan.

Etter å ha blitt utvist på grunn av sine kommunistiske sympatier i 1936, studerte han ved offiserskolen i Tirana, før han meldte seg frivillig til å kjempe på republikanernes side i den spanske borgerkrigen.[4][5]

Shehu var medlem av kommunistpartiene i Spania og Italia før han gikk inn i Arbeidets parti og den albanske motstandsbevegelsen i 1942. Han steg raskt i gradene i både kommunistpartiet og motstandsbevegelsen, som etterhvert var kontrollert av kommunistene. Etter frigjøringen fra de italienske og tyske okkupantene i 1944 ble Shehu generalstabssjef.

Politiker

rediger

Med utrenskningene i partiet i slutten av 1940-årene ble Shehu den nærmeste allierte til Hoxha, men stod alltid i skyggen av ham. Shehu var visestatsminister, innenriksminister og sjef for det hemmelige politiet, Sigurimi, 1948–1954, sekretær i partiets sentralkomité 1948–1953 og medlem av partiets politbyrå fra 1948.

I 1954 overtok han etter Hoxha som statsminister. Shehu var blant dem som utarbeidet den kinesisk-albanske alliansen og bruddet med Sovjetunionen i 1961.

I 1981 døde Mehmet Shehu under uklare omstendigheter, offisielt som følge av depresjon og selvmord. Senere ble han anklaget av Hoxha for å ha spionert for en rekke fremmede makter. Shehu begikk trolig selvmord, eller ble likvidert på ordre fra Hoxha, etter uoverensstemmelser om utenrikspolitikken.[6][7] Etter Shehus død ble en rekke ministre henrettet eller dømt til lange fengselsstraffer, anklaget for spionasje. Andre ble tvunget til å fratre. En rekke slektninger av Shehu ble også forfulgt.[8] Mehmet Shehus levninger ble først funnet i en umerket grav og flyttet til en gravplass i Tirana i 2001.[9]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mehmet-Shehu, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004222, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 55691[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Cook, Bernard A. (2001). Europe since 1945. An Encyclopedia (på engelsk). 1. ISBN 978-0-8153-4058-4. 
  5. ^ Saxon, Wolfgang (19. desember 1981). «Gen. Mehmet Shehu Dead at 68; Served Albania as Prime Minister». The New York Times (på engelsk). 
  6. ^ O'Donnell, James S. (1999). A Coming of Age. Albania under Enver Hoxha (på engelsk). New York: Columbia University Press. s. 198–201. ISBN 0-88033-415-0. 
  7. ^ Jacques, Edwin E. (1995). The Albanians. An Ethnographic History from Prehistoric Times to the Present (på engelsk) (2 utg.). Jefferson: McFarland. s. 510–512. ISBN 0-7864-4238-7. 
  8. ^ Hegge, Per Egil (15. november 1983). «Dødelig ættestrid i Tirana». Aftenposten (morgen utg.): 8. 
  9. ^ Crampton, R.J. (2014). The Balkans Since the Second World War (på engelsk). Routledge. s. 164. ISBN 978-0-582-24883-0. 

Litteratur

rediger