Louise de la Vallière
Louise Françoise de La Baume Le Blanc, (født 6. august 1644 i Tours i Frankrike, død 7. juni 1710 i Paris) var en fransk kurtisane og den franske kongen Ludvig XIVs elskerinne i perioden 1661–1667, som lenge ville bryte ut av det tildels tvangsmessige forhold. Til slutt ble dette innvilget henne, og hun ble nonne.
| Louise de la Vallière | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. aug. 1644[1][2][3][4] Tours | ||
| Død | 7. juni 1710[5][6] (65 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, hoffdame | ||
| Embete |
| ||
| Partner(e) | Ludvig XIV | ||
| Far | Laurent de la Baume le Blanc, Lord of la Vallière[7] | ||
| Mor | Françoise Le Prévost[7] | ||
| Søsken | Jean-François de La Baume Le Blanc | ||
| Barn | Louis, Count of Vermandois Marie Anne av Bourbon Charles de La Baume Le Blanc Philippe de Bourbon[7] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerLouise de la Vallière var datter av offiseren Laurent de La Baume Le Blanc, som kalte seg La Vallière etter en eiendom ved Amboise, og Françoise Le Provost. Etter farens død i 1651 giftet modren seg i 1655 med Jacques de Courtarvel, marki de Saint-Rémy, som tilhørte Gaston av Orléans' hoff i Blois. Louise ble oppfostret med døtrene til prins Gaston av Orléans og ble gjennom en slektnings kontakter utsett til hoffdame til kongens svigerinne Henrietta av England i 1661. Louise beskrives som en stor skjønnhet; blond, blåøyd og høyreist, men haltet noe. Hun skal ha vært alvorlig og religiøs som person.
Maitresse
redigerKongens nære relasjon og flørt med sin svigerinne førte til rykter om et forhold, og for at avvende mistankene utvalgte Henrietta tre av sine hoffdamer for å avlede oppmerksomheten fra seg selv. Blant sisse tre var Louise. Planen ble imislertid mislyttet idet Ludvig og Louise innledet et reelt forhold med hverandre; hun hadde da vært ved hoffet i bare to måneder. Forelskelsen var gjensidig og Louise var ikke interessert av noen materielle fordeler av forholdet; relasjonen ble dessuten holdt hemmelig til å begynne med. Det var Louise de la Valliére som indirekte var årsak til Nicolas Fouquets fall, da kongen oppfattet dennes forsøk på å bestikke henne som en seksuell tilbærmelse.
I 1662 oppstod en konflikt mellom Louise og Ludvig da hun nektet å avsløre Henriettas utroskap med greve de Guiche. Samme år forlot hun klosteret i Chaillot etter å ha overvært en preken av biskopen som hun oppfattet som en bebreidelse for sitt forhold. Men kong Ludvig reiste da til klosteret og overtalte henne til å komme tilbake.
I 1663 ble deres relasjon avslørt ved hennes graviditet; hun hadde født barnet i hemmelighet i en bolig på Palais-Royal, og barnet hadde da blitt tatt hånd om og plassert i en fosterfamilie. Men nyheten hadde lekket ut og hun ble nødsaget å forlate en gudstjeneste da hun ble utsatt for kommentarer der. Hennes fiender ved hoffet, blant dem Olympe Mancini, avslørte så forholdet for dronningen, Maria Teresia av Spania, som etter dette behandlet henne med fiendtlighet. Etter dette var forholdet ikke lengre en hemmelighet, og da Ludvigs mor Anna av Østerrike døde i 1666 ble Louise offisiell maitresse og viste seg ved dronningens side under messen.
Louise fikk seks eller syv barn med kongen hvorav to oppnådde voksenalder. Hun nektet å gifte seg med en annen mann for på den måten å tilsløre forholdet til kongen.
I 1667 ble Louise i realiteten trengt til side av Madame de Montespan: Kong Ludvig innledet sitt forhold med Montespan da både Louise og dronningen var gravide, og da Louise ble sendt bort under påskuddet at hon var gravid vendte hun tilbake til hoffet og kastet seg for Ludvigs føtter.
Ettersom Montespan var gift var kongens forhold med henne en meget større synd. Etter kirkens oppfatning var et forhold mellom to personer som var gifte på hvert sitt hold en dødssynd, mens et forhold mellom en gift og en ugift person var en synd, men ikke av samme grad. Louise fikk derfor formelt fortsette som maitresse utad. Hun fikk tittelen hertuginne, måtte dele den leilighet Montespan fikk av kongen, og følge kongen og Montespan på deres reiser for å dekke over deres forhold. Denne rolle plaget henne tungt. Montespan tvang henne til å hjelpe henne ved påkledning og hun gikk ned i vekt og begynte å bære hårskjorte for å, som hun sa, sone for sine synder.
I 1671 dro hun til et kloster, men ble hentet tilbake til hoffet av kongen. Dronningen fortsatte dessuten å behandle henne ille, idet hun var uvitende om at Valliére ikke lenger var maitresse i realiteten.
Nonne
rediger
Først i 1674 ble hennes bønn bevilget, slik at hun fikk trekke seg tilbake til karmelittklosteret i Faubourg St. Jacques i Paris. Da Madame de Maintenon spurte henne om hun virkelig hadde tenkt igjennom sin beslutning svarte hun at hun ikke skulle bli dårligrere behandlet i klosteret enn hva hun var blitt ved hoffet. Innen hun forlot hoffet kastet hun seg for dronningens føtter og bønnfalt henne om tilgivelse, og dronningen overrakte henne så selv nonnesløret. Under navnet Louise de la Miséricorde tilbrakte hun sine fjenstående dager under strenge botsøvelser. Dronningen besøkte ofte klosteret for å utøve og utdype sin egen tro, og da Madame de Montespans relasjon med kongen ble avsluttet oppsøkte også hun Louise og bad henne om råd for hvordan finne lindring i troen. Hennes barn ble tatt hånd om av andre, og ved sin sønns død 1683 kommenterte hun at man burde ha sørget mer over hvordan han ble til enn over at han døde.
Hun ble ansett som forfatterinne av Reflexions sur la miséricorde de Dieu, publisert i 1767.
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Louise Francoise de La Baume le Blanc duchesse de La Valliere, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Louise-Francoise-de-La-Baume-le-Blanc-duchesse-de-La-Valliere, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00022979, oppført som Louise Françoise de La Baume-le-Blanc[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, oppført som Louise De La Valliere, GeneaStar person-ID delabaumeleblancl[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Louise Françoise La Vallière, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id la-valliere-louise-francoise[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Louise de La Vallière, Find a Grave-ID 85259362, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Louise de La Vallière, SNAC Ark-ID w6fn1rct, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Catherine Valogne: Louis XIV et Louise de la Vallière à Versailles, Payot, Paris, 1964.
- (en) John J Conley, « Mademoiselle de la Vallière: the logic of mercy», The Suspicion of virtue : women philosophers in neoclassical France, Ithaca, Cornell University Press, 2002 ISBN 978-0-8014-4020-5
- Jean-Christian Petitfils: Louise de La Vallière, Éditions Perrin, Paris, 2002.
- Jean-Christian Petitfils* Louis XIV, Éditions Perrin, Paris, 2002.
- Revue Historia, n° 459, mars 1985
- Monique de Huertas: Louise de la Vallière, De Versailles au Carmel, Éditions Pygmalion, 1998.
- Antonia Fraser: Les Femmes dans la vie de Louis XIV, Flammarion, 2007.
- Jules Lair: Louise de La Vallière et la jeunesse de Louis XIV. , Plon, 1881.
- Claude Puzin: Louis de Boubon ou le soleil maudit. , Éditions T. G., 2007.
- Annie Pietri: Le Serment de Domenico, Bayard Jeunesse
Eksterne lenker
rediger- (en) Louise de La Vallière – kategori av bilder, video eller lyd på Commons