Loppa (øy)

Loppa (norrønt: Loppa), (nordsamisk: Láhppi) er ei øy i Loppa kommune i Finnmark. Øya ligger i vestre del av kommunen, ved Lopphavet, vest for øya Silda.

Loppa
Loppa
Geografi
Plassering		Vest-Finnmark
Areal		10,47 km²
Høyeste punkt		Rektind (289 moh)
Administrasjon
Land		Norge
Fylke		Finnmark
Posisjon
Loppa 70°21′13″N 21°25′31″Ø

Øya Loppa var tidligere senter i kommunen, og et viktig fiskevær. Sør på øya ligger Loppa kirke fra 1953. I dag er det bare 1-2 fastboende igjen på øya.

På øya finnes et sjøfuglreservat, som ble opprettet i 1983.

Loppa har hurtigbåtforbindelse.

Stedsnavn

Loppa er av norrønt opphav av betydningen «hand». Det nevnes i likhet med andre steder langs ytterkysten av Nord-Troms og Vest-Finnmark som enten har et opphav i norrønt, eller så gammelt som urnordisk. Som til eksempel Silda, Vanna, Spildra, Sørøya, Arnøya, Karlsøy, Haukøya og Vorterøya mfl.

Historie

På 1960-tallet ble det avdekket spor etter en rikt utstyrt kvinnegrav fra vikingtid på Loppasanden. Kvinnen hadde med seg i graven smykker (skålspenner, brosje), perler, kniv, jernsaks og en dekorert hvalbeinsplate med hestemotiv. Graven ble typologisk datert til 800-tallet e. Kr.

Et langhus på 17x8 meter ble også påvist oppe på eidet mellom Loppværet og Mevær. Langhuset ble utgravd på 1960-tallet av arkeologene Jens Storm Munch og Gerd Stamsø Munch og senere datert til 790 e.kr med hjelp av c14-metoden av Håvard Dahl Bratrein professor emeritus fra UiT. Senere har det blitt påvist flere naust, gravfelt og andre bygg fra vikingtid og jernalderen der det eldste er et langhus datert til 120 e.kr, romertid. I Rossmolvika ligger også ei stor gravrøys på 13 meter i diameteren.

I tidlig middelalder (1030-1130 e.Kr) blir Loppa også et eget sogn med tilhørende kirkested på Yttervær lengst nord på øya. En foreløpig datering til 1130 e.Kr samt funn av en bakstehelle i en nærliggende gårdshaug tyder på en kontinuerlig norrøn bosetning i alle fall fra yngre jernalder til middelalder, men kanskje allerede så tidlig som fra eldre jernalder. Senere i middelalderen blir det oppført ei steinkirke i Loppværet. Ruinene kan fremdeles sees i dag.

Samhandlingen mellom den norrøne og samiske befolkningen i området på fangsten av marine pattedyr og produksjonen og distribusjonen av tranolje, produsert i såkalte hellegroper har nok vært en vesentlig faktor til bosetningens økonomi og status i jernalderen. Fisket på skrei må nok også belyses allerede i jernalderen som overskuddsproduksjon, slik vi ser andre steder i det gamle Hålogaland. Videre har nok skatteleggingen av samene også vært en svært viktig del av økonomien, som også blir nevnt i samtidige skriftlige kilder blant annet Ottars berettelse fra 890 e.Kr.

Kilder

• Bratrein, H.D. (2018). Høvding, Jarl, Konge. Nord-Norges politiske historie i Vikingtid. Ei annerledes fortelling. Tromsø Museums Skrifter
• Bratrein, H.D. (1994). Feltrapport fra 1994. Tromsø Museum
• Ellingsen, G.H. (2017). Loppa, en jernalderbosetning i periferien av Hålogaland. Trondheim: NTNU
• Heggstad, L., Hødnebø, F., Simensen, E. (2008). Norrøn Ordbok. Samlaget
• Munch, J.S og Munch, G.S. (1964). Dagbok fra Loppa. Tromsø Museum
• Ottar Tidsskrift. (1996). Ottars berettelse. Tromsø Museum
• Storli, I. (2006). Hålogaland før rikssamlingen. Politiske prosesser i perioden 200-900 e.Kr. Oslo: Institutt for sammenliknende forskning.

Eksterne lenker

• Kritthvit strand med historisk sus (VG om Loppa 20.07.2007)
• Harald Samuelsberg og Leonhard Gamst: Samene og skolen i Loppa (fra Samisk skolehistorie 2. Davvi Girji 2007)
• Om Loppa kommune Arkivert 9. juni 2011 hos Wayback Machine. (Loppa kommunes hjemmeside)

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.