Leververdier, leverstatus eller leverprøver henviser til en gruppe med klinisk kjemiske blodprøver som gir informasjon om en persons lever og galleganger. Leververdiene tas ofte som del av første ledd i utredningen av uavklarte gastroenterologiske tilstander, for eksempel ved akutt abdomen.

Analyser

rediger

De blodprøvene som vanligvis inngår i leververdiene er som følger:

I tillegg er det en rekke andre blodprøver som kan si noe om leverens funksjon (leverfunksjonsprøver), inkludert:

Tolkning

rediger

Transaminasene (ASAT og ALAT) sier noe om pågående leverskade, da dette er enzymer som frigis av skadde hepatocytter (leverceller). Disse sier derfor i utgangspunktet ikke noe om den egentlige leverfunksjonen som sådan. Transaminasene kan derfor gi et noe feilaktig bilde av situasjonen hos en person med uttalt leversvikt, dersom det ikke pågår aktiv leverskade, eller dersom personen faktisk ikke har nok hepatocytter igjen til å gi økte transaminaseverdier i blodet.[1]

For å faktisk vurdere leverfunksjonen, for eksempel før oppstart av legemidler som metaboliseres i leveren, kan man bruke albumin og INR, som er indikativ på gjenværende enzymkapasitet i leveren.[2]

ALP øker kraftigst ved gallegangsaffeksjon, særlig ved kolestase (gallestase). GT øker også ved intra- og ekstrahepatisk gallestase, men er også sensitiv for alkoholisk eller annen toksisk leverskade. Bilirubin er relativt uspesifikk, og kan øke ved både lever- og gallegangspåvirkning.[1][3]

Grovt sett kan unormale leververdier deles inn i tre mønstre: hepatocellulært mønster, kolestasemønster, eller isolert hyperbilirubinemi.[4]

  • Hepatocellulært mønster: Kraftigere økning av transaminaser (ALAT og ASAT) i forhold til ALP; bilirubin kan være økt; funksjonsprøvene (albumin og INR) kan være unormale.
  • Kolestasemønster: Kraftigere økning av ALP i forhold til transaminasene; bilirubin kan være økt; funksjonsprøvene kan være unormale.
  • Isolert hyperbilirubinemi: Kun bilirubin er økt; øvrige leverprøver er normale.

Hvilket mønster som passer best til de aktuelle leververdiene gir derfor en viss pekepinn på hva slags sykdomsprosess som foreligger hos den aktuelle personen, og kan styre videre diagnostikk.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Friedman, Lawrence S (14. desember 2012). «Liver biochemical tests that detect injury to hepatocytes» (på engelsk). UpToDate. Besøkt 2. mai 2014. 
  2. ^ Spigset, Olav (6. oktober 2005). «Bruk av legemidler ved nedsatt leverfunksjon». Tidsskr Nor Lægeforen (19): 2645–6. PMID 16215611. 
  3. ^ «Leverdiagnostikk – serologi». Fürst Medisinsk Laboratorium. Arkivert fra originalen 29. april 2014. Besøkt 2. mai 2014. 
  4. ^ Friedman, Lawrence S (12. november 2013). «Approach to the patient with abnormal liver biochemical and function tests» (på engelsk). UpToDate. Besøkt 2. mai 2014.