Lade flyplass
Lade flyplass ble anlagt under andre verdenskrig av den tyske okkupasjonsmakt og ble stengt i 1965. Allerede 9. april 1940 landet tyskerne på Ladejordene. Okkupasjonmakten bygget i løpet av 1940 en permanent flyplass på Lade med rullebaner, hangarer og takseveier støpt i betong. Fullt utbygget ble rullebanen 1150 meter lang og banebredden var 40 meter.
De rundt 1200 dekar som gikk med til flyplassen ble tatt fra gårdene i området, hovedsakelig Devle gård.[1]
Andre verdenskrig
redigerFlyplassen på Lade skulle også ha en funksjon innen forsvaret av byen. Stedet var blitt benyttet helt siden aprildagene i 1940, og senere stadig bedre utbygd. Ledelsen etablerte seg på Devle og bygde opp sine kommandofunksjoner der, mens en kommandoplass for jagerledelse ble bygd i Lade alle på vestsiden av Ringve gård. Flyplassen vokste etter hvert i størrelse og strakk seg fra smelteverket til Fagerheimsbukta. Langs sjøen fra Leangenbukta til Djupvika ble det bygd nærforsvarsstillinger og maskingeværstillinger, og ammunisjons- og bombelager ble etablert i skogen på vestsiden av Leangenbukta. På grunn av det sterke marineluftvernet i Trondheim ble det kun satt opp seks lette luftvernkanoner på Lade. På toppen vest for Lade skole satte de opp en bunker med en panservernkanon, som kunne bestryke flyplassen i tilfelle angrep. I juni 1943 hadde flyplassen et mannskap på 895 mann og innkvarteringsmuligheter for 1719 mann.
Taksebaner og flyoppstillingsplasser, splintvoller og hangarer ble etter hvert bygd rundt hele plassen, så langt ut som i nåværende Olav Engelbrektsons alle.
Sivil bruk etter krigen
redigerEtter krigen startet den sivile lufttrafikken opp i 1946. Trøndelag Flygeselskap A/S ble dannet. Disponent Anders Estenstad stiftet selskapet med Kjell og Ola Lefstad samt Thor Gjedebo som medeiere. 3 fly ble innkjøpt og selskapet leide de 2 hangarene som tyskerne hadde etterlatt seg. Selskapet drev ambulanseflyging, taxiflyging, rundturer og flygeskole for privatflygere. Selskapet holdt det gående til 1950.
Trondheim kommune kjøpte flyplassen i 1949. Ladehalvøya ble innlemmet i Trondheim kommune i 1952 og området ble regulert til industri- og fritidsformål.[2]
Trondheim flyklubb ble dannet i desember 1947.[3] De og NTH flyklubb (etablert 1934) holdt til på Lade i hangarer utleid av Luftforsvaret.
I 1950 ble selskapet A/S Trønderfly dannet. Eiere var Anton J. Vinje, Wilhelm Nagel og Martin Klein. Allerede året etter ble selskapet nedlagt da de hadde mistet sitt uforsikrede fly.
Widerøes Flyveselskap etablerte seg i 1952 på Lade med flyger og mekaniker og ble på plassen så lenge den var i drift. Widerøe hadde skolefly, taxifly og ambulansefly.[4] Lade flyplass hadde rullebane av gress og kunne ikke ta imot tunge fly som DC-4. De Havilland Heron og DC-3 var de tyngste flyene som brukte flystripen.[5]
Den 9. mai 1952 ble den første prøveflygingen for Braathens SAFE gjennomført for den framtidige Trondheim–Oslo-linjen. Den faste Osloruten ble offisielt åpnet 18. august 1953. Passasjerene sjekket inn på hotell Astoria. Om vinteren fløy Braathens bare i klarvær.[1] Braathens flyging pågikk til og med vinteren 1956.
Nedlegging
redigerLade flyplass ble stengt høsten 1965.[6] Hele det gamle flyplassområdet ble utbygd til industri- og handelsvirksomhet. Den største hangaren består og eies av et investeringsselskap. Tidligere var denne eid av A/S Jernbeton. Traseen til rullestripa består også, som en del av dagens Haakon VII’s gate.
Referanser
rediger- ^ a b Historieglimt fra Lade og Lademoen. Trondheim: Lademoen menighetsråd. 2006. ISBN 8292176934.
- ^ Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun. ISBN 8270284718.
- ^ Hafstad, Thor J. (1997). Trondheim flyklubbs historie gjennom 50 år. [Trondheim]: [Trondheim flyklubb].
- ^ Arnesen, Odd (1984). Grønne vinger over Norge. [Oslo]: [Widerøe's flyveselskap].
- ^ Norske passasjerfly. Bergen: Bodoni forlag. 2022. ISBN 9788284030340.
- ^ Hafstad, Thor J. (1997). Trondheim flyklubbs historie gjennom 50 år. [Trondheim]: [Trondheim flyklubb].
Litteratur
rediger- Thor J. Hafstad. Artikkel i Strinda den gang da, årbok for Strinda historielag 2004, s 59-72.
- Knut Sivertsen. Trondheim i sjøkrigens tegn.