Léon Degrelle
Léon Joseph Marie Ignace Degrelle (født 15. juni 1906 i Bouillon i Belgia, død 31. mars 1994 i Málaga i Spania) var en belgisk nazist, journalist og forfatter. Han grunnla og ledet den fascistiske Rex-bevegelsen og ble senere offiser i Waffen-SS på Østfronten. Han ble dømt til døden in absentia 1944, flyktet via Danmark og Norge til Spania, der han fikk varig opphold.
| Léon Degrelle | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Léon Joseph Marie Ignace Degrelle 15. juni 1906[1][2][3][4]  Bouillon | ||
| Død | 31. mars 1994[5][1][2][3] (87 år) Málaga | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det katolske universitetet i Leuven | ||
| Far | Édouard Degrelle | ||
| Parti | Rexismen | ||
| Nasjonalitet | Belgia[6] | ||
| Utmerkelser | Det tyske kors i gull Jernkorsets ridderkors med eikeløv | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerLéon Degrelle var eldst av åtte barn i en katolsk familie. Faren var katolsk lokalpolitiker i Vallonia. Han studerte rettsvitenskap ved det katolske universitet i Leuven og arbeidet samtidig som journalist for ungdomsbladet Cahiers de la Jeunesse Catholique.
Han ble ved 20 års alder sjef for forlaget Éditions Rex i Leuven. Etter å ha publisert en positiv artikkel om den antiklerikale og fascistiske forfatteren Charles Maurras fikk Degrelle en del motstandere. Det var først de katolske akademikerkretser som vendte seg mot ham; han agerte fra da av stadig mer kritisk og hensynsløst, også mot kirken. Degrelle ble tiltrukket den franske integralismen, som gikk inn for at hele samfunnet skulle omfattes av den katolske tro og lære - slik han oppfattet at den burde være.
Rexismen
redigerLéon Degrelle var utilfreds med det den gang førende belgiske katolske parti, som også viste seg beredt til kompromisser til og med med de belgiske sosialister. Han anså også at dette parti ikke kunne frembringe noen løsning av den vedvarende konflikt mellom franskspråklige valloner og de nederlandstalende flamlendere. Han engasjerte seg deretter alternativt, innen en bevegelse som han etterhvert fikk kontrollen med og som han i 1935 formerte som den rexistiske bevegelse - Mouvement National Rexiste.
I 1937 fordømte den belgiske erkebiskop av Mechelen og kardinal Jozef-Ernest Van Roey Léon Degrelles bevegelse og parti, rexismen, som «en trussel mot land og kirke», noe som sterkt irriterte Adolf Hitler.[7] Selv om noen betraktet dette som en uberettiget kirkelig inntreden på det politiske område, forsvarte kardinalen seg ved å erklære at «den hierarkiske myndighet har en selvsagt rett til å uttale seg om ethvert politisk parti eller enhver politisk bevegelse i den grad at partiet eller bevegelsen står imot det religiøst gode eller de kristne moralbud»,[8] en uttalelse som fant støtte fra pave Pius XI.
I 1938 gikk bevegelsen noe tilbake.
Krigsinnsats
redigerDegrelle inntrådte i Waffen-SS i 1943 og fikk kommando over 28. SS-Freiwilligen-Grenadier-Division Wallonien, en enhet delvis dannet av vallonske krigsfrivillige. Enheten ble satt inn i kamp på Østfronten. Under krigen oppnådde han tjenestegraden SS-Standartenführer, tilsvarende oberst.
Dødsdom, tilflukt i Spania
rediger
Degrelle ble dømt av en belgisk domstol til døden in absentia i desember 1944.[9] Mot slutten av krigen flyktet han. Han kom seg først til Danmark og så til Norge, der han bemektiget seg kontroll over et Heinkel He 111-fly, angivelig stilt til hans disposisjon av Albert Speer. Han ble alvorlig skadet under en krasjlanding på en strand i San Sebastian i det nordlige Spania.
I Francos Spania han fikk et fristed og bodde der til sin død i 1994.
Litteratur
rediger- Jonathan Littell: Le sec et l'humide (Paris, 2008).
- Walters, Guy (2010):. Jakten på ondskan: de nazistiska krigsförbrytarnas försök att undkomma rättvisan. Stockholm: Forum. Libris 11809398. ISBN 978-91-37-13222-8
- Vandromme, Pol (2005): Léon Degrelle au service d'Hitler. Paris: L'Âge d'Homme. ISBN 2-8251-1969-5
- Étienne, Jean-Michel (1968): Le mouvement rexiste jusqu'en 1940. Paris: Armand Colin. ISBN 2-7246-0209-9
Referanser
rediger- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Leon Degrelle, Munzinger IBA 00000000159, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0021784[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id degrelle-leon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ BD Gest', BD Gest' author ID 51129, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leon-Degrelle[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI mkz25zh505z1wql, utgitt 7. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ TIME Magazine. Roey v. Rex Arkivert 15. august 2013 hos Wayback Machine. 19 April 1937
- ^ TIME Magazine. "Entitled to Pronounce" Arkivert 11. august 2013 hos Wayback Machine. 4 April 1938
- ^ Étienne 1968, s. 171