Kreftforeningen
Kreftforeningen er norsk bruker- og interesseorganisasjon som har som formål å fremme forskning til forebygging og behandling av kreft, støtte kreftrammede og deres pårørende, og drive opplysningsarbeid om kreft. Den er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge med rundt 135 000 medlemmer og 13 000 frivillige i 2024.[trenger referanse] Foreningen er en landsdekkende ideell organisasjon for frivillig kreftarbeid i Norge. Kreftforeningens arbeid er basert på innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler.
Kreftforeningen | |||
---|---|---|---|
Offisielt navn | Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse (1938–1988), Den Norske Kreftforening (1988–2004), Kreftforeningen (2004–) (NCS) | ||
Org.form | Forening/lag/innretning | ||
Org.nummer | 951812528 | ||
Stiftet | 1938 | ||
Land | Norge | ||
Hovedkontor | Oslo | ||
Antall ansatte | 200[1] | ||
Antall medlemmer | 135 000[1] | ||
Donasjoner | 420 000 000 NOK (2023)[2] | ||
Omsetning | 56 117 000 euro (2019) | ||
Nettsted | kreftforeningen.no | ||
Historikk
redigerKreftforeningens historie begynte i 1938 da Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse ble etablert. Ti år senere ble det stiftet en ny kreftforening, Landsforeningen mot Kreft. De to foreningene arbeidet for en felles sak, men hadde i utgangspunktet forskjellig ideologi. I 1980-årene begynte en brobyggingsperiode mellom dem, som resulterte i sammenslåing og etablering av Den Norske Kreftforening i 1988. I 2004 tok foreningen formelt navnet Kreftforeningen, som den på folkemunne var best kjent under.
Generalsekretærer (utvalg)
redigerIngrid Stenstadvold Ross overtok i 2020 som generalsekretær etter Anne Lise Ryel som hadde hatt stillingen siden 2002.[3]
Virksomhet
redigerForeningen jobber for at færre skal få kreft, flere skal overleve og best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende.
Kreftforeningen har hovedkontor i Oslo, i tillegg til åtte regionkontorer over hele landet. På hovedkontoret finnes også Kreftforeningens vitensenter.
Kreftforskning er et prioritert område for Kreftforeningen. Om lag halvparten av foreningens midler som disponeres til formål går til kreftforskning. I 2023 bevilget Kreftforeningen 220 millioner kroner til kreftforskning. Hvert år deler foreningen ut Kong Olav Vs Kreftforskningspris til en kreftforsker som har utmerket seg.
Kreftforeningen jobber også med forebyggende arbeid.
Organisasjonen gjennomfører flere landsomfattende aksjoner årlig. De største er Kreftforeningens innsamlingsaksjon i mars, Rosa sløyfe i oktober og juleaksjonen i november og desember. I tillegg kommer flere kampanjer og opplysningsdager som #sjekkdeg-kampanjen, Hudkreftdagen og Verdens kreftdag. Kreftforeningen er medlem i ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering.
Pasientforeningene
redigerKreftforeningen samarbeider med 17 pasientforeninger som driver disse landsomfattende likemannsarbeid med besøkstjeneste til nye kreftpasienter, medlemsmøter, informasjon, kurs og rekreasjonstilbud. Pasientforeningene er selvstendige organisasjoner med egne vedtekter.
Pasientforeningene får økonomisk og faglig støtte av Kreftforeningen, og har rundt 35 000 medlemmer.[trenger referanse]
- Barnekreftforeningen
- Blodkreftforeningen (Foreningen for stamcelletransplanterte og leukemipasienter)
- Blærekreftforeningen
- Brystkreftforeningen
- CarciNor (Landsforeningen for personer med nevroendokrin kreft)
- Gynkreftforeningen (Foreningen for gynekologisk kreftrammede)
- Hjernesvulstforeningen
- Kreftomsorg Rogaland (KOR)
- Lungekreftforeningen
- Lymfekreftforeningen
- Melanomforeningen
- Munn- og halskreftforeningen
- NORILCO (Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte)
- Pancreaskreft Nettverk Norge (PKNN)
- Prostatakreftforeningen
- Sarkomer
- Ung Kreft
Referanser
rediger- ^ a b https://kreftforeningen.no/om-oss/.
- ^ https://kreftforeningen.no/aktuelt/dette-fikk-vi-til-i-2023/; besøksdato: 11. mars 2024.
- ^ Dale, Richard Sveaas (10. februar 2020). «Hun blir ny generalsekretær i Kreftforeningen». www.budstikka.no (på norsk). Besøkt 22. februar 2022.