Kosmisk avstandsstige

Den kosmiske avstandsstigen er innen astronomien resultatet av metoder som astronomer bruker for å bestemme avstanden til mer fjerntliggende astronomiske objekter.

Analogien med stigen har kommet på grunn av at de astronomiske avstandene varierer fra solsystemet og dets nærhet til objekter som ligger milliarder av lysår unna, og at noen målestokk som klarer hele den skalaen uten større målefeil ikke finnes. Det mangler måter å gjøre direkte målinger annet over forholdsvis små avstander, men det finnes ulike indirekte metoder å måle avstanden til mer fjerntliggende objekter. Disse må imidlertid kalibreres mot objekter på mindre avstand, der dette er kjent. På den måten bygges en brukbar avstandsskala – avstandsstige suksessivt opp av stegpinner som får informasjon fra nærmeste foregående på lavere nivå.

I bunn av skalaen finnes den astronomiske enheten (AE). Flere av de øvrige nødvendige stegnene går ut på å bruke såkalte «standardlyskilder».

Noen av de suksessive stegne mot større avstander er:

• stjerners parallakse
• sammenlignende plassering av stjerner i hovedserien i åpne stjernehoper
• kefeider og novaer
• visse galakser i galaksehoper
• supernovaer av type Ia
• Tully-Fisher-relasjonen
• rødforskyvning og Hubbles lov

På lengre avstander, tilsvarende rødforskyvning støre enn z= 0,1, kompliseres bildet av at ulike kosmologiske korreksjoner må utføres.

Eksterne lenker

• The ABC's of distances (UCLA) av Ned Wright
• The Extragalactic Distance Scale av Bill Keel
• The Hubble Space Telescope Key Project on the Extragalactic Distance Scale
• The Hubble Constant, ett historiskt samtal
• The Cepheid Distance scale av N. J. Allen