Karahavet
Karahavet (russisk: Ка́рское мо́ре «Karskoje more») er en del av Nordishavet nord for Sibir, mellom øygruppene Novaja Semlja, Frans Josefs land og Severnaja Semlja. Havet avgrenses mot Barentshavet i vest langs ei linje mellom nordøstspissen av Novaja Semlja og det østligste punktet på Frans Josefs land. Herfra trekkes grensa mot sjølve Nordishavet langs ei linje til nordspissen av Severnaja Semlja. Karahavet er forbundet med Barentshavet og Laptevhavet lenger øst gjennom de delvis isfrie sundene Karastredet og Vilkitskijstredet.
| Karahavet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Russland | ||
| Type | Randhav | ||
| Areal | 880 000 km²[1] | ||
| Lengde | 1 450 km | ||
| Bredde | 970 km | ||
| Dybde | 620 m (maks)[1] 127 m (snitt)[1][1] | ||
| Volum | 121 000 km³ | ||
| Tilløp | Jenisej, Ob, Pjasina, Kara, Tajmyra | ||
| Øyer | Arktitsjeskij Institut-øyene, Izvestij TSIK-øyene, Kirovøyene, Ensomheden, Vizeøya, Voroninøya | ||
| Del av | Polhavet | ||
 Karahavet 77°N 77°Ø | |||
Havet er rundt 1 450 km langt og 970 km bredt, har et areal på ca. 880 000 km² og en gjennomsnittsdybde på 127 m. Karahavet mottar en stor mengde ferskvann fra elvene Ob, Jenisej, Pjasina og Tajmyra, noe som gjør at saltinnholdet i havet er varierende. Hovedhavnene i Karahavet er Novyj Port og Dickson. Havet er et viktig fiskeområde, selv om det kun er isfritt to måneder av året. Det finnes store forekomster av råolje og gass i Karahavet, blant annet Kharasavejskojefeltet. Det er også bekymringer over nivåene til det radioaktive avfallet som russerne har dumpet i havet, og virkningene som dette kan ha på det marine miljøet.
Referanser
rediger- ^ a b c «Kara Sea | Map, Facts, & Temperature | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 9. desember 2023.
