Kappløpet om Sydpolen
Kappløpet om Sydpolen utspant seg den antarktiske sommeren 1911-12, da en britisk og en norsk ekspedisjon konkurrerte om å bli de første mennesker til å nå den geografiske Sydpolen i Antarktis.
Den norske Fram-ekspedisjonen under ledelse av Roald Amundsen benyttet seg av åtte menn og 118 hunder og var fremme ved polpunktet 14. desember 1911[1] etter 57 dagers marsj fra basen Framheim i Hvalbukta, via Axel Heiberg-breen opp til Polarplatået. Allerede den 25. januar 1912 kom alle de fem sydpolfarerne tilbake til Framheim etter en 99 dagers vellykket ekspedisjon til og fra Sydpolen. Dette var uten sammenligning den største polare bragden begått av en nordmann. De britiske, som ble slått, ville ikke gi sitt besyv til dette "ranet" av Sydpolen - slik de oppfattet det, inntil de anerkjente Amundsen og hans mannskap sin bragd på 2000-tallet.
Den britiske Terra Nova-ekspedisjonen under ledelse av Robert F. Scott baserte seg på å benytte 32 menn, to motorsleder, 17 ponnier og 33 hunder. Siden motorsledene gikk på diesel frøs dieselet den første dagen, og på dag to måtte begge motorsledene snu[2] på turen over Rossbarrieren fra hovedleiren Cape Evans til Beardmorebreen. Etter store problemer underveis, nådde et fem-mannslag Sydpolen 17. januar 1912, etter en 80 dagers ekspedisjon, 34 dager etter Amundsen. Men mens Amundsens gruppe returnerte trygt tilbake til utgangspunktet og kom tilbake Norge i triumf, omkom Scott og hans mannskap på sin returmarsj omkring 18 km fra det viktigste returdepoet deres.
Tidslinjer
rediger| Hendelse | Amundsens ekspedisjon[3] | Scotts ekspedisjon[4] | Avstand fra Sydpolen | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| Annonsering av ekspedisjonen | 9. september 1910 | 13. september 1909 | - | Amundsen holder sine planer om å erobre Sydpolen hemmelig frem til de kommer til Madeira på sin ferd sydover. (De skulle reise via Kapp Horn og deretter nordover til Beringstredet for å erobre Nordpolen fra Alaska.) |
| Avreise til Antarktis | 3. juni 1910 | 16. juni 1910 | - | Amundsens «Fram» seiler fra Kristiania, offisielt bestemt for Nordpolen Scotts «Terra Nova» seiler fra Cardiff |
| Ankomst i Antarktis | 14. januar 1911 | 4. januar 1911 | - | Amundsens rute mot Sydpolen gikk gjennom helt ukjent terreng Scotts rute mot Sydpolen fulgte Ernest Shackletons rute til 88°23' S, hvilket er rundt 180 km fra Sydpolen. |
| Hovedleir | Hvalbukta, 78° 30' S | Cape Evans, 77° 38' S | Scott: 1381 km Amundsen: 1285 km |
Amundsens utgangspunkt 96 km nærmere Sydpolen |
| Ekspedisjonsstart | 20. oktober 1911 | 1. november 1911 | Amundsen 11 dagers forsprang | |
| 80° S | 23. oktober 1911 | 18. november 1911 | 1117 km | Amundsen 26 dagers forsprang |
| 81° S | 31. oktober 1911 | 23. november 1911 | 1005 km | Amundsen 23 dagers forsprang |
| 82° S | 5. november 1911 | 28. november 1911 | 893 km | Amundsen 23 dagers forsprang |
| 83° S | 9. november 1911 | 2. desember 1911 | 782 km | Amundsen 23 dagers forsprang |
| 84° S | 13. november 1911 | 15. desember 1911 | 670 km | Amundsen 32 dagers forsprang |
| 85° S | 17. november 1911 | 21. desember 1911 | 558 km | Amundsen 34 dagers forsprang |
| 86° S | 27. november 1911 | 26. desember 1911 | 447 km | Amundsen 29 dagers forsprang |
| 87° S | 4. desember 1911 | 1. januar 1912 | 335 km | Amundsen 27 dagers forsprang |
| 88° S | 6. desember 1911 | 6. januar 1912 | 223 km | Amundsen 31 dagers forsprang |
| 88° 23' S | 7. desember 1911 | 9. januar 1912 | 181 km | Sydligste punkt nådd av Shackleton Amundsen 31 dagers forsprang |
| 89° S | 10. desember 1911 | 13. januar 1912 | 112 km | Amundsen 34 dagers forsprang |
| 89° 46' S | 13. desember 1911 | 16. januar 1912 | 25 km | Scott ser de første spor etter Amundsen, og innser at kappløpet er tapt. |
| Sydpolen, 90° S | 14. desember 1911 kl. 15.00[1] | 17. januar 1912 kl. 18.30 | 0 km | Amundsens lag når Sydpolen etter 55 dagers ferd. Det er 34 dager før Scott |
| Avslutning | 25. januar 1912 kl. 4.00: Amundsens ekspedisjon returnerer i triumf til hovedleiren etter 99 dagers skitur uten tap av menneskeliv. |
Scotts ekspedisjon omkommer på tilbaketuren 17. februar 1912: Evans dør 16. mars 1912: Oates dør 19. mars 1912: Siste leir for Scott, Wilson og Bowers, 18 km fra Ett-tonns-depotet ved 79°29' S 29. mars 1912: Anslått dato for Scott, Wilson og Bowers død, 150 dager etter avreise 12. november 1912: Teltet med de tre likene blir funnet av letegruppen ledet av Tryggve Gran | ||
| Avreise fra Antarktis | 30. januar 1912 | Januar 1913 | - | - |
| Offentliggjøring | 8. mars 1912 Amundsen sender et telegram fra Hobart i Tasmania, der han informerer verden om at han har nådd Sydpolen. |
10. februar 1913 Verden blir underrettet om tragedien til Scotts ekspedisjon da «Terra Nova» ankommer Oamaru i New Zealand. | ||
Referanser
rediger- ^ a b Amundsen antok først at de var ved polpunktet 14. desember, men målinger de påfølgende dagene viste at det var 16. desember de var nærmest Sydpolen; se Harald Dag Jølle: «Når kom Amundsen til Sørpolen?», Dag og tid 5. april 2024, side 19–21.
- ^ Roland Huntford, Scott and Amundsen. Their Race to the South Pole. The Last Place on Earth, Abacus, London 1999, p405.
- ^ Amundsen: Sydpolen
- ^ Scott: Scott's Last Expedition
Litteratur
rediger- Amundsen, R. (1912): Sydpolen. Den norske sydpolsfærd med Fram 1910-1912, Kristiania: Jacob Dybwad.
- Gran, Tryggve (1961): Kampen om Sydpolen, Oslo: Mortensen.
- Holt, Kåre (1974): Kappløpet, Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-08611-7
- Huntford, Roland (1980, oversatt av Jan Christensen): Scott og Amundsen, Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-10296-4
- Kvam jr., Ragnar (2000): De fire store – og hvordan de ledet sine menn, Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-27107-0
- Ousland, Børge (2009): Sydover – kappløpet mot Sydpolen, Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-29610-0
- Rees, Jasper (2006, oversatt av Kirsti Boger): Det store kappløpet, Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-2288-2
- Scott, Robert F. (1913): Scott's Last Expedition, Vols I and II, Smith Elder & Co. Fulltekst Project Gutenberg
- Stefan Zweig: Evige øyeblikk. Tolv historiske miniatyrer 1952