Kalvekryss

Kalvekryss, også kalt kalvekrøss og klavekrøs, betegner ulike historiske klesplagg i den europeiske herremoten. Det var opprinnelig et halstørkle med kniplinger som ble båret fra 1650 og i store deler av 1700-tallet.

Den amerikanske juristen og handelsmannen Charles Pettit i 1792 iført kalvekryss i form av flortynne rysjer eller volanger på skjortebrystet. Han bærer ellers jakke, vest og knebukser i samme stoff.

Typisk, engelsk herreskjorte fra 1840-tallet med kalvekryss, høy krage og plisserte ermer. Snittet på vesten, som tidvis kunne være veldig åpen, bestemte hvor mye av skjortebrystet som syntes. Det kunne for øvrig være helt tildekket av fargerike kravatter.

Rysjer på skjortebryst har i ulike varianter også vært i bruk for kvinner. Bildet viser Janne Haaland Matlary 2009 iført formell drakt med jakke og hvit skjorte med kalvekryssliknende volanger, rynkete tøyremser.

Kalvekryss er også brystpartiet på skjorter med tilsvarende krusete bryststrimler eller volanger, en mote sist på 1700- og først på 1800-tallet, og som siden kom tilbake blant annet i 1970-årene. Kalvekryss kan dessuten brukes om det flate, stivede halskledet i tradisjonelle ridedrakter.

Kalvekryss kan på norsk, som på engelsk, tysk og fransk, også kalles jabot (uttales sjabå). Betegnelsen brukes om bryststykke med krusete kniplinger både på skjorter og damekjoler.

Historikk

Fra Ludvig den 14.s tid til den franske revolusjonen ble kalvekryss båret i utskjæringen i den såkalte justaucorpsen, en type trang, åpen jakke med vide skjøter. Skjorter med kalvekryss ble gjerne båret sammen med stramme halsbind. I denne perioden bestod den europeiske mannsdrakten ellers av vest med side skjøter, knebukser og strømper, spennesko med hæl, allonge- eller pudderparykk og trekanthatt. Kalvekryssene var oftest hvite, utstyrt med kniplinger og plissert med folder.

Kalvekryss i form av stiv halspynt for ryttere likner på de hvite brystbåndene som siden 1700-tallet har vært vanlig i flere vesteuropeiske embetsdrakter, blant hos prester og jurister. Disse kalles Beffchen på tysk og bands på engelsk.

Knyttede halstørkler, ofte kalt kravater, oppstod i den franske militærmoten omkring 1630, kom tilbake i moten mot slutten av 1700-tallet og ble båret i ulike former som sivilt plagg fram til første verdenskrig. I løpet av 1800-tallet utviklet kravatene seg til moderne slips og sløyfer.

• 
  Den franske kongen Ludvig den 14. i 1667 med knyttet kniplingstørkle om halsen, en tidlig form for kalvekryss. Han bærer ellers stor, krøllete allongeparykk og kavalérhatt med fjær.
• 
  Skjorte i 1700-tallssnitt med kalvekryss på brystet
• 
  Skjematisk tegning av moderne kalvekryss

Etymologi

Ordet kalvekryss stammer fra det tyske Kalbsgekröse eller Kälbergekröse som betyr «frynsete buktalg hos kalver». Formen kalvekrøs er vanligere i eldre norsk og dansk. Kalvekryss, både i form av kniplingstørker og skjortevolanger kan på fransk, såvel som på engelsk og tysk, kalles jabot.

Knyttede halstørkler i den vestlige herremoten kan også kalles kravat etter det tyske krawate og franske cravate. Disse betegnelsene er forvanskninger av ordet «kroat» fordi slike halsbind opprinnelig ble båret av kroatiske leiesoldater under fransk ledelse på 1600-tallet.

Se også

• Kravat
• skjerf
• Slips – sløyfe
• Bladkrage, tradisjonell prestekrage i Sverige og katolske land

Eksterne lenker

• (en) Jabots – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «DigitaltMuseum: Søk: 'kalvekryss'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.