Joseph Francis Rummel
Joseph Francis Rummel (opprinnelig Franz Joseph Rummel, født 14. oktober 1876 i Steinmauern/Baden i storhertugdømmet Baden i keiserdømmet Tyskland, død 8. november 1964 i New Orleans i USA) var en amerikansk prest som var katolsk erkebiskop av New Orleans.
| Joseph Francis Rummel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. okt. 1876[1][2] Steinmauern[3] | ||
| Død | 8. nov. 1964[1][2] (88 år) New Orleans | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1902–), katolsk biskop (1928–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Saint Anselm College | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | St. Louis Cathedral | ||
Rummel er kjent for å ha ekskommunisert flere katolikker som motsatte seg at han opphevet rasesegregeringen av erkebispedømmets menighetsskoler.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerJoseph Rummel utvandret med sine foreldre til USA i 1883 og vokste opp i Yorkville District på Manhattan i New York.[4]
Prest
redigerEtter studier i teologi i Roma ble han presteviet den 24. mai 1902 i Lateranbasilikaen for erkebispedømmet New York, og feirer sin primissmesse i Martinskirche i Ettlingen rett sør for Karlsruhe i Tyskland. Så kom han tilbake til New Yotrk og virket i 25 år i menighetstjeneste.[5]
Biskop av Omaha
redigerDen 30. mars 1928 utnevnte pave Pius XI ham til biskop av Omaha i Nebraska. Han ble bispeviet i Saint Patrick’s Cathedral den 29. mai 1928 av erkebiskopen av New York, kardinal Patrick Joseph Hayes; medkonsekratorer var Thomas Edmund Molloy, biskop av Brooklyn, og John Joseph Dunn, hjelpebiskop i New York. Han ble innført i sitt embede i Omaha den 4. juli samme år.[trenger referanse]
Erkebiskop av New Orleans
redigerDen 9. mars 1935 utnevnte pave Pius XI ham til erkebiskop av New Orleans. Der etterfulgte han erkebiskop John Shaw.[6] Rummels promosjon til New Orleans fant sted under den store depresjonen. Byen så en rask urbanisering som bønder trakk inn til byen for å finne fabrikkarbeid. Samtidig var det flere ferske immigranter fra Europa, menge av dem katolikker. I løpet av de neste tredve årene doblet den katolske befolkningen seg til over 762.000, og antallet studerende ved katolske skoler økte fra under 40.000 til over 85.000.[7][8]
Under Rummels episkopat ble det opprettet 45 nye menigheter, en økning fra 135 til 180. I 1945 lanserte han Youth Progress Program, et stort initiativ for å få finansiert eutvidelsen av det katolske skoleprogrammet. Dette førte til bygging av 70 nye katolske skoler, blant dem en rekke High Schoools. Saint Augustine High School i Orleans Parish ble bygd i 1951.[7][5]
Desegregiering: Rummel var under hele sin periode opptatt av å utvide menighetsskolesystemet. Det han imidlertid er mest kjent for, var hans kontroversielle beslutning om å desegregere (det vil si oppheve raseskiller) erkebispedømmet, inklusive de katolske skoler.
Alle sørstatene, medregnet Louisiana og byen New Orleans, hadde vært rasesegregert ved lov siden rekonstruksjonstiden var omme i 1870-årene. Dermed var også de katolske skolene og menighetene, rasedelte. Dette var blitt en helt vanlig del av folks tilværelse.[9]
Byen New Orleans hadde alltid hatt en betydelig andel av svarte katolikker.[10] Tidligere erkebiskoper, som erkebiskop Francis Janssens og erkebiskop James Blenk, etablerte skoler for svarte barn i den hensikt å forbedre deres utdannelsesmuligheter til beste for svarte menighetslemmer generelt. Men det segregrerte menighetsskolesystemet slet med de samme problemer med underfinansiering og lave læringsresultater som det offentlige segregerte skolesystem. Ingen erkebiskop prøvde å desegregere skolene i erkebispedømmet inntil borgerrettighetsbevegelsen begynte etter avslutningen av Andre verdenskrig.[5]
Etter at borgerrettsbevegelsen oppstod og begynte å gjøre seg gjeldende, ble den ønsket velkommen av erkebiskop Rummel. Han støttet og tok del i teiltak for rasenes likebehandling. Han tok inn to svarte studenter på Notre Dame Seminary i 1948. Han beordret «hvite» og «farvede»-skilt fra kirkene i 1951.[9] Samme år åpnet han Saint Augustine High School, erkebispedømmets første high school viet til unge svarte studenters høyere utdannelse.[11]
I 1953 utstedte Rummel «Blessed Are the Peacemakers», det hyrdebrevet som offisielt beordret slutt på segregasjon i hele erkebispedømmet:[5]
- «Ever mindful, therefore, of the basic truth that our Colored Catholic brethren share with us the same spiritual life and destiny, the same membership in the Mystical Body of Christ, the same dependence upon the Word of God, the participation in the Sacraments, especially the Most Holy Eucharist, the same need of moral and social encouragement,
- let there be no further discrimination or segregation in the pews, at the Communion rail, at the confessional and in parish meetings, just as there will be no segregation in the kingdom of heaven.»
- («Blessed Are the Peacemakers.» Pastoral letter 15. 1953.)
Hyrdebrevet ble opplest i alle kirker i alle menigheter i erkebispedømmet. Noen menighetslemmer orgabisert protester mot bispedømmts ordre. Rummel stengte en kirke i 1955 da dens medlemmer begynte å protestere mot at en svart prest var blitt utnevnt til deres menighet.[4] Han utsendte et annet hyrdebrev året etter, der han igjen understreket det uforenlige mellom segregasjon og den katolske kirkes lære.[9]
- «Racial segregation as such is morally wrong and sinful because it is a denial of the unity and solidarity of the human race as conceived by God in the creation of Adam and Eve.»
- («The Morality of Racial Segregation.» Pastoral letter. Februar 1956.)
Desegregeringen av menighetene gikk overveiende lett, men med skolene ble det noen steder konflikter. Erkebiskopen slo til slutt kraftig til: Den 16. april 1962, kort før Påske, ekskommuniserter erkebiskop tre lokale katolikker for å ha motsatt seg kirkelig myndighet og organisert protester mot erkebispedømmet.[12]
I oktober 1962 var erkebiskop Rummel 86 år gammel, med stadig svakere helse, og nesten helt blind på grunn av glaukom.[4] Ikke desto mindre reiste han til det innkalte kirkekonsil i Roma. Han deltok således på første sesjon av Andre Vatikankonsil, men ikke påfølgende sesjoner.
Han forble i sitt embede til han døde i New Orleans, 88 år gammel, den 8. november 1964. Han ble etterfulgt av John Patrick Cody, som hadde vært hans koadjutorerkebiskop siden 1961, og apostolisk administrator av erkebispedommet siden sommeren 1962.
Hyrdebrev
rediger- Rummel, Most Reverend Joseph Francis: «Blessed Are the Peacemakers.» Pastoral letter 15. 1953.
- Rummel, Most Reverend Joseph Francis: «The Morality of Racial Segregation». Pastoral letter. Feb. 1956.
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670
- Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685
- Kardinal Francesco Barberini den yngre (1662-1738) *1721
- Kardinal Annibale Albani (1682-1751) *1730
- Kardinal Federico Marcello Lante Montefeltro Della Rovere (1695-1773) *1732
- Biskop Charles Walmesley (1722-1797) *1756
- Erkebiskop John Carroll (1735-1815) *1790
- Biskop Jean-Louis Anne Madelain Lefebvre de Cheverus (1768-1836) *1810
- Erkebiskop Ambrose Maréchal (1768-1828) *1817
- Biskop John Dubois (1764-1842) *1826
- Biskop John Joseph Hughes (1797-1864) *1838
- Erkebiskop John McCloskey (1810-1885) *1844
- Erkebiskop Michael Augustine Corrigan (1839-1907) *1873
- Erkebiskop John Murphy Farley (1842-1918) *1895
- Erkebiskop Patrick Joseph Hayes (1867-1938) *1914
- Erkebiskop Joseph Francis Rummel (1876-1964) *1928[13]
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63b7rj4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID rummel[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Time Magazine. "The Archbishop Stands Firm." Friday, Apr. 27, 1962. Pages 45-46.
- ^ a b c d John Smestad Jr. Loyola University, New Orleans. The Role of Archbishop Joseph F. Rummel in the Desegregation of Catholic Schools in New Orleans. 1994.
- ^ Archdiocese of New Orleans. "Bishops and Archbishops". Arkivert 8. oktober 2006 hos Wayback Machine. Arkivert 2006-10-08 hos Wayback Machine
- ^ a b «Biography of Archbishop Rummel». Archbishop Rummel High School. Arkivert fra originalen 12. mars 2007.
- ^ Nolan, Charles E. A History of the Archdiocese of New Orleans. "World War II and the Post-War Years 1941-1965". Arkivert 2. juli 2013 hos Wayback Machine. Mai 2001.
- ^ a b c Finney, Peter. Clarion Herald. «Lay persons launched 1961 desegregation drive». Archived from the original on 17. februar 2005. Besøkt 23. oktober 2006.. 18. januar 2001.
- ^ Saint Augustine Church, Faubourg Tremé, New Orleans.
- ^ Clarion Herald. "St. Aug celebrates 50 years of education." Arkivert 28. mars 2002 hos Wayback Machine. 30. august 2001.
- ^ Times-Picayune. "Church Excommunicates Leander Perez, 2 Others." 16. april 1962. Sec. A:1.
- ^ rummel, lest 24. juni 2023
Litterartur
rediger- Nolan, Charles E. A History of the Archdiocese of New Orleans. Arkivert 2. juli 2013 hos Wayback Machine. "World War II and the Post-War Years 1941-1965". May 2001.
- Smestad, John Jr. Loyola University, New Orleans. The Role of Archbishop Joseph F. Rummel in the Desegregation of Catholic Schools in New Orleans. 1994.
- Time Magazine. "The Archbishop Stands Firm." Friday, Apr. 27, 1962. Pages 45–46.
- Finney, Peter. Clarion Herald. "Lay persons launched 1961 desegregation drive". hos Wayback Machine (arkivert februar 17, 2005) Jan. 18, 2001.
- Anderson, R. Bentley. Black, White, And Catholic: New Orleans Interracialism, 1947-1956. Oct. 30, 2005. ISBN 0-8265-1483-9. Book review from America, The National Catholic Weekly. Arkivert 3. april 2007 hos Wayback Machine.