Josef Alois Kessler
Josef Alois Kessler (russisk: Ио́сиф (Йо́зеф) Алои́з Ке́сслер; født 12. august 1862 i landsbyen Louis i Tsarrussland; død 10. desember 1933 i Zinnowitz i Pommern i Tyskland) var en katolsk biskop i Russland. Han regnes den siste volgatyske katolske biskop før Sovjetunionens oppløsning, da Joseph Werth S.J. ble bispeviet..
Josef Alois Kessler | |||
---|---|---|---|
Født | 12. aug. 1862 Saratov oblast | ||
Død | 10. des. 1933 (71 år) Zinnowitz | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Det keiserlige romersk-katolske teologiske akademi | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Ornbau | ||
Liv og virke
redigerPrest
redigerJosef Alois Kessler kom fra en katolsk familie av etnisk tysk opprinnelse. I 1889, etter å ha studert teologi i Saratov, ble han ordinert til prest. Kessler studerte ved Det keiserlige romersk-katolske teologiske akademi i Sankt Petersburg og ble uteksaminert med en mastergrad i teologi. Han begynte sitt pastorale arbeid som sokneprest i Saratov. I 1892 var han prest i dekanatet Simferopol, i 1895 prest i landsbyen Sulz i nærheten av Nikolajev i Ukraina, fra 1899 til 1903 seminarinspektør i Saratov og fra 1904 domherre i Saratov.
Biskop i Samara og i Odessa
redigerJosef Kessler ble utnevnt til biskop av Tiraspol den 1. april 1904. Bispedømmet hadde sitt sete i Saratov. Han ble bispeviet den 10. november 1904 av erkebiskopen av Mohilev, Jerzy Józef Elizeusz Szembek. De medkonsekrerende biskoper var Eduard von der Ropp av Vilna og Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki av Włocławek (Kujawy, Kalisze).
I løpet av sin virke som biskop tok han initiativ til en rekke endringer. Han grunnla et forlag for åndelig litteratur, støttet klosterarbeidet, besøkte alle dekanatene i det langstrakte bispedømmet og foretok rundt 75.000 konfirmasjoner.[1] Den polske fader Antoni Czerwiński (som seere død martyrdøden) var hans sekretær fra 1906 ril1911.
Flukt
redigerDen 14. august 1918, rett før bolsjevikene invaderte, forlot Kessler byen Saratov til fots, og dro til Odessa. Da en kommunistisk maktovertakelse avtegnet seg også for Odessa, skrev biskopen et brev som advarte nasjonen, der han kalte den bolsjevikske regjering en overtakelse av en antikrist, og han forordnet at den som sluttet seg til denne makt skulle ekskluderes fra kirken. Den nye sovjetregjeringens etterretning, Tsjekaen, ble av dette ansporet i sitt forehavende å finne biskop Kessler så raskt som mulig. Men i hemmelighet ville han å forlate Russland og dra til Bessarabia, der han for lenge siden hadde vært prest i landsbyen Krasna.
Biskopen ble forfulgt i det vide og brede, men han klarte å forlate Russland i hemmelighet etter å ha krysset Bessarabia, og han bosatte seg i to år i den isolerte landsbyen Krasna Huta, en landsby med polske nybyggere i Bukovina, hvor han utøvde enkel prestetjeneste.
Den 3. januar 1922 dro han til USA. I Kansas klarte han å fremkaffe midler (32.000 dollar) fra etterkommere av tyskere for å kjøpe mat til ofrene for den den store hungersnøden som rammet områdene rundt Volga på den tiden, som følge av kollektivisering og avkulakkisering og som krevde tusenvis av ofre blant bøndene, både tyskere, ukrainere og russere. Så flyttet han til Berlin.
Den 23. januar 1930 ble han titulærerkebiskop av Bosporos. Han tilbrakte resten av livet i Tyskland, i byen Zinnowitz ved Østersjøen i Vorpommern, der han også døde.
Biskop Josef Alois Kessler fikk sitt siste hvilested i Ornbau i Bayern, ved siden av biskop Franz Xaver von Zottmann, som hadde virket som biskop i det moldoviske bispedømme Tiraspol men som var født i Ornbau.
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
- Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
- Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
- Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
- Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
- Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
- Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
- Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
- Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
- Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
- Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
- Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
- Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
- Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
- Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
- Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
- Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
- Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
- Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
- Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
- Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
- Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
- Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
- Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
- Biskop Josef Alois Kessler (1862-1933) *1904[2]
Referanser
rediger- ^ I.Osipova, F. B. Chaplizky "Martirology of catholic church in the USSR"(Rus), ISBN 5-89163-048-6
- ^ catholic-hierarchy.org kess, lest 27. februar 2022