Wikipedia

Jacobprisen

Jacobprisen er en norsk kulturpris som hvert år deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA) til «en aktiv utøver som har dokumentert utmerket arbeid innenfor DOGAs fagområder; design og arkitektur».[1]

Jacobprisen
UtdelerNorsk Form
Oppkalt etterJacob Prytz
Innstiftet1957
Nettsteddoga.no/Aktiviteter/dogas-priser/jacob-prisen/
Prisen deles ut av Design og arkitektur Norge. DOGA ligger i et bygg som er rehabilitert av Jensen & Skodvin Arkitektkontor, som selv er prisvinnere.
Foto: Vidar Iversen

Prisen utdeles av en jury, og gis «fortrinnsvis til en aktiv kunsthåndverker, designer, interiørarkitekt, landskapsarkitekt eller arkitekt».[2] Prisen består av et trofé og et diplom; i tillegg vil vinnerens navn bli oppført på en tavle som henger i DOGAs lokaler.

Historie

rediger

Utmerkelsen ble etablert i Oslo i 1957 av Landsforbundet Norsk Brukskunst, som stod for utdelingen frem til forbundet ble nedlagt i 1993 og den statlige stiftelsen Norsk Form overtok ansvaret for utdelingen til 2014. Etter sammenslåingen av Norsk Form og Norsk Designråd deles den ut av Norsk design- og arkitektursenter.

Prisen er oppkalt etter Jacob Prytz, som var en av landsforbundets grunnleggere i 1918, og som også ble den første vinner.

De ti første årene ble prisen tildelt personer som arbeidet innenfor datidens ideal for brukskunstneren innenfor Scandinavian design: «ved siden av å arbeide på eget verksted med unika-produksjon, skulle han eller hun være tilknyttet industrien som formgiver av serieproduserte modeller.»[3] I og med tildelingen til billedvevkunstneren Synnøve Anker Aurdal i 1967 ble dette prinsippet brutt.

Skillet mellom kunsthåndverkeren og den industrielle formgiveren ble tydelig på 1970-tallet, og førte til avskalling fra utdelerorganisasjonen ved at både Norske Industridesignere og Norske Kunsthåndverkere opprettet egne, uavhengige organisasjoner. Denne utviklingen innenfor fagene har ført til at prisen i større grad har blitt tildelt kunstnere som er enten det ene eller det andre: «Ser vi på Jacobprisen i disse turbulente årene [1968–79], fordeler prisvinnerne seg ganske likt mellom brukskunstnere, kunsthåndverkere og designere.»[3] Etter 2000 har det skjedd en ytterligere endring i praksis, «fra kunsthåndverkere og møbelformgivere som prismottakere til i dag som det er en større andel arkitekter og tjenestedesignere».[4]

Prisen har blitt omtalt som «den høyeste utmerkelse i Norge som gis til en brukskunstner».[5]

Prismottakere

rediger

Galleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Jacob-prisen; doga.no
  2. ^ Mannila; 1996, s 1
  3. ^ a b Jan-Lauritz Opstad. Innledningen «Jacobprisen – en pris i tiden?» I: Mannila; 1996, s 8-11
  4. ^ Mats Linder. Jacob-prisen 60 år; 18.12.2017
  5. ^ Ole Rikard Høisæther. Design på norsk. Damm, 2005. S 149. ISBN 82-04-09448-5
  6. ^ Keramikeren Yngvild Fagerheim ønsket av bransjepolitiske årsaker ikke å motta prisen for 1977.
  7. ^ Eilertsen, Trond (27. april 2016). «Bengler vant Jacob-prisen 2016». Teknologia. Besøkt 28. april 2016. 
  8. ^ Jacob-prisen 2017: Juryens begrunnelse; doga.no, 30. november 2017
  9. ^ «Ullvinneren: Elisabeth Stray Pedersen vinner Jacob-prisen 2018». doga.no (på norsk). Besøkt 27. april 2019. 
  10. ^ Jacob-prisen til Runa Klock; doga.no, 20.1.2020
  11. ^ Jacob-prisen til grønt designbyrå; doa.no, 17.11.21
  12. ^ Lekne landskapsarkitekter får viktig pris; doga.no,

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jacobprisen&oldid=24712356»