Indianerterritoriet

Indianerterritoriet var en betegnelse for å beskrive de landområdene benyttet av myndighetene i USA for å omplassere indianere, landets urbefolkning, fra deres opprinnelige landområder. Generelt ble indianerstammer flyttet fra landområder de bodde på i bytte for land i et område som USAs myndigheter hadde kjøpt fra Napoléon Bonaparte og Frankrike i Louisiana-kjøpet. Opplegget med indianerterritoriet var resultatet av den amerikanske politikken på 1700- og 1800-tallet om å få fjernet indianerne. Etter den amerikanske borgerkrigen var myndighetenes politikk assimilering.

Indianerterritoriets grenser mot Oklahoma-territoriet på 1890-tallet.

Indianerreservat var det historiske betegnelsen for de landområdene som de britiske myndighetene satte til side for innfødte stammer Appalachenefjellene og Mississippielven i tiden før den amerikanske uavhengighetskrigen.

Opprinnelig dekket begrepet indianerterritorier alle de områder som USAs regjering hadde forbeholdt indianerstammene. Disse områdene var uorganiserte i motsetning til de territoriene, eksempelvis Missouri-territoriet, som var beregnet for hvite nybyggere. Etter hvert kom begrepet Indianerterritoriet likevel til å dekke et område vest for Mississippi-elven, hovedsakelig i den nåværende staten Oklahoma, hvor det var hensikten at alle indianerstammer som bodde øst for Mississippi-elven skulle flyttes til. Også en rekke av de stammene som var bosatt lenger mot vest skulle flyttes til Indianerterritoriet. Da kongressen i 1830 vedtok Loven om å fjerne indianere, Indian Removal Act, bemyndiget den presidenten, på det tidspunkt Andrew Jackson, til å forhandle om at alle indianere øst for Mississippi, først og fremst de fem siviliserte stammer, skulle flytte til indianerterritoriet. Også shawneene, cheyennene, apachene og comanchene foruten flere andre stammer ble tvunget til å flytte til indianerterritoriet, hvor det for øvrig allerede bodde flere stammer, eksempelvis osagene.

Indianerterritoriet kom senere til å referere til et uorganisert område hvor de generelle grensene var opprinnelig fastsatt av Loven med samkvem med indianerne av 1834.[1] Loven hadde til hensikt å regulere handel mellom indianere og amerikanske bosettere.[2] Denne etterfulgte Missouri-territoriet etter at Missouri ble en delstat i 1821. Grensene til Indianerterritoriet ble redusert i størrelse etter hvert som ulike lover ble vedtatt i den amerikanske kongressen for innlemme nye landområder til USA. Da Oklahoma fullmaktslov av 1907, som president Roosevelt signerte den 16. juni 1906,[3] ble vedtatt av kongressen for å opprette etterlatte territorier i USA, og opprettet en enkelt delstat av Oklahoma ved å slå sammen Oklahoma-territoriet med indianerterritoriet, og således avsluttet eksistensen av et indianerterritorium.

Referanser

rediger
  1. ^ Indian Intercourse Act, kollektiv betegnelse for loven vedtatt i 1790, 1793, 1796, 1799, 1802, og 1834.
  2. ^ Purcha, Francis Paul ([1962] 1970): America Indian Policy in the Formative Years: The Indian Trade and Intercourse Acts 1790—1834, University of Nebraska Press
  3. ^ «Enabling Act (Oklahoma) Public Law 234, HR 12797, Jun 16, 1906 (59th Congress, Session 1, chapter 3335» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine..

Litteratur

rediger
  • Confer, Clarissa W. (2007): The Cherokee Nation in the Civil War, University of Oklahoma Press
  • Gibson, Arrell Morgan (1985): «Native Americans and the Civil War» i: American Indian Quarterly 9 (4), s. 385–410, i JSTOR
  • Minges, Patrick (2003): Slavery in the Cherokee Nation: The Keetowah Society and the Defining of a People, 1855–1867, Routledge
  • Reese, Linda Williams (2013): Trail Sisters: Freedwomen in Indian Territory, 1850–1890, Texas Tech University Press; undersøkelser av svarte kvinner holdt som slaver cherokeere, choctawere, og andre stammer.
  • Smith, Troy (september 2013): «The Civil War Comes to Indian Territory» i: Civil War History 59 (3), s. 279–319 (online)
  • Wickett, Murray R. (2000): Contested Territory: Whites, Native Americans and African Americans in Oklahoma, 1865–1907, Louisiana State University Press

Eksterne lenker

rediger