India pale ale

India pale ale (IPA) er en variant av ølsorten pale ale, som kjennetegnes ved høyere alkoholprosent og utstrakt bruk av humle, som gir ølet en bitrere smak.

Historie^[1]

En flaske Fuller's IPA.

Opprinnelsen til IPA er et øl som ble kalt «October beer», fordi det ble brygget om høsten. Dette ølet var en pale ale med mer alkohol og humle enn vanlig pale ale, og var beregnet på et par års modning på trefat. Dette ølet ble også eksportert til India av Hodgsons bryggeri i London, og da oppdaget man at varmen og vuggingen på den fire måneder lange turen modnet ølet like mye som det ville gjort etter mange år på fat hjemme i England. Akkurat når dette skjedde er ikke klart, men det ser ut til at det kan ha vært rundt 1750. Dette ølet ble raskt populært i India.

Tidlig på 1820-tallet var bryggeriene i Burton upon Trent på leting etter et nytt eksportmarked som kunne erstatte eksporten av porter og annet øl til Russland etter at Russland hadde innført en voldsom toll på dette ølet. De kastet sine øyne på India og valgte å brygge en etterligning av «Hodgsons indiske øl». Det første bryggeriet som eksporterte IPA fra Burton-on-Trent var Allsopp's, som sendte en last i 1823. Det viste seg fort at Burton-bryggeriene kunne lage IPA av langt høyere kvalitet fordi det sulfat-holdige vannet i Burton var spesielt egnet til det lyse sterkt humlede ølet.

IPA ser ut til å ha vært smakt på De britiske øyer første gang i 1827 etter at fat fra et forlist skip ble solgt i Liverpool, og det ble satt stor pris på av kundene. Det er interessant at dette i så fall må ha vært umodnet IPA. IPA ser først ut til å ha blitt populært i England i 1840-årene, og ser ut til å ha økt i popularitet de neste tiårene. Bryggerier utenfor Burton-on-Trent som ikke hadde sulfatholdig vann ser ut til å lært seg å tilsette kunstig sulfat i vannet på 1860- og 1870-tallet. I 1904 ble det anslått at 150 tonn sulfat ble utvunnet fra steinbrudd hvert år for å brukes til ølbrygging.

På slutten av 1800-tallet spredde IPA seg også til andre deler av verden, som Australia, USA og særlig Canada.

Under første verdenskrig ble det innført strenge restriksjoner på bruken av korn til malting, og dette førte til at styrken på de aller fleste britiske øl falt kraftig i perioden 1914-1918. For IPAs del ser dette ut til å ha ført til at de fleste IPA-ene ble utvannet til de ble omtrent lik best bitter-ølene, med katastrofale konsekvenser for øltypens popularitet. Før utgangen av andre verdenskrig ser øltypen ut til å ha bortimot forsvunnet fra Storbritannia.

Mikrobryggeribølgen som startet på 1980-tallet vekket interessen for øltypen til live igjen, men først og fremst i USA, der kraftig humlede øl nå er svært populære. Humletypen som ble brukt i de opprinnelige britiske IPA-ene var sannsynligvis East Kent Goldings, mens de moderne amerikanske IPA-ene gjerne bruker moderne amerikanske humler som Cascade. Disse humletypene har en helt annen aroma enn East Kent Goldings (gjerne med innslag av sitrus og tropisk frukt), slik at moderne amerikanske IPA-er nesten kan regnes som en ny, uavhengig øltype. Amerikansk-inspirerte IPA-er legger typisk svært stor vekt på humlearomaen.

I dag er IPA ikke blant de vanligste ølslagene i Storbritannia, men er svært populær i USA, og mange amerikansk-inspirerte mikrobryggerier lager IPA.

Myter om IPA

Mange ølbøker og andre kilder hevder at Hodgsons utviklet IPA som en helt ny øltype spesielt for eksport til India fordi annet øl ble dårlig på reisen til India, og at IPA ble gitt mer humle og alkohol enn andre øltyper nettopp av denne grunn. Dette er feil på flere måter. For det første var det ikke mer alkohol i IPA enn i datidens porter. For det andre var altså IPA det samme som det som alt lenge hadde vært kjent som "October beer". Og for det tredje finnes det en lang rekke kilder som viser at f.eks. porter utmerket vel kunne holde seg mye lenger enn fire måneder i fat på sørlige breddegrader.^[2]

Varianter

Den økende interessen for håndverksøl har ført til at flere varianter med utgangspunkt i den klassiske IPA-en har blitt til.

Engelsk IPA. Dette er den opprinnelige IPA-en, med moderat alkohol og bitterhet og europeiske humlesorter.
Amerikansk IPA. Denne er gjerne litt sterkere og bitrere enn den britiske og bruker oftest amerikansk humle.
Dobbel IPA. En amerikansk nyvinning med mer alkohol og ofte også humle enn vanlig IPA. Dobbel IPA omtales også ofte som Imperial IPA.
Rye IPA. Nok en amerikansk nyvinning, som erstatter hele eller deler av byggmaltet med rugmalt, som har en særegen og krydret smak.
Black IPA. Et øl som er basert på den klassiske IPA-en, men som, slik navnet tilsier, har en mørk farge på grunn av at det brukes mørke malttyper i produksjonen. Black IPA ble anerkjent som en egen øltype i 2010. Andre navn på Black IPA er eksempelvis India Brown Ale, Cascadian Dark Ale og India Black Ale.

Forskjellige IPA-øl

Marston's Old Empire
Christianssand Brygghus IPA, Lord Nelson IPA
Kinn Bryggeri Vestkyst
Nøgne Ø India Pale Ale
Nøgne Ø #500^[3]
Haandbryggeriet Fyr og Flamme
Haandbryggeriet Dobbel Dose
Ægir Bryggeri India Pale Ale
Ægir Bryggeri Ratatosk Double IPA
Lervig Aktiebryggeri Rye IPA
Goose Island India Pale Ale
BrewDog Stone Bashah
Flying Dog Snake Dog
Mack IPA
Aass IPA
Nøisom Craft Beer Birde NumNum
Nøisom Craft Beer Svart IPA
Hansa-Borgs Spesial IPA ^[4]

Referanser

^ Amber, Gold & Black, Martyn Cornell, The Zythographer Press, 2008
^ http://zythophile.wordpress.com/fraudulent-ale-quotations/myth-4-george-hodgson-invented-ipa-to-survive-the-long-trip-to-india/
^ http://www.ratebeer.com/beer/nogne-o-100-batch-100/41915/
^ http://www.ratebeer.com/beer/hansa-spesial-ipa/227991/

[1] Amber, Gold & Black, Martyn Cornell, The Zythographer Press, 2008

[2] ttp://zythophile.wordpress.com/fraudulent-ale-quotations/myth-4-george-hodgson-invented-ipa-to-survive-the-long-trip-to-india/

[3] ttp://www.ratebeer.com/beer/nogne-o-100-batch-100/41915/

[4] ttp://www.ratebeer.com/beer/hansa-spesial-ipa/227991/

[1]

[2]

[3]

[4]