Honshu
Honshu[2][a] (japansk: 本州 – Honshū, «hovedprovinsen») er med sine 227 942,85 km² den største av de fire japanske hovedøyene[1]. I areal er øya den sjuende største i verden, og den andre i befolkningstall etter Java.
Honshu | |||
---|---|---|---|
本州 | |||
Geografi | |||
Plassering | Øst Asia | ||
Øygruppe / del av | Japan-arkipelet | ||
Areal | 227 942,85 km²[1] | ||
Lengde | 1 300 kilometer | ||
Bredde | 240 kilometer | ||
Høyeste punkt | Fuji-san (3776 moh.) | ||
Administrasjon | |||
Land | Japan | ||
Største bosetning | Tokyo | ||
Demografi | |||
Befolkning | 103 516 000 (2007) | ||
Befolkningstetthet | 454,13 innb./km² | ||
Posisjon | |||
Honshu 36°N 138°Ø | |||
Geografi
redigerHonshu er ca. 1 300 km lang, mellom 50 og 230 km bred, og avskåret fra det asiatiske fastlandet i vest av Japanhavet, mens Stillehavet ligger mot øst. Mot nord avskjærer Tsugarusundet øya fra Hokkaidō, mens Innlandshavet mot sørøst og Kanmonsundet avskjærer Honshu fra øyene Shikoku og Kyushu.
Honshu er berglendt og vulkansk, og er regelmessig utsatt for jordskjelv. Det er mange elver, blant dem Tone, Yodo og Shinano, hvorav den siste er Japans lengste elv (367 km).[3] Blant de fremste fjell og fjellområder er Fuji-san (3 776 moh.), en aktiv vulkan og Japans største fjell, samt De japanske alper.
Klima
redigerKlimaet er temperert, men det er forskjeller mellom den østlige eller sørlige side av stillehavskysten og den vestlige eller nordlige side, kysten langs Japanhavet. Dette kommer blant annet av de mange fjell som strekker seg gjennom Honshū fra den ene ende til den andre, og den varme Kuroshiostrømmen (Japanstrømmen) som fører med seg milde vintre til den østlige og sørlige delen av Honshu.
Den østlige eller vestlige side av Honshu har normalt fuktige og varme somre på grunn av monsuner fra sør og korte vintre. I tiden oktober-september er østkysten ofte rammet av tyfoner, og med dem kommer store mengder med regn, noe som ofte fører til store oversvømmelser. Den vestlige og nordlige side har i motsetning til den østlige side harde vintre med relativt mye snø, men er ikke like mye påvirket av de sykloner som treffer østsiden av Honshu.
Byer og befolkning
redigerBefolkningen var i 2007, 103 516 000 (89 101 702 i 1975), og store deler av denne bor i det tilgjengelige lavland, blant annet Stortokyo med en befolkning på over 35 millioner. Andre byer er Tokyo, Japans de facto hovedstad, samt andre større byer som Osaka, Nagoya, Kyoto, Sendai, Niigata, Yokohama, Kobe og Hiroshima. Store deler av den japanske befolkning og industrien befinner seg i beltet som strekker seg langs Honshūs sørlige kystlinje, fra Tokyo i øst til Fukuoka på Kyushu i vest.
Administrativ inndeling
redigerHonshu deles vanligvis inn i 5 regioner, uten at de er offisielle administrative enheter, som tilsammen består av 34 prefekturer:
- Chugokuregionen (vest) — Hiroshima-ken, Okayama-ken, Shimane-ken, Tottori-ken, Yamaguchi-ken.
- Kansairegionen (syd, vest for Chugoku) — Hyōgo-ken, Kyoto-fu, Mie-ken, Nara-ken, Osaka-fu, Shiga-ken, Wakayama-ken.
- Chuburegionen (sentral) — Aichi-ken, Fukui-ken, Gifu-ken, Ishikawa-ken, Nagano-ken Niigata-ken, Toyama-ken, Shizuoka-ken, Yamanashi-ken.
- Kantoregionen (øst) — Chiba-ken, Gunma-ken, Ibaraki-ken, Kanagawa-ken, Saitama-ken Tochigi-ken, Tokyo.
- Tohokuregionen (nord) — Akita-ken, Aomori-ken, Fukushima-ken, Iwate-ken, Miyagi-ken Yamagata-ken.
Infrastruktur
redigerHonshu er forbundet med de tre andre japanske hovedøyene, Hokkaido, Shikoku og Kyushu, via broer og tunneler.[4]
Fotnoter
rediger- ^ På enkelte gamle kart kan man se at Honshu blir oppført som Hondo. Dette var en vestlig misoppfattelse av den japanske bruken av dette ordet. Se diskusjonsside.
Referanser
rediger- ^ a b «島面積» (PDF). The Geospatial Information Authority of Japan. Arkivert fra originalen (PDF) 22. februar 2017. Besøkt 14. april 2017. «per 1. oktober 2016»
- ^ «Utanlandske stadnamn: A–Å». Språkrådet (på norsk). Besøkt 18. desember 2018.
- ^ «【信濃川について】信濃川下流河川事務所». www.hrr.mlit.go.jp (på japansk). Besøkt 14. april 2017.
- ^ «Bridges and tunnels linking the Japanese Archipelago» (PDF). www.jrtr.net. Juni 1994. Arkivert fra originalen (PDF) 28. desember 2005. Besøkt 14. april 2017.