Hitlerhilsen
Hitlerhilsen (etter tysk Hitlergruß), kalt tysk hilsen (Deutscher Gruß) i nazistisk språkbruk, også omtalt som nazihilsen, Heil Hitler-hilsen og liknende, er en nazistisk hilsen utført med utstrakt høyrearm og ordene Sieg Heil! («Seier, vær hilset!») eller Heil Hitler!. Den ble introdusert av det tyske nazistpartiet NSDAP i 1920-årene som en variant av den romerske hilsen fra Romerriket. Hilsenen var uttrykk for medlemmenes troskap til føreren Adolf Hitler og persondyrkelsen av ham; skikken begynte sporadisk i 1923, men ble obligatorisk for partimedlemmer fra 1926. Hilsenen ble svært vanlig i det nasjonalsosialistiske Tyskland fra 1933 til 1945, men ble forbudt etter nederlaget i andre verdenskrig.
Historikk og bruk
rediger
De tyske nasjonalsosialistene hadde de italienske fascistene som det mer umiddelbare forbildet. De og andre av 1920-årenes politiske massebevegelser hadde allerede gjenopplivet og tatt i bruk den gamle romerske hilsenen.
Hitlerhilsenen ble et markant uttrykk for den omfattende personkult som bredte seg over hele Det tredje rike etter at Hitler kom til makten i Tyskland i 1933. Den fikk to former: Høyre arm ble holdt stivt utstrakt og frem- og lett oppover med åpen håndflate vendt ned og fingrene samlet, eller en mer privat og mindre dramatisk variant med armen holdt opp med albuen nær kroppen, altså med armen bøyd. Gesten ble gjerne ledsaget av utrop som «Sieg Heil!» eller «Heil Hitler!» Sieg betyr «seier» på tysk, mens Heil tilsvarer «helbredelse» og «frelse», som i ewiges Heil («evig frelse», «evig nåde»).[1]
Hitler og SS-lederen Heinrich Himmler utviklet en forestilling om at denne hilsningsformen ble brukt av germanske folk i urgamle tider. Hitler så i dette et uttrykk for den germanske rases kampvilje, mens Himmler sammenlignet det med en edsavleggelse med hevet sverd. Fra 1933 til 1945 var hitlerhilsenen nokså utbredt i Tyskland. Heil Hitler! kunne brukes også i dagliglivet ved hilsen og direkte tiltale, eller, som i Waffen-SS, tiltale til en overordnet. Hitler selv foretrakk å bli hilset med ordene «Heil, mein Führer» eller rett og slett med et «Heil!» («Vær hilset»). Sieg Heil! var de vanlige taktfaste utropene ved nasjonalsosialistiske massemønstringer, for eksempel under rikspartidagene på 1930-tallet. Ordene kunne da bli gjentatt tre ganger, som ved talekor lød: «Sieg...Heil! Sieg...Heil! Sieg...Heil!» eller ved at hovedtaleren tre ganger ropte «Sieg», og publikum hver gang svarte med et rugende «Heil!»
Mens tysk hilsen ble obligatorisk for alle sivile Volksgenossen («folkekamerater», «medtyskere») fra Hitlers maktovertakelse i 1933, ble den gjort frivillig for militært personell som ofte fortsatte å hilse med militær honnør med bøyd arm og handa mot luebremmen. Etter 20. juli-attentatet, fra 25. juli 1944 ble imidlertid hitlerhilsen med utstrakt arm også pålagt tyske soldater og offiserer som en påminnelse om og maktdemonstrasjon av nazistpartiet myndighet over Wehrmacht, Nazi-Tysklands væpnede styrkene.[trenger referanse]
-
Oppslag fra 1934, undertegnet av Fritz Sauckel, Gauleiter i Thüringen, om å bruke «Heil Hitler!» som «tysk hilsen» i arbeidslivet og alle andre sammenhenger. -
Medlemmer fra det tidlige Hitlerjugend marsjerer taktfast under tiårsmarkeringen av nazistenes «ølkjellerkupp» i München. «Hitlerungdommen» og uniformerte partimedlemmer hilser hverandre med «romersk hilsen». -
Hitler hilser med utstrakt arm sine paramilitære gatetropper i Sturmabteilung (SA) under partikongressen i Nürnberg i 1935. Bak i bilen er «Blodsfanen», partiets seremonielle hakekorsflagg. -
Hitler hylles som «fører» og rikskansler på talerstolen i den «stortyske» Riksdagen i Berlin i 1941.
Bruk i dag
rediger«Hitlerhilsen» og andre nazistiske og antikonstitusjonelle symboler har vært forbudt i Tyskland og Østerrike etter andre verdenskrig, annet enn i klart satirisk mening. I Vesten i dag brukes «heiling» med utstrakt arm bare av nynazister og fascister og knyttes til ultranasjonalistiske og rasistiske miljøer. Moderne nazister bruker tidvis også sifferkombinasjonen 88 som symbol for «Heil Hitler» fordi bokstaven «H» er nummer åtte i det latinske alfabetet.[2]
Romersk hilsen
redigerUtdypende artikkel: romersk hilsen
En liknende hilsen med utstrakt høyrearm, såkalt romersk hilsen (saluto romano), skal ha vært brukt i Romerriket i klassisk tid. Det er reist tvil om en slik hilsen virkelig fantes, og om det heller er noe skapt av malerkunst og filmer i moderne tid.[3] Forestillingen om en slik romersk tradisjon kan skyldes en misforståelse fra romantikken, forsterket blant annet av Jacques-Louis Davids klassiske maleri «Horatiernes ed»[4] fra 1784; men det dannet forbilde for en tilsvarende hilsen blant de italienske fascistene som innførte hilsenen i 1919 for å trekke linjer tilbake til gammel storhet. Derfra ble hilsningsgesten tatt opp av tyske nazister og andre politiske høyrebevegelser i Europa.[trenger referanse]
Nasjonal Samlings «norske hilsen»
rediger
Utdypende artikkel: Heil og sæl!
I Norge innførte Nasjonal Samling (NS) en liknende, opprinnelig norrøn hilsen kalt «Heil og sæl!» blant sine medlemmer.[6] «Heil og sæl» betyr «frisk og lykkelig». «Norsk hilsen» ble obligatorisk for medlemmer av partiet, men avskaffet da NS opphørte ved krigens slutt i mai 1945.
Amerikansk Bellamy salute
rediger
I USA ble en honnør med utstrakt høyrearm tatt i bruk som en flagghilsen blant skolebarn under feiringa av Columbus Day i 1892. Denne hilsenen fikk betegnelsen Bellamy salute og fikk seinere en viss utbredelse. På grunn av likheten med hitlerhilsenen ble Bellamys hilsen fra 1942 helt erstattet av en honnør med høyre hånd over hjertet, for eksempel ved edsavleggelser til den amerikanske konstitusjonen.
-
Romersk hilsen, her fremstilt i Jacques-Louis Davids «Horatiernes ed» (1784), skal ha blitt utført med utstrakt høyrearm. Denne forstillingen dannet grunnlaget for en tilsvarende hilsen blant politiske høyrebevegelser på 1900-tallet. -
Amerikanske skoleelever hilser flagget med Pledge of Allegiance (troskapsløfte) og høyrearmen utstrakt i Bellamyhilsen ca. 1941. Denne hilsenen ble avskaffet i 1942.
Referanser
rediger- ^ Heil i oversettelse
- ^ 88 som symbol
- ^ Martin M. Winkler (2009): The Roman Salute: Cinema, History, Ideology. Columbus: The Ohio State University Press. ISBN 9780814208649
- ^ Iddeng, Jon Wikene: «De tre Horatier» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. februar 2023 fra [1]
- ^ Søkbar digitalkopi av Program for Nasjonal samlings 8. riksmøte i Oslo i Oslo 25-27 september 1942
- ^ a b Søkbar digitalkopi av Den gamle norske hilsen: «Heil og sæl!» (1941)
Se også
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Nazi salutes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
