Herbert Noot (1909–1987) var en tysk SS-offiser som tjenestegjorde i Norge under andre verdenskrig. Han var sjef for den tyske sikkerhetstjenesten SD i Norge fra 1941 og var Heinrich Fehlis høyre hånd.[3][4][5]

Herbert Noot
Født23. mai 1909[1]Rediger på Wikidata
Elberfeld
Død1987[2]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseTekstilingeniør Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1930–)[2]
NasjonalitetTyskland

Bakgrunn

rediger

Noot ble født i 1909 i Elberfeld i Ruhr som sønn av en kjøpmann. Etter å ha fullført realgymnasium og handelsskole, startet han sin yrkeskarriere som lærling på en lokal tekstilfabrikk i 1926. I september 1930 ble han en kvalifisert tekstilingeniør. Samtidig som han fullførte sin utdannelse, meldte han seg inn i NSDAP og SS.

Etter å ha jobbet som ingeniør ved ulike tekstilfabrikker, inkludert en periode i Nederland og noen perioder med arbeidsløshet, ble han i oktober 1934 ansatt i Die deutsche Arbeitsfront i Wetzlar. I januar 1937 begynte han sin tjeneste i SD Kassel. I januar 1937 begynte han sin tjeneste i Sicherheitsdienst (SD) med graden SS-Obersturmführer (løytnant). Han ble forfremmet til SS-Hauptsturmführer (kaptein) i 1939 og til SS-Sturmbannführer (major) året etter.[3][6]

Under krigen

rediger

I mai 1941 ble Noot overført til Oslo, hvor han noen måneder senere ble utnevnt til sjef for Abteilung III SD i det tyske politiet Sipo og SD i Norge. Han ledet denne avdelingen, som var den sentrale sikkerhetstjenesten i Norge i løpet av okkupasjonen. I 1943 ble han forfremmet til SS-Obersturmbannführer (oberstløytnant).

En av Abteilung III's oppgaver var å overvåke tyske sivile og organisasjoner i Norge. Avdelingen samarbeidet også med Gestapo, selv om det oppsto konflikter mellom dem på grunn av forskjellige tilnærminger til bruken av vold. Noot ble etter hvert skeptisk til den økende voldsbruken som Gestapo var kjent for.[3][6]

Etter krigen

rediger

Etter krigen betraktet britiske myndigheter Noot som samarbeidsvillig, men mente at alle hans uttalelser burde bli møtt med skepsis. I september 1947 avsluttet norske myndigheter etterforskningen mot ham, og han fikk lov til å returnere til Tyskland. Etter krigen giftet Noot seg med enken etter sin tidligere sjef Heinrich Fehlis og bosatte seg i Wuppertal.[3] Noot døde i 1987

Referanser

rediger
  1. ^ Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Dyrhaug, Tore (1985). Norge okkupert! : tysk etterretning om Norge og nordmenn 1942-1945. Universitetsforlaget. ISBN 8200075095. 
  4. ^ Rougthvedt, Bernt (2015). v. Spartacus. ISBN 9788243009790. 
  5. ^ Sandem, Arne. Den siste SS-leiren : SS-Sonderlager - Mysen. 
  6. ^ a b Nøkleby, Berit (2003). Gestapo : tysk politi i Norge 1940-45. Aschehoug. 
Autoritetsdata