Helvetesdebatten
«Helvetesdebatten» eller «helvetesstriden»[1] var en debatt og kirkelig strid om kristendommens helveteslære som ble ført i aviser og annen offentlighet i Norge fra 1953 og framover. Debatten oppstod etter at Ole Kristian Hallesby holdt en preken i et indremisjonsmøte i «Storsalen» i Oslo søndag 25. januar dette året. Hallesby var professor i teologi ved Menighetsfakultetet og predikant i Det norske lutherske Indremisjonsselskap.
I talen, som ble overført direkte i NRKs radiosending, stilte Hallesby spørsmålet om «hvordan kan du som er uomvendt, hvordan kan du legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet enten du vågner i din seng eller i helvede?».[2] Han advarte også Norges uomvendte med at «du vet at hvis du stupte død ned på gulvet nu, så stupte du rett i helvede!»[2]
«Svovelpredikantens» kompromissløse forkynnelse om Guds straffedom og livets to utganger skremte mange radiolyttere, og utløste en bred og heftig debatt om muligheten for evig fortapelse og eksistensen av et helvete. Riksavisene reagerte,[3] og i et innlegg i Aftenposten og Arbeiderbladet 31. januar tok Kristian Schjelderup, daværende biskop i Hamar, til motmæle med blant annet: «Og jeg er ikke i tvil om at den guddommelige kjærlighet og barmhjertighet er større enn den som er kommet til uttrykk i læren om evig pine i helvete. Kristi evangelium er kjærlighetens evangelium.»
Debatten mellom den konservative Hallesby og liberale Schjelderup fortsatte ut i februar, mens organisasjoner og enkeltpersoner tok offentlig stilling til spørsmålet utover våren. Schjelderup spurte Kirke- og undervisningsdepartementet om han hadde stilt seg utenfor Den norske kirkens evangelisk-lutherske bekjennelse. Departementet avgjorde i februar 1954 at han ikke hadde gjort det. Departementet hadde innhentet ekspertuttalelser fra biskoper, Menighetsfakultetet og Det teologiske fakultet og drøftet spørsmålet i lys av bekjennelsesplikt, statskirkeordningen og avgjørelsesmyndighet i teologiske spørsmål, men unngikk å ta stilling til om helvete eksisterer i objektiv forstand.[4]
«Helvetesstriden» mellom fundamentalistiske og liberale bibelfortolkere innenfor kirken i Norge aktualiserte også spørsmålet om statskirkens stilling.[3] Debatten medvirket dessuten til å fremme en moderne, sekulær humanisme i det norske samfunnet, blant annet ved opprettelsen av Human-Etisk Forbund i 1956.[3]
Ole Hallesby etablerte seg gjennom «helvetesstriden» som en av de kraftigste og mest etterspurte, men også mest omstridte, predikantene og kristne talerne i Norge. Da han døde i 1961, stilnet «helvetesdebatten», men temaet har fra tid til annen dukket opp i norsk religionsdebatt siden. Ole Paus som hadde mistet moren sin som fireåring og vokste opp hos sin farmor, har fortalt om sjokket han fikk som liten gutt av Hallesbys tale: «Det skremte vettet av meg å få åpnet muligheten for at min mor kanskje var i helvete og lå der og brant. Jeg hadde jo hørt gjennom hele barndommen at hun var en engel i himmelen.»[5]
Referanser
rediger- ^ Artikkelen «Helvetesstriden» i Store norske leksikon
- ^ a b Utdrag av Hallesbys helvetestale i NRK radio 1953 (lydklipp)
- ^ a b c Dagbladet 25.1.2003: «Da helvete var løs»
- ^ Stortingsforhandlinger. 1954 Del 6bStortingsforhandlinger. 98. 1954. s. 1-7.
- ^ Alf van der Hagen: «Jeg tror vår Herre synes jeg har vært en slitsom fyr å ha gående», Dagens Perspektiv 23. september 2016