Heinz Roch
Heinz Roch (1905–1945) var en tysk SS-Oberführer (1934), politiker samt SS- og politileder (SSPF).
| Heinz Roch | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. jan. 1905 Essen | ||
| Død | 10. mai 1945 (40 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, handelsmann, politibetjent | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[1] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Sturmabteilung Schutzstaffel[1] | ||
Liv
redigerRoch, sønn av en arbeider, var utdannet kjøpmann og arbeidet etter endt utdanning i forskjellige yrker. Allerede i 1922 meldte han seg inn i NSDAP og utførte sabotasjehandlinger i det okkuperte Ruhr-området. Han ble fengslet, men løslatt igjen på grunn av en amnesti. Han meldte seg ut av NSDAP og inn i "Frontbann".[2]
I 1926 meldte han seg inn i SA og på nytt i NSDAP (medlemsnummer 34.475) og ble også medlem av SS i 1930 (medlemsnummer 2.883). Mellom 1928 og 1931 arbeidet han som bilselger. Deretter var han avdelingsleder ved National-Zeitung i Essen. Roch var i 1933 medlem av den prøyssiske landdagen (5. valgperiode) frem til dens oppløsning, samt medlem av provinsiallanddagen i Rhinprovinsen. Fra 1933 var Roch i den 9. valgperioden riksdagsmedlem for NSDAP i valgkrets 23 Düsseldorf-West.[3]
Roch var på 1930-tallet leder for flere SS-standarter. Etter utbruddet av andre verdenskrig deltok Roch som medlem av SS-Totenkopf-Division i "vestfelttoget". Fra januar 1942 var han tilknyttet den høyere SS- og politilederen "Russland-Mitte", og fra mars 1943 først midlertidig og deretter fra oktober 1943 til desember 1943 som SSPF Taurien-Krim-Simferopol. I tillegg var han fra mai 1943 til mai 1944 kommandør for sikkerhetspolitiet og SD i Simferopol. Fra midten av juli 1944 til slutten av oktober 1944 var han SSPF Bialystok og fra slutten av november 1944 til 8. mai 1945 SSPF Nord-Norge.[4] Hans overordnede i Norge var HSSPS, SS-Gruppenführer Wilhelm Rediess (1900–1945),[5] som skjøt seg 7. mai 1945 etter at admiral Karl Dönitz (1891–1980) hadde beordret umiddelbar stans av kamphandlingene i det okkuperte området.
Roch begikk selvmord 10. mai 1945, før han ble tatt til fange av de allierte.[6]
Litteratur
rediger- Ruth Bettina Birn: Die Höheren SS- und Polizeiführer. Himmlers Vertreter im Reich und in den besetzten Gebieten. Droste, Düsseldorf 1986, ISBN 3-7700-0710-7.
- Robert Bohn, Reichskommissariat Norwegen, „Nat.soz. Neuordnung“ u. Kriegswirtsch., 2000;
- Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Fischer, Frankfurt am Main 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. (Aktualisierte 2. Auflage)
- Erich Stockhorst: 5000 Köpfe. Wer war was im 3. Reich. Arndt, Kiel 2000, ISBN 3-88741-116-1 (Unveränderter Nachdruck der ersten Auflage von 1967).
Referanser
rediger- ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mal:Webarchiv
- ^ Heinz Roch in der Datenbank der Reichstagsabgeordneten
- ^ Vgl. Commandements régionaux de la S.S. auf www.genealogies.free.fr
- ^ Robert Bohn, Reichskommissariat Norwegen, „Nat.soz. Neuordnung“ u. Kriegswirtsch., 2000, S. 86f.
- ^ Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich, Frankfurt am Main 2007, S. 501.
Eksterne lenker
rediger- (de) Verk av og om Heinz Roch i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket