Hans Larsson
Hans Larsson (født 18. februar 1862 i Östra Klagstorp, død 16. februar 1944 i Lund) var en svensk filosof.
| Hans Larsson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. feb. 1862[1][2] Östra Klagstorps församling[2] | ||
| Død | 16. feb. 1944[1][2] (81 år) Lunds domkyrkoförsamling[2] Lund[3] | ||
| Beskjeftigelse | Essayist, filosof, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra kyrkogården, Lund | ||
| Medlem av | Svenska Akademien[4] | ||
| Utmerkelser | De Nios Stora Pris (1920) | ||
| Arbeidssted | Lunds universitet | ||
| Fagfelt | Filosofi,[5] litteratur[5] | ||
Liv
redigerHan var sønn av en bonde og fetter av forfatteren Ola Hansson. Etter å ha studert ved Lunds universitet ble han fil.dr. i 1893, og ble deretter ansatt som dosent i teoretisk filosofi ved universitetet. I 1901 ble han professor.
Larsson hadde vidtspennende interesser og skrev to romaner: Hemmabyarna og Idéerna i Stabberup. Flere av de filosofiske arbeidene hans handlet om litterære spørsmål, slik som Inuition (1892) og Poesins logik (1899). De viktigste bøkene hans er ellers Platon och vår tid (1913) og Spinoza (1931).
Politisk inntok Larsson et liberalt venstrestandpunkt. Han kritiserte Vitalis Norström og var senere motstander av Axel Hägerströms verdinihilisme.
Referanser
rediger- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 133405249[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, Svensk biografisk leksikon-ID 11040[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0204685, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.svenskaakademien.se, Svenska Akademin ledamotsregister larsson-hans, besøkt 20. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0204685, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
Litteratur
rediger- Svante Nordin: Från Hägerström til Hedenius. Den moderna svenska filosofin. Lund: Doxa, 1983