Hans Dedekam (født 27. august 1872 i Kristiania, død 1. februar 1928 i Oslo) var en norsk kunsthistoriker og museumsmann.[2]

Hans Dedekam
Født27. aug. 1872[1]Rediger på Wikidata
Død1. feb. 1928Rediger på Wikidata (55 år)
BeskjeftigelseKunsthistoriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Etter cand.mag. 1898 fikk han jobb ved Nasjonalgalleriet, i avdelingen for kobberstikk og håndtegninger. Fra 1900 til 1909 var han ved Kunstindustrimuseet i Kristiania. I 1909 etterfulgte han Jens Thiis (1870–1942) som direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, da Thiis hadde fått direktørjobben ved Nasjonalgalleriet. Hans gikk i 1919 tilbake til Kristiania for å etterfølge Henrik Grosch (1848–1929) som direktør for sin tidligere arbeidsplass, Kunstindustrimuseet. Dedekam tok initiativet til Vigelandsfontenen. Fra 1916 til sin død i 1928 jobbet han med bindet om tekstilene i Osebergfunnet, et arbeid han overtok efter funnets hovedutgraver Gabriel Gustafson (1853–1915), og som ble overtatt av Bjørn Hougen (1898–1976).

Han var sønn av byråsjef Hans Ellefsen Dedekam (1844–1912) og Thora Andrine Frederikke Wilhelmine Wilson (1848–1938). Hans giftet seg i Trondheim i 1914 med Anna Camilla Hansen (1886–1957), datter av hoteleier Carl Hansen og Cecilie Raanæs.

Se Dedekam (slekt) for mer om farsslekta

Utgivelser

rediger
  • Kinesisk porcellæn i Christiania kunstindustrimuseum (1904–05),
  • Glasmaleriets æsthetik og historie (1908),
  • Nordiske kniplinger (1911)
  • Om museumsordning (1904),
  • Hvitsøm paa Nordmøre (1914),
  • Gotik og geometriske systemer (1916 om Nidarosdomens restaurering),
  • Baldisholtæppet (1918),
  • Gammel trøndersk pottemakerkunst (1926)
  • Kunstindustrimuseet i Oslo i femti år (1926)

Referanser

rediger
  1. ^ www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Lauritz Opstad, Hans Ellefsen Dedekam i Norsk biografisk leksikon.