Hakkaer

Hakka er etter kinesisk faglig oppfatning en undergruppe av han-kineserne, med sin egen dialekt og egne kulturelle særtrekk. Gruppen kalles også hakka-han.^[1]^[2] Det er også dem som anser hakkaene som mer distinkte fra han-kineserne.

Hakkatalende kjerneområde i Guangdong, Jiangxi og Fujian

De stammer opprinnelig fra Nordkina, men havnet etter flere migrasjonsbølger i Sørkina. Etter hvert har det også vært nye utvandringsbølger som har ført dem til nye områder i Asia.

Navnet hakka betyr «gjestefolk». Det finnes godt over tretti millioner med hakka som sitt morsmål i Kina og spredt rundt i hele verden.

De er kjent blant annet for sine runde bygg (圆楼, Yuánlóu, eller Tulou 土樓) slik man kan se dem i fylket Yongding i byprefekturet Longyan i provinsen Fujian. I 2008 ble flere av disse husene i ti landsbyer opopført på UNESCOs verdensarvliste under betegnelsen Fujian Tulou. Det finnes også tilsvarende boligkomplekser i kvadratisk form (方楼, Fānglóu). De ble bygd slik for å gi bedre vern mot fiendtlige angrep.

Migrasjonsbølger

Man kan grovt sett dele inn hakkaenes migrasjonshistorie i fem bølger:

317–818 (flukt fra angripende ikke-kinesiske stammer i nord)
880–1126
1127–1624 (flukt fra mongolinvasjonen og Yuan-dynastiet)
1647–1867 (migrasjon sørover etter Ming-dynastiets sammenbrudd)
etter 1867 (som følge av Taipingopprørets sammenbrudd; mange hakkaer hadde vært taipingere)

Man flyttet fra nord til sør i Kina, med utgangspunkt i steppene i det østlige Sentralkina og i en bue øst- og så sørover i omtrentlig retning mot det som nå er Hongkong. Hongkong-hakka er den dialekt av språket hakka som er mest utbredt blant hakkaene i New Territories i Hongkong.

Hakkaer i Guangdong og Guangxi

De hakkaer som bor i den sørkinesiske provinsen Guangdong utgjør om lag 60 % av alle hakkaer. Dessuten stammer om lag 96 % av hakkaene i oversjøiske områder fra hakkautvandringene fra Guangdong, især fra byprefekturet Huizhou.

Hakkaene i Guangdong bor for det meste i provinsens østlige deler, særlig i det såkalte XingMei-området (Xingning-Meixian).

Nest største antall hakkaer i Kina har den autonome region Guangxi, vest for Guangdong.

Hakkaer i Fujian

De hakkaer som slo seg ned i de fjellrike områdene sørvest i provinsen Fujian utviklet en særegen arketonisk bygningsform kalt tu lou (土樓). Ordet betyr «jordbygning», utformingen ble valgt for at man bedre skulle verge seg mot tyver og røverbander. En tu lou kan være rund, eller i noen tilfeller firkantet, og fungerer som en kombinert festning og fleretasjes boligkompleks. Den har vanligvis bare én inngangsport, og det er ingen vinduer mot utsiden i første etasje. Hver etasje har en egen funksjon. Nederst kommer buskapen, og der er også brønnen. Så følger lageretasjen, særlig for maten. De høyere etasjer har boliger.

Hakkaer utenfor det kinesiske fastland

På Taiwan er 15 % av befolkningen hakkaer.

Det havnet også mange hakkaer i Thailand, Indonesia, Malaysia og Singapore.

Før den indonesiske invasjon 1975 var det svært mange hakkaer i Øst-Timor. Men mange av dem ble drept, eller de flyktet til Australia, og der skulle de få tyngdepunkter i Darwin, Brisbane, Sydney og Melbourne.

Også såpass fjerntliggende land som Panama og Surinam har en merkbar hakkabefolkning.

Kjente hakkaer

Referanser

^ Rubinstein, Murray A. (2004), «Rethinking Taiwanese and Chinese Identity: Melissa J. Brown's Is Taiwan Chinese?», iir.nccu.edu.tw (Institute of International Relations) 40: ss. 454–458, ISSN 1013-2511, OCLC 206031459, arkivert fra originalen on 27. juli 2011, https://web.archive.org/web/20110727162922/http://iir.nccu.edu.tw/attachments/journal/add/4/40-0304-12-2-6.pdf «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. juli 2011. Besøkt 21. januar 2020.
^ «Hakka culture GuangdongCulture». Newsgd.com. Arkivert fra originalen 21. januar 2015. Besøkt 15. januar 2015.

[HH-1] Rubinstein, Murray A. (2004), «Rethinking Taiwanese and Chinese Identity: Melissa J. Brown's Is Taiwan Chinese?», iir.nccu.edu.tw (Institute of International Relations) 40: ss. 454–458, ISSN 1013-2511, OCLC 206031459, arkivert fra originalen on 27. juli 2011, https://web.archive.org/web/20110727162922/http://iir.nccu.edu.tw/attachments/journal/add/4/40-0304-12-2-6.pdf «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. juli 2011. Besøkt 21. januar 2020.

[2] «Hakka culture GuangdongCulture». Newsgd.com. Arkivert fra originalen 21. januar 2015. Besøkt 15. januar 2015.

[1]

[2]