Hæren (Norge)

Hæren
	Basisdata
Aktiv	1628–
Land	Norge
Etablert	1628
Overordnet enhet	Forsvaret
Våpengren	Hær
Type	Armé
Størrelse	10811 (2020)
Hovedkvarter	Bardufoss
Nettside	Hæren (Norge)
	Operativt oppdrag
Oppdrag	«Hæren skal produsere fredsoperative og stridsklare avdelinger for bruk både nasjonalt og internasjonalt i fred, krise og krig.»
Rolle	Landforsvar
Konflikter	Andre verdenskrig, Kosovo, Afghanistan

Hæren, grunnlagt i 1628, er den eldste og største av Norges forsvarsgrener. Den utgjør den tradisjonelle kjernen i Forsvaret, med hovedansvar for å opprettholde suvereniteten over landterritoriet. Som den fremste produsenten av norsk landmakt og leverandør av styrker til internasjonale operasjoner, spiller Hæren en avgjørende rolle i å ivareta både nasjonal sikkerhet og Norges forpliktelser internasjonalt.

I flere tiår har Hæren vært produsent av norske bidrag til fredsbevarende operasjoner, og den har i senere år samlet verdifull erfaring fra skarpe operasjoner, spesielt i konfliktområder som Afghanistan og Irak. En vesentlig del av Hærens hovedstyrke, Brigade Nord, står i beredskap for både nasjonale og NATO-relaterte oppgaver.

Hæren opererer med to geografiske hovedtyngdepunkt: Ett i nord, hvor kamp- og vaktstyrker er lokalisert i Troms, og ett i sør, med hovedstyrken plassert i Østerdalen og vaktstyrker i Oslo.

Hæren ledes av Sjef for Hæren, Lars Sivert Lervik (siden 2020).

Historie

Norge fikk en moderne hær med stående styrker først i 1628. Christian IV opprettet da det nye norske forsvaret, i forbindelse med flere reformer. Viktige foranledninger var at den norske bondehæren nektet å gå inn i Sverige under Kalmarkrigen, samt trusselen om tysk invasjon av Norge etter at Christian hadde kjempet mot tyske styrker i krigen i 1627.

Organisering av den første hæren

Den norske hæren som ble opprettet iht. Christian IVs «krigsordinants» av 18. januar 1628, og ble organisert som en vernepliktshær med fem regimenter:

I tillegg ble det opprettet tre fähnlein (fenniker = kompanier):

Videre ble det etablert 14 borgerkompanier som skulle forsvare byene og kjøpstedene. Totalt bestod denne hæren av 6 243 mann.

Hærens innsats

To Leopard 1 stridsvogner (ute av tjeneste) på Nato-øvelsen Alloy Express i 1982

SSGT Rodney K. Prouty (1982)

Norske soldater tjenestegjorde mye utenlands, og utenlandske offiserer tjenestegjorde mye i Norge. Kommandospråket var tysk fram til 1772. Under den europeiske sjuårskrigen (1756–63) ble omtrent halve hæren brukt som grensevakter i Schleswig-Holstein.

I 1808 ble Norge angrepet av Sverige, men norske styrker under ledelse av Christian August drev svenskene tilbake.

I 1814 var norske offiserer godt representert på Eidsvold. Det ble vedtatt at Norge skulle ha en vernepliktshær, etter moderne prinsipper. 2 000 av mannskapene var vervet; resten tas inn via allmenn verneplikt. I 1814 rykket svenske styrker igjen inn i Norge. De norske styrkene greide ikke å drive dem tilbake. Motstanden var likevel så betydelig for svenskene at de oppga å ta Norge som et territorium, og gikk med på en forhandlingsløsning som endte med at Norge inngikk en personalunion med Sverige. Etter unionsstiftelsen ble den norske hæren halvert, og øvingsnivået ble redusert til rundt 20 % av tidligere.

Før 1885 hadde Hæren og marinen hvert sitt departement, men forsvarsminister Johan Sverdrup slo dem sammen til Forsvarsdepartementet.

I 1905, rundt unionsoppløsningen, ble både norske og svenske styrker mobilisert på hver sin side av riksgrensen. I forkant av konflikten hadde hæren blitt kraftig rustet opp med både festningsanlegg, mitraljøser og hurtigskytende kanoner. Den norske hæren stilte med 18 000 mann på Østlandet og 4 000 i Trøndelag. Sett i forhold til andre land har aldri Norge hatt en sterkere hær enn i 1905^{[trenger referanse]}. Unionsoppløsningen gikk fredelig for seg, og det kom ikke til noen trefninger mellom de to sidene.

Under kampene i Norge i 1940 stilte Hæren med til sammen 40–50 000 mann. I de senere kampene i Nord-Norge var det rundt 8–10 000 mann igjen. En ny norsk hær ble etablert i utlandet, men fikk lite ressurser og hadde knapt 4 000 mann ved krigens slutt. Den første stridsvogn bestilt av det norske forsvaret var Landsverk L-120 i 1936.

Etter krigen stilte Hæren med mannskaper til Tysklandsbrigaden, og ble omorganisert for å tilpasse seg medlemskap i NATO. Ti år etter krigen besto Hæren av en stående brigade og ti mobiliseringsbrigader. Ved den kalde krigen var Hæren en garantist for at Norge kan opprettholde sine internasjonale forpliktelser overfor Nato og FN ved internasjonale operasjoner. s slutt ble Hæren bygget ned, og består i dag av rundt 9 500 mann, og har ikke lenger noen ambisjon om invasjonsforsvar.

Hærens oppgaver

CV9030N og Leopard2A4 fra Panserbataljonen under øvelse i 2009.

MARIUS PETTERSEN - Hæren (2009)

De fleste konflikter krever territoriell kontroll ved nærvær av soldater på bakken og her har Hæren den viktigste rollen.
Hæren er en garantist for at Norge kan opprettholde sine internasjonale forpliktelser overfor Nato og FN ved internasjonale operasjoner.
I fredstid har Hæren ansvaret for å ha minst én styrke (bestående av TMBN og deler av Brigade Nord) i nasjonal beredskap til enhver tid, det vil si at styrken kan tre i aksjon på svært kort varsel.^[2] Andre faste, daglige oppgaver er å kontrollere grenseområdene mot Russland og vokte Det kongelige slott.^[3]