Wikipedia

Håkon Wium Lie

norsk ingeniør og informatiker

Håkon Wium Lie (født 1965)[3] er en norsk informatiker og nettpioner som i 1994 startet utviklingen av Cascading Style Sheets (CSS), et språk for presentasjon av nettsider. Han har hatt en sentral rolle i videreutviklingen av CSS også etter at W3C overtok ansvaret. Han var teknologidirektør i Opera Software fra 1998 til nettleseren ble solgt til nye eiere i 2016.[4][5]

Håkon Wium Lie
Håkon Wium Lie i 2009
Født26. juli 1965Rediger på Wikidata (59 år)
Halden
BeskjeftigelseInformatiker, internettaktivist, programmerer, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.philos. (2006)[1]
Utdannet vedHøgskolen i Østfold (1984–1986)
Institutt for informatikk (UiO)
Massachusetts Institute of Technology (1989–1991)
Doktorgrads-
veileder		Walter Bender
PartiPiratpartiet (2013–)[2]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserNorsk Forms Hederspris (2013)
Håkon Wium Lie på Commons

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Lie er utdannet ved Høgskolen i Østfold, West Georgia College, og Massachusetts Institute of Technology (MIT Media Lab). Han har også doktorgrad i informatikk fra Institutt for Informatikk, der han forsvarte avhandlingen «Cascading Style Sheets» i 2006.[6][7]

I 1993 var han forsker på Televerkets forskningsinstitutt og skrev der den første norske nettsiden, kalt Multitorg.[8][9] Denne siden har senere blitt innlemmet i Nasjonalmuseets samlinger.[10]

I perioden 1995–1998 arbeidet han for W3C hos INRIA. Her videreutviklet han sammen med Bert Bos CSS-standarden og sørget for at den ble vedtatt som anbefaling fra W3C. Lie har også jobbet ved MIT Media Lab, Televerket, W3C, Opera Software og Otello Corporation.

Cascading Style Sheets

rediger

Da han jobbet på Televerkets forskningsinstitutt på Kjeller, oppdaget Lie det da lite kjente dokumentformatet HTML. Han mente HTML var et godt format for tekstkoding, men manglet muligheter for avansert typografi og grafisk utforming.[11] Lie jobbet med Tim Berners-Lee og Robert Cailliau ved CERN i 1994.[12] Her utarbeidet han teknologien for hvordan man ved hjelp av stilark kunne detaljstyre vevsiders typografi og design. Dette arbeidet resulterte i standarden Cascading Style Sheets (CSS).[13] For å vise fram CSS implementerte han CSS i Arena, som ble den første nettleseren som fikk støtte for CSS.[14]

I 1995 ble Lie ble ansatt i W3C for å fortsette arbeidet med CSS-spesifikasjoner: CSS1[15], CSS2[16], og RFC 2318[17]. Bert Bos var medforfatter på de fleste CSS-spesifikasjonene og han blir betraktet som med-oppfinner av CSS.[18] Over det neste tiåret befestet CSS seg som en av de viktigste web-standardene. CSS forbedret typografi, estetikk, og tilgjengelighet på nettet.[19]

I tillegg til å arbeide med CSS har Lie også vært aktivist for standarder generelt. I 2005 skrev han et åpent brev til Bill Gates i Microsoft og spurte hvorfor ikke Internet Explorer støtter web-standarder.[20]

Noen dager senere, etter at Bill Gates hadde annonsert at Internet Explorer 7 skulle slippes, responderte Lie med å lansere Acid2-testen som en utfordring til Microsoft.[21] Selv om Acid2 primært ble utviklet for Microsoft, var den også en vanskelig test for andre nettlesere. Acid2 har, sammen med Acid3, blitt en standard test som alle nettlesere måles mot.[22]

I 2006 startet Lie en kampanje for å få nettlesere til å støtte nedlastbare skrifttyper.[23][24][25] Fem år senere, i 2011, hadde alle store nettlesere støtte for nedlastbare skrifttyper.[26]

I 2007 startet Lie en kampanje for introdusere video-elementet i HTML, for å gjøre det enklere å publisere video på nettet.[27] På Google I/O i 2011 presenterte han denne løsningen sammen med WebM, et videoformat som Google hadde kjøpt rettighetene til og gjort fritt tilgjengelig.[28][29]

I 2008 var han talsmann for en gruppe tekniske eksperter som valgte å tre ut av en komité organisert av Standard Norge. Gruppen som forlot komitéen hadde blitt overkjørt av ledelsen i Standard Norge, som valgte å støtte Microsoft i ISO-avstemningen om OOXML.[30]

Lie har også argumentert for å lage bøker og trykksaker fra web-innhold.[31] Den tredje utgaven av hans bok om CSS, som han skrev med Bert Bos, brukte HTML og CSS som filformat.[32][33] Innholdet ble konvertert til PDF ved hjelp av Prince. I 2005 ble han styreformann i YesLogic, selskapet som lager Prince.

Erfaringer med utskrifter fra web-innhold gjorde at han i 2011 foreslo utvidelser til CSS for å støtte sidebasert visning også på skjermer.[34]

Han har argumentert mot bruk av XSL-FO og CSS Regions.[35][36]

Teknologidirektør Opera Software

rediger

I april 1999 begynte Lie som teknologidirektør i Opera Software i Oslo. Han var imponert over at Geir Ivarsøy hadde klart å implementere CSS på tre måneder mens Netscape og Microsoft hadde brukt tre år.[37]

Hos Opera begynte han utviklingen av nettlesere for mobile enheter og jobbet særlig med visning av web-sider på små skjermer. Denne teknologien gjorde det mulig for Opera å gi brukere nett-tilgang på vanlige telefoner, såkalte «feature phones» som kunne kjøre Opera Mini.[38]

I 2007 valgte Opera Software å klage Microsoft inn for EU-kommisjonen for å ha buntet Internet Explorer med Microsoft Windows. Lie var talsmann for Opera og argumenterte særlig for at Microsoft måtte følge standarder for å konkurrere på lik linje med andre nettlesere.[39] Operas klage førte til et forlik hvor Microsoft måtte tilby Windows-brukere i Europa en meny av nedlastbare nettlesere, inkludert Opera. Lie beskrev dette som et seier for web.[40]

I 2013 startet Opera en gradvis overgang fra sin egenutviklede Presto visningsmotor til WebKit, en kodebase som Safari og Google Chrome også bruker. Lie sa det ga mer mening å jobbe med åpen kildekode-miljøer enn å fortsette utvikling på egen kodebase.[41]

Politisk engasjement og samfunnsengasjement

rediger

Lie har i to tiår vært en forkjemper for åpne standarder og åpent innhold og har vært sterk kritiker av teknologiselskaper som han mener ødelegger mulighetene til å utnytte internetts muligheter ved å bryte standarder (særlig Microsoft). Han har uttalt i et intervju i 2010 at «(a)lle skal ha lese- og skrivetilgang på nettet, uten favorisering av noen».[11]

I 2005, da Oslo-politikerne ga opp kampen mot lysreklametårnene på Oslos fortau, startet Wium Lie Stans.no for å kjempe mot utendørsreklamen.[42][43][44] I 2009 varslet Stans!no søksmål mot Oslo kommune for å stoppe nye tillatelser til lysreklametårn, og kommunen endte saken ved å kjøpe tårnene fra Hafslund og JCDecaux og demontere dem.[45] Etter at reklametårnene ble fjernet har Stans.no fortsatt arbeidet mot utendørsreklame i Oslo.[46]

I 2012 var han med å starte Piratpartiet i Norge og var talsmann for partiet i valgkampen i 2013.[47]

Lie er aktivt engasjert i byutviklingsspørsmål i Oslo, og har tatt initiativet til Aksjon StoppBlokk og Aksjon Stans!no. Han var også styreleder i Selskabet for Oslo Byes Vel fra 2009 til 2010, da han sammen med styrets flertall trakk seg på grunn av uoverensstemmelser med daglig leder.

Lie har bidratt økonomisk til kulturelle og politiske formål.[48] Han var medstifter av nettavisen Resett, og ga i den forbindelse uttrykk for at han fant det var meningsfylt å bidra til at stemmer som Helge Lurås, som hadde argumentert mot norsk deltagelse i Libya-bombingen, fikk en plattform.[49] Det samme gjaldt for Bjørn Ihler, en Utøya-overlevende.[50][51]

Wium Lie er EU-motstander, og da Alliansen ble startet med kamp mot EØS som eneste sak, aksepterte Wium å bli oppført på valglisten.[52][53] Han tok avstand fra partiet før valget da valgkampen til partiet handlet om andre saker.[53]

Wium Lie er aktiv i Fortidsminneforeningen og har særlig engasjert seg for å bevare «Hylla», et nabolag på Vålerenga som Bane NOR ønsker å ekspropriere.[54][55][56] Etter en press fra Bane NOR vedtok byrådspartiene i 2021 at husene på «Hylla» måtte vike.[57] Omfattende klager førte likevel til at BaneNOR har valgt å utsette prosjektet i fem år.[58]

I Halden har Wium Lie arbeidet for å redde Os skole som lenge vært engasjert for å redde Os skole (Halden) som lenge var truet med riving.[59][60]

Wium Lie er også aktiv i Arkitekturopprøret og var talsmann for bevegelsen da Grøss-medaljen og Arkitekturopprørets hederspris ble innstiftet i 2021. Etter en åpen avstemning ble Grøss-medaljen utdelt til Norge styggeste nybygg, mens det vakreste nybygget fikk Arkitekturopprørets Hederspris.[61][62][63]

Lovdata

rediger

Lie er talsmann for åpent innhold på internett, og har krevd at tekst- og datafiler som er skattefinansiert, skal være gratis tilgjengelig for skattebetalere.[64] Særlig har han argumentert for at Statens kartverk, Henrik Ibsens skrifter[65] og Lovdata skulle frigi datasett for offentligheten.

I 2018 ble Lie saksøkt av Lovdata for å ha bidratt til rettspraksis.no, et nettsted som på dugnadsbasis publiserer norske rettskjennelser.[66] Oslo byfogdembete besluttet å stenge nettstedet. Lovdatas hypotese om at Lie hadde brukt «nettroboter» for å melke databasen ble tilbakevist av Lie som hadde lånt dataplater fra Nasjonalbiblioteket.[67][68] Lovdata trakk mesteparten av kravet, og rettspraksis.no ble åpnet igjen etter behandling i lagmannsretten, men Lovdata fikk medhold i krav om enerett for de siste 15 år.[69] Lie og Ljone anket avgjørelsen. I juni 2018 åpnet stortingspolitikere for å omorganisere Lovdata.[70] Høyesterett tok våren 2019 ankesaken til behandling.[71]

Priser og æresbevisninger

rediger

I 2013 ble Håkon Wium Lie tildelt Norsk Forms Hederspris for oppfinnelsen av CSS.[72]

Håkon Wium Lie eier og driver Soli Eplegård, som ligger ved Sanne & Solli Brug i Østfold.[73][trenger bedre kilde] I 2017 ble Lie tildelt pris for å produsere Norges beste eplemost i kategorien «blandingsmost».[trenger referanse]

Sport

rediger

I 2015 var han teknologiansvarlig på Kon-Tiki2-ekspedisjonen, og seilte fra Lima til Påskeøya på 43 døgn.[74]

Referanser

rediger
  1. ^ LinkedIn[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.wiumlie.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Fødselsdager». Aftenposten. 26. juli 2016. s. 23. 
  4. ^ «A brief history of CSS until 2016». www.w3.org. Besøkt 25. februar 2022. 
  5. ^ «Håkon Wium Lie». www.wiumlie.no. Besøkt 25. februar 2022. 
  6. ^ «Disputas: Doktorand Håkon Wium Lie». Arkivert fra originalen 23. februar 2006. Besøkt 6. juli 2019. 
  7. ^ Håkon Wium Lie. «Phd. Thesis: Cascading Style Sheets». 
  8. ^ «20 år siden world wide web kom til Norge». www.aftenposten.no. 13. mai 2013. Besøkt 10. juli 2022. 
  9. ^ «Kort om MultiTorg-prosjektets historie». www.wiumlie.no. Besøkt 10. juli 2022. 
  10. ^ NRK (15. juni 2022). «Nå kan du se Vidar Theisens værmeldinger på museum». NRK. Besøkt 10. juli 2022. 
  11. ^ a b Computerworld. 11.06.2010
  12. ^ Digi.no: Mitt første møte med web Arkivert 13. mars 2014 hos Wayback Machine.. Intervju i forbindelse med WWWs 25-årsdag 12. mars 2014
  13. ^ digi.no Digi.no: CSS fyller 20 år – gratulerer! Arkivert 14. oktober 2014 hos Wayback Machine. 10. oktober 2014
  14. ^ Håkon Wium Lie; Bert Bos. «Chapter 20 - The CSS saga». World Wide Web Consortium. 
  15. ^ «Cascading Style Sheets, level 1». World Wide Web Consortium. 17. desember 1996. 
  16. ^ https://www.w3.org/TR/REC-CSS1/. 
  17. ^ «RFC 2318 - The text/css Media Type». datatracker.ietf.org. Besøkt 10. juli 2022. 
  18. ^ Bos, Bert (14. april 1995). «Simple style sheets for SGML & HTML on the web». World Wide Web Consortium. Besøkt 20. juni 2010. 
  19. ^ Stephen Shankland (8. november 2010). «Browser underdog Opera fights for its survival». Cnet.com. «And its chief technology officer, Håkon Wium Lie, worked with Web founder Tim Berners-Lee and founded the Web formatting technology called Cascading Style Sheets (CSS) that's now one of the hottest areas of Web design.» 
  20. ^ «Opera to MS: Get real about interoperability, Mr Gates». The Register. 11. februar 2005. «So, Mr. Gates, writes Hakon Lie, you say you believe in interoperability. Then why, pray tell, doesn't the web page of your interoperability communiqué conform to the HTML4 standard as it claims to?» 
  21. ^ Håkon Wium Lie (16. mars 2005). «The Acid2 challenge to Microsoft». CNET. Arkivert fra originalen 16. juni 2011. Besøkt 12. januar 2008. «To ensure that IE 7 does not become another failed promise, the Web community will issue a challenge to Microsoft. We will produce a test page, code-named Acid2, that will actively use features Web designers crave, such as fixed positioning of elements.» 
  22. ^ «Acid2: The Guided Tour». The Web Standards Project. 
  23. ^ «Microsoft's forgotten monopoly». CNET (på engelsk). 20. juni 2006. Besøkt 10. juli 2022. 
  24. ^ «Web fonts: the view from the free world». Arkivert fra originalen 23. juli 2011. Besøkt 25. mai 2019. 
  25. ^ Lie, Håkon Wium (28. august 2007). «CSS @ Ten: The Next Big Thing». A List Apart (på engelsk). Besøkt 10. juli 2022. 
  26. ^ Samples at: Webfonts demo and test pages. for Prince, Safari, Opera 10 alpha, and a special build of Firefox. Retrieved 02-Aug-2009.
  27. ^ «A call for video on the web». Arkivert fra originalen 26. april 2012. Besøkt 25. mai 2019. 
  28. ^ Cade Metz. «Opera CTO still sour on Google native code plugin». The Register. «This morning, at Google I/O in downtown San Francisco, Wium Lie delivered a presentation on Opera's use of WebP, a new "lossy" image compression format open sourced by Google last fall.» 
  29. ^ Håkon Wium Lie giving a Google Tech Talk on <video>
  30. ^ «Norwegian standards body implodes over OOXML controversy». «Opera CTO Håkon Wium Lie is among the technical committee members who are resigning over the OOXML decision. In the letter, he stresses the importance of open standards and the need for formats that are universally accessible to everyone.» 
  31. ^ Håkon Wium Lie and Michael Day giving a Google Tech Talk on printing from the web på YouTube
  32. ^ Printing a Book with CSS: Boom!
  33. ^ A description of how the CSS book was produced from HTML and CSS into PDF
  34. ^ Andrew Orlowski (12. oktober 2011). «Opera brings fondleslab-style reading to bog-standard web». www.theregister.com (på engelsk). Besøkt 10. juli 2022. 
  35. ^ «Formatting Objects considered harmful». Arkivert fra originalen 3. april 2011. Besøkt 25. mai 2019. 
  36. ^ «CSS Regions Considered Harmful». Arkivert fra originalen 25. mai 2019. Besøkt 25. mai 2019. 
  37. ^ Neil McAllister (30. oktober 2006). «Why Opera isn’t planning to go open source». Computerworld. Archived from the original on 9. november 2006. Besøkt 25. mai 2019. «I joined Opera when I saw that Opera was able to implement as much of CSS in three months as Netscape and Microsoft could in three years» 
  38. ^ «A quart into a pint pot». The Economist. 14. desember 2002. «Thank goodness, then, for Opera, a Norwegian software firm. It has devised a clever new way to squeeze grown-up web pages on to diminutive devices, such as smartphones, so that they both look good and are easy to navigate. The trick is to reformat the web page in an intelligent way—by working out which parts are important and which not, says Hakon Lie, Opera's chief technology officer.» 
  39. ^ Larry Dignan (12. desember 2007). «Opera files complaint against Microsoft in the EU over IE, Windows bundle; CTO makes Web standards case». ZDNet. Besøkt 11. juli 2022. 
  40. ^ Paul Meller (11. desember 2009). «EC, Microsoft Settlement Broadly Welcomed». Besøkt 11. juli 2022. «The legally binding commitments Microsoft made in the browser case mark "a victory for the future of the Web and its users," Hakon Wium Lie, the chief technology officer at Opera said at a press conference.» 
  41. ^ Clarke, Gavin (13. februar 2013). «Opera joins Google/Apple in-crowd with shift to WebKit and Chromium». www.theregister.com (på engelsk). Besøkt 10. juli 2022. «Opera chief technology officer Håkon Wium Lie said in a statement: "It makes more sense to have our experts working with the open source communities to further improve WebKit and Chromium, rather than developing our own rendering engine further.”» 
  42. ^ Ole Pedersen (5. april 2005). «Gir opp kampen mot gigareklame». KommunalRapport. Arkivert fra originalen 30. juni 2019. Besøkt 30. juni 2019. «Leder av byutviklingskomiteen i Oslo, Ola Elvestuen (V), har gitt opp kampen mot reklametårnene som firmaet JCDecaux skal sette opp i hovedstaden» 
  43. ^ Harald Grenne (18. november 2005). «Mobiliserer til reklametårn-protest». Kreativt Forum. Arkivert fra originalen 18. november 2005. Besøkt 30. juni 2019. «Nå maner grupperingen «Stans!», bestående av folk som beskriver seg selv som Oslo-entusiaster, til aksjon mot det reklamekjøret mange Oslo-borgere nå føler de får tredd nedover ørene. På nettsiden www.stans.no har de laget et opprop som folk kan skrive under, og i tillegg har de samlet all mulig relevant informasjon om den betente saken ... Gruppen er partipolitisk uavhengig og får ikke støtte av kommersielle aktører. Håkon Wium Lie, som til daglig er Chief Technology Officer i landets mest offensive teknologibedrift, Opera Software, fungerer som kontaktperson.» 
  44. ^ Gerd Sandve (21. januar 2014). «Tordner mot lystårn - Håkon Wium Lie er leder i stans.no og kjemper for å fjerne reklametårn i Oslo». 
  45. ^ «Kostbare reklametårn». Aftenposten. 10. august 2009. «Mange naboer har protestert mot den politisk omstridte reklamen. Protestgruppen «Stans!no» varslet tidligere i år søksmål mot kommunen. Nå er leder av gruppen, Håkon Wium Lie, som fikk støtte av flertallet i bystyret, lettet.» 
  46. ^ Bjørn Egil Halvorsen (9. mars 2006). «Her skal reklamen flomme». Aftenposten. «Vi frykter dette vil føre til større og mer reklame, sier Håkon Wium Lie i stans!no. Aksjonsgruppen har markert seg som en kraftig opponent mot reklametårnene. Men selv om planforslaget fraråder flere slike tårn og andre såkalte reklamefinansierte gatemøbler, er ikke Wium Lie fornøyd. - Reklamen flytter nå fra tårn til vegg. Oslos innbyggere trenger en plan som er grunnleggende restriktiv til reklame.» 
  47. ^ «Optimitisk piratparti etter godt skolevalg». www.aftenposten.no. 4. september 2013. Besøkt 10. juli 2022. «Mens Kaptein Sabeltann herjer i Kjuttaviga, vil Håkon Wium Lie og Piratpartiet herje på Stortinget.» 
  48. ^ Lekve, Maria (23. november 2007). «Ga kvart million til Operaen». Dagens Næringsliv. «Vi er jo alle sosialdemokrater, og ønsker fortsette med det ... Jeg er ikke en superrik person. Noen bruker penger på dyre biler, men mitt store innkjøp i år var en brukt elbil. Bare der sparte jeg nok en halv million» 
  49. ^ «Libya ble en rent sinnelagsetisk operasjon, som etterlot seg kaos». Aftenposten. 29. september 2015. «Libya ble en rent sinnelagsetisk operasjon, som forutsigbart nok etterlot seg kaos. Noen av oss advarte mot dette da operasjonen tok til.» 
  50. ^ Mohdin, Aamna (7. oktober 2017). «A Norway massacre survivor explains how we need to pay more attention to the radicalization of white men». «Should the world be concerned about the radicalization of white men? “Yes,” says Bjørn Ihler, “I almost got killed by one.”» 
  51. ^ «Ønsker konfrontasjon med Støre og Solberg». Dagens Næringsliv. 24. august 2017. «Jeg synes det er meningsfylt å bidra til at nye stemmer som Helge Lurås og Bjørn Ihler får en plattform. Jeg har ingen rolle i redaksjonen, men jeg synes det Helge sier om trusselvurderingen av Russland virker fornuftig. Jeg synes ofte at norske medier demoniserer et naboland vi burde kunne ha gode relasjoner til, sier Håkon Wium Lie.» 
  52. ^ NTB (22. november 2016). «Nytt politisk parti vil ha Norge ut av EØS» (på norsk). Besøkt 23. april 2019. «Vi mener Norge bør ut av EØS, vi mener ikke noe utover det, skriver Johansen i en pressemelding» 
  53. ^ a b «Historien om milliardærenes nye nettavis» (på norsk). 1. september 2017. «Det må her skytes inn at Håkon Wium Lie ikke lenger vil la seg assosiere med partiet. I en epost skriver han: Jeg tror det hadde vært fint å få en gründer på Stortinget, og det er slik jeg kjenner Hans Jørgen. At han til og med startet et firma som tilbyr sikker epost, er et ekstra pluss. Alliansens fanesak var kampen mot EØS-avtalen, som er et åk for Norge, og jeg sa derfor ja til å bli listeført. Så ser jeg også at valgkampen handler om andre temaer enn EØS, og jeg har måttet distansere meg fra uttalelser. Det er leit, og jeg regner meg ikke som kandidat, selv om jeg fortsatt står på listene.» 
  54. ^ «Verneverdig Oslo-historie må vike når jernbanen utvides». Aftenposten. 2. desember 2020. Besøkt 27. februar 2022. «Håkon Wium Lie er aktiv i Fortidsminneforeningen og er en av huseierne på Hylla. Han er redd husene kommer til å ligge brakk.» 
  55. ^ Wium Lie, Håkon (17. oktober 2021). «Hvordan redde «Hylla» uten å sinke togene». Aftenposten. Besøkt 27. februar 2022. 
  56. ^ Wium Lie, Håkon (2. april 2021). «Hvordan Bane NOR og Oslo-politikerne kan redde Hylla». Vårt Oslo. Besøkt 27. februar 2022. 
  57. ^ Juven, Olav; Dahl Bakken, Jenny (24. mars 2021). «Ja til nye togspor ut av Oslo - åtte verneverdige hus må rives». NRK. «Byrådspartiene, Rødt og Venstre gir Bane Nor grønt lys for utbygging på Vålerenga i Oslo» 
  58. ^ Lohne Fosse, Anders (5. november 2021). «Raser mot Bane Nor: – Uakseptabel oppførsel». Nettavisen. Besøkt 27. februar 2022. «Det kom som et sjokk at Bane Nor nå utsetter planene i fem år. Bane Nor har presset Oslo kommune til å hastebehandle togutbygging i Brynsbakken, for så å kaste kortene få måneder senere. Dette er uakseptabel oppførsel, ikke minst overfor beboerne i bydel Gamle Oslo, sier Marcussen.» 
  59. ^ Wium Lie, Håkon (29. mai 2019). «Sjøboden i Os Allé». Halden Arbeiderblad. Besøkt 27. februar 2022. 
  60. ^ «OS SKOLE, HALDEN». Fortidsminneforeningen. 2020. Besøkt 27. februar 2022. «Skolen fra 1914 skulle vike for ny skole. Med byggeplanene nå på is, bli Os trolig stående.» 
  61. ^ Budalen, Andreas; Retterstøl Olaisen, Sofie (11. november 2021). «Hjertebarnet hans kan bli kåret til Norges styggeste nybygg». NRK. Besøkt 27. februar 2022. «Arkitekturopprører Håkon Wium Lie sier til NRK at det har vært tøff konkurranse for å komme i grøss-kategorien [...] Vi vil vise arkitekter, utbyggere og myndigheter hva folk tenker om identitetsløse kasser og bygninger som ikke har noen tilhørighet til stedet, og hvor skalaen sprenges i forhold til omgivelsene rundt.» 
  62. ^ Enyam, Koubang Mbilase (24. november 2021). «Landets styggeste nybygg er Munchmuseet». Avisa Oslo. Besøkt 27. februar 2022. «Da vi begynte å komme med nominasjoner, kom den først. Sånn sett var det en brakseier, sier Håkon Wium Lie i Arkitekturopprøret og legger til at han tror at det var forventet at Lambda-bygget skulle få prisen.Jeg tror det er intuitivt. Du ser at bygget ikke hører hjemme her. Det er et romskip som har landet, og er tungt og skeivt. Stygt det ordet som oppsummerer alt sammen.» 
  63. ^ Martinsen, Lone (17. november 2021). «Slakter nybygg i Trondheim: – En kasse som kunne vært stablet hvor som helst». Nidaros (avis). Besøkt 27. februar 2022. «Det er en kasse som kunne vært stablet hvor som helst og det har ingen historisk forankring i Trondheim. Det var mange i Trondheim som var opprørt over dette bygget, sier Håkon Wium Lie som selv kaller seg «arkitekturopprører».» 
  64. ^ Lie, Håkon Wium (5. mai 2009). «Offentlig informasjon skal være offentlig». Vox Publica. Besøkt 10. juli 2022. 
  65. ^ Bladet forskning Ibsen som gissel Arkivert 1. mai 2009 hos Wayback Machine. 3-2006
  66. ^ «Ble kneblet av Lovdata». Klassekampen. 15. juni 2018. Besøkt 10. juli 2022. 
  67. ^ Lovdatas prosessfullmektig Jon Wessel-Aas (31. mai 2018). «Begjæring om midlertidig forføyning til Oslo byfogdembete» (PDF). 
  68. ^ Gerhardsen, Sarah McDonald (15. juni 2018). «Rettspraksis.no saksøkt av Lovdata: – Vi har fått en slegge i hodet». Digi.no. Besøkt 10. juli 2022. 
  69. ^ Gerhardsen, Sarah McDonald (31. august 2018). «Saksøkte med påstand om crawler — viste seg å være kopiert fra egen CD-ROM». Digi.no. Besøkt 10. juli 2022. 
  70. ^ Brække, Jonas (17. juni 2018). «Vil åpne for mer innsyn». Klassekampen. Besøkt 10. juli 2022. «Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp). (---) – Det rettspraksis.no har gjort er prisverdig og tyder på et ekte engasjement. I første omgang vil vi be regjeringen svare på hva som er praktisk og økonomisk mulig for å forbedre denne tilgangen. Men det er ingen tvil om at 12.500 kroner er for dyrt, sier nestleder i Stortingets justiskomité, Jenny Klinge fra Senterpartiet. – Det er et både et demokratisk problem og et ulikhetsproblem når vanlige folk ikke får gratis tilgang til slike rettsprosesser. Denne betalingsmuren bør vi gjøre noe med, lover Petter Eide i SV.» 
  71. ^ «Høyesterett skal behandle Lovdata-striden». 8. mars 2019. Besøkt 13. mai 2019. «Nettstedet Rettspraksis.no - som la ut om lag førti tusen dommer åpent på nett - får sin anke behandlet i avdeling i Høyesterett. Lovdata kan ikke påberope seg databasevern, mener nettstedet, som har støtte fra presseorganisasjoner.» 
  72. ^ Hedersprisen 2013 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. fra Norsk Form
  73. ^ Made by Apple in Norway, hentet 19. februar 2018
  74. ^ «Official page for the Kon-Tiki2 expedition - crew». www.kontiki2.com. Besøkt 10. juli 2022. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Håkon_Wium_Lie&oldid=24683523»