Gustav IV Adolf av Sverige

Konge av Sverige 1792-1809

Gustav IV Adolf (født 1. november 1778, død 7. februar 1837) var konge av Sverige 17921809. Han var sønn av Gustav III og Sofia Magdalena av Danmark. Han giftet seg 31. oktober 1797 med Frederike av Baden og ble kronet 3. april 1800. Hans valgspråk var: Gud och folket.

Gustav IV Adolf
Konge av Sverige
Gustav IV Adolf malt av Per Krafft d.y.
Født1. nov. 1778[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholms slott
Død7. feb. 1837[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (58 år)
Sankt Gallen i Sveits
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Svensk monark (1792–1809) Rediger på Wikidata
EktefelleFrederike av Baden–skilt i 1812
FarGustav III av Sverige[4]
MorSofia Magdalena av Danmark[4]
SøskenKarl Gustav av Sverige
BarnGustav Gustavsson av Wasa (1799-1877)
Sofia Vilhelmina av Wasa (1801-65)
Carl Gustav (1802-05)
Amalia Maria Charlotta (1805-1853)
Cecilia (1807-1844)
NasjonalitetSverige
GravlagtRiddarholmskyrkan[4][7]
Utmerkelser
Regjeringstid1792–1809 avsatt
ForgjengerGustav III
EtterfølgerKarl XIII
ValgspråkGud och folket
Våpenskjold
Gustav IV Adolf av Sveriges våpenskjold

Grunnet nederlaget i finskekrigen mot Russland i 1808-1809, hvor Sverige måtte avstå Finland, ble Gustav IV Adolf avsatt og sendt i eksil etter å ha sittet fengslet en periode på Gripsholms slott. Han levde resten av sitt liv i Mellom-Europa.

Gustav IV Adolf ble konge av Sverige i 1792, bare 14 år gammel, etter at hans far, Gustav III, døde av skadene etter å ha blitt skutt i korsryggen under et maskeradeball i operaen. Hans onkel, Karl, var regent for den umyndige kongen fra 1792 til 1796.

I 1809 forsøkte den eneveldige kongen å flykte med statskassen fra Stockholm. «Flukten mislyktes, kongen ble arrestert og ble til slutt skysset ut av landet», og han «levde resten av livet en omflakkende tilværelse i Europa som oberst Gustafsson.

Onkelen hans etterfulgte ham som konge og tok navnet Karl XIII. I 1814 ble han også konge av Norge, som et resultat av inngåelsen av unionen mellom Sverige og Norge.

Gustav Adolf døde på vertshuset «Zum Weissen Rössli» i Sankt Gallen i Sveits» i 1837.[8]

Oppvekst

rediger

Gustav IV Adolf ble født på Stockholms slott som sønn av Gustav III og Sofia Magdalena av Danmark. Det var tidlig ondsinnede rykter om at Gustav III ikke var far til barnet, men Adolf Fredrik Munck, en svensk-finsk hoffmann, som hadde hjulpet til ved kongens debut.

På tross av at kongeparet viste alle tegn på å ha et lykkelig ekteskap ved dronningens første graviditet, ble ryktet ført videre, også av kongens bror, hertug Karl, som igjen fortalte dronningmoren Louise Ulrike. Kongen engasjerte seg dypt i sønnens utdannelse, og han fikk en egen privatlærer allerede to år gammel, adelsmannen Fredrik Sparre. Da Gustav Adolf var tretten år gammel, ble hans far myrdet under et maskeball, et traume som preget den unge tronarvingen.

Regjeringstid

rediger

Han tok motvillig over tronen, med sin farbror, hertug Karl, som formynder, mens adelsmannen Gustav Adolf Reuterholm i praksis var den som styrte på vegne av den mindreårige kongen. Den unge kongens privatlærer ble embetsmannen og filosofen Nils von Rosenstein, og kongen lærte seg latin og, uvanlig for en svensk konge, finsk, ironisk også med tanke på at han senere mistet Finland, til Russland.

Gustav IV Adolfs valgspråk ble «Gud och folket». Som myndig giftet han seg i 1797 med Frederike av Baden. Ekteskapet var lykkelig, og i motsetning til sin far var han påtakelig interessert i erotikk, så mye at Sveriges riksmarskalk Axel von Fersen d.y. i forsiktige ordelag forsøkte å be kongen «skona drottningens hälsa».

Motgang og fall

rediger
 
Arrestasjonen av Gustav IV Adolf, samtidig skisse

Gustav IV Adolfs politikk og egenrådighet under Napoleonskrigene førte til at tiltroen til ham som regent minsket, noe han ikke tok seg nær av da han anså at han var konge av Guds nåde. Kongens personlige avsky for den franske revolusjonen og Napoleon og hans urealistiske syn på Sveriges militære styrke gjorde at Sverige erklærte Frankrike krig, senere kjent som den svensk-franske krigen (1805–1810).

Sverige var en del av først Den tredje koalisjonen og så Den fjerde koalisjonen. Ved freden i Tilsit ble det bestemt at Russland skulle tvinge Sverige til å støtte kontinentalblokaden, noe Gustav IV Adolf avviste. Kort etter ble den finske delen av riket invadert av Russland i det som senere ble kjent som finskekrigen.

Misnøyen med kongen hadde vokst i flere år, og våren 1809 tilspisset situasjonen seg på grunn av Sveriges utsatte stilling etter retretten fra Finland. Kuppet mot kongen ble utløst av hans planer om å ta direkte kommando over södra arméen, og den 13. mars 1809 trengte general Carl Johan Adlercreutz og seks andre offiserer seg inn i kongens kvarter på slottet og erklærte at:

 hela nationen vore försatt i häpnad öfver rikets olyckliga ställning och konungens tillämnade afresa och att man vore fastbesluten att afböja den. 

Kongen ble arrestert og sammen med sin familie satt i husarrest på Gripsholms slott. Den 10. mai samme år ble han avsatt som konge av Sveriges riksdag, og han og hans familie ble gjort arveløse til den svenske tronen. I desember 1809 ble Gustav IV Adolf og hans familie deportert fra Sverige.

Oberst Gustafsson

rediger

Etter et opphold i København begav den avsatte kongefamilien seg til hoffet i Baden, dronningens hjemland. Gustav IV Adolf forsøkte uten hell å hevde sin rett til Sveriges krone. Familien bosatte seg først i Basel i Sveits, men situasjonen førte til at ekteskapet med Fredrika ble oppløst i 1812.

Som fraskilt svensk forhenværende konge levde han et omflakkende liv i Mellom-Europa, først kjent som «greven av Gottorp», deretter som «oberst Gustafsson». Han hadde flere elskerinner og han fikk barn med tre av dem. En av kvinnene fikk trillinger. Det eneste barnet han erkjente farskap til var Adolf Gustavsson (ca. 1820-1900) som han fikk med sin elskerinne Maria Schlegel.

I oktober 1833 tok han inn på vertshuset Weisses Rössli (den hvite hesten) i Sankt Gallen i Sveits. Der døde han fire år senere etter et slag den 7. februar 1837, ensom, alkoholisert og fattig.

Referanser

rediger
  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Gustav IV Adolf», Biografisk leksikon for Finland ID 4049-1416928956655[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Hovförsamlingens kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/SSA/0007/C I/4 (1766-1818), bildid: C0054452_00104», side(r) string: Ingen verdi, besøkt 13. mai 2018, «Tisdagen den tionde Novemb..år efter Christi börd Ettusende Sjuhundrade Shuttio Åtta klockan Sex om aftonen...»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Gustav IV Adolf, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gustav-IV-Adolf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, «Gustav IV Adolf», Svensk biografisk leksikon-ID 13318[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Gustav IV. Adolf, Proleksis enciklopedija-ID 24961[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Riddarholmskyrkan - inventories and graves, side(r) 419, besøkt 21. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ 2011-02-25 Aftenposten side 31

Bibliografi

rediger
  • Den trettonde Mars eller de viktigaste tilldragelser vid revolutionen i Sverige 1809
  • Hågkomster från yngre åren och regeringstiden av f.d. regenten i ett nordasiatiskt rike

Litteratur

rediger
  • Clason, Sam (red.), Den kunglige fången på Gripsholm: journal öfver Gustaf IV Adolfs fängelsetid och bref ur hans enskilda brefvexling, Geber, Stockholm, 1911
  • Carlsson, Sten, Gustaf IV Adolf: en biografi. Stockholm: Wahlström & Widstrand, 1946
  • Carlsson, Sten, Gustaf IV Adolfs fall: krisen i riksstyrelsen, konspirationerna och statsvälvningen (1807–1809) Lund : Univ., Lund, 1944
  • Nordin, Michael & Nilsson, Urban, Gustav IV Adolf D. 1, 1778-1804, 2. uppl., [Michael Nordin], Stockholm, 2007
  • O'Regan, Christopher, Ett märkvärdigt barn: Gustaf III:s son, Forum, Stockholm, 2007

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Konge av Sverige
17921809
Etterfølger