Gunlaug Julie Dundas

Gunlaug Julie Dundas (1923–1978) var en norsk kvinne kjent som kjæresten til Henry Rinnan, den beryktete norske kollaboratør og leder av Sonderabteilung Lola, også kjent som «Rinnanbanden». Etter andre verdenskrig ble Dundas dømt for sitt arbeid til fordel for okkupasjonsmakten.[1][2]

Gunlaug Julie Dundas
Født30. okt. 1923Rediger på Wikidata
Dverberg
Død1. juli 1978Rediger på Wikidata (54 år)
Canada
lungekreft
BeskjeftigelseKontorist, tolk, sekretær, avisbud Rediger på Wikidata
Partner(e)Henry Rinnan
NasjonalitetNorge
Dømt forLandssvik
DomTvangsarbeid

Bakgrunn

rediger

Dundas ble født utenfor ekteskap og tilbrakte de første sju årene av sitt liv hos bestemoren på Andøya. Moren hadde reist til Trondheim for å arbeide, etter å ha blitt gravid som 20-åring med en eldre fabrikkbestyrer i Vågan. Gunlaugs far godtok at hun kunne ta hans etternavn ved dåpen. Senere giftet moren seg med en 38 år eldre enkemann fra Selbu, og Gunlaug flyttet til Trondheim for å bo med moren og sine to halvsøsken. Familien møtte økonomiske utfordringer da stefaren døde i 1936, og den 13 år gamle Gunlaug måtte jobbe som avisbud før skolen for å hjelpe til med økonomien. Hun fullførte middelskoleeksamen våren 1940.[3][1]

Under krigen

rediger

«Tyskerarbeid»

rediger

Etter den tyske okkupasjonen fikk Dundas jobb for okkupasjonsmakten, først som kontordame og tolk for den tyske byggetjenesten i Trøndelag. Hun forlot jobben våren 1942 på grunn av uønsket oppmerksomhet fra sin tyske sjef. Etter å ha gjennomført en stenografi- og maskinskrivningsutdannelse, begynte hun å arbeide for Luftwaffe, først ved flyplassen på Lade og deretter ved sjøflyhavnen i Sørreisa.[4][1]

Statspolitiet

rediger

Gjennom en tidligere skolevenninne ble hun introdusert for Statspolitiet i Oslo, og hun begynte som kontordame der den 29. november 1943. Selv om hun formelt ble ansatt som konstabel, var dette en vanlig ordning for utenbys ansatte for å kunne dekke kostnadene ved å bo i Oslo. Dundas var en av fire av rundt 350 ansatte i Statspolitiet som ikke var medlem av Nasjonal Samling. Hun hevdet etter krigen at hun trodde Statspolitiet var en administrativ enhet og ikke et politisk politi.[3][2]

Foruten kontorarbeid, deltok hun på et kurs i etterforskning og ble brukt som observatør ved gudstjenester for å sikre at ingen ulovligheter ble sagt av prestene. Hun arbeidet også med razziaer, blant annet på Hadeland.

I Oslo ble hun kjæreste med statspolitimannen Sverre Thorhus, som ble likvidert av Hjemmefronten 3. november 1944. Etter hans død reiste hun tilbake til Trondheim.[3][4]

Forhold til Henry Rinnan

rediger

Gjennom en tidligere klassevenninne, Ingeborg Schjevik, ble Dundas introdusert for Henry Rinnan i desember 1944. Dette innledet et forhold som varte de siste månedene av krigen. Dundas deltok i noen av Rinnans aktiviteter og var til stede ved flere arrestasjoner og forhør. Da kapitulasjonen nærmet seg, flyktet hun sammen med Rinnan og hans gruppe, men ble fanget av hjemmefronten i Verdalsfjellene 7. mai 1945. Hun ble også gravid med Rinnan, men tok abort mens hun satt i fengsel[5][1][6]

Etter krigen

rediger

Dundas var aldri ansatt i Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden») eller en aktiv agent, men hun ble dømt til tvangsarbeid i 2 ½ år av Frostating lagmannsrett for sitt engasjement med Rinnan. Hun ble løslatt 13. februar 1947. Etter soningen bodde hun en kort tid i Oslo før hun flyttet til London, hvor hun arbeidet som sekretær ved Royal College of Music. I London møtte hun en canadisk musikkstudent, og de giftet seg i 1951. Paret flyttet til Canada i 1956, hvor de fikk tre barn. Dundas beholdt sitt norske statsborgerskap til 1960.[4][7]

Senere liv og død

rediger

I et intervju i 1972 uttrykte Dundas at den britiske mineleggingen av norske farvann i 1940 ødela Norges muligheter til å opprettholde nøytraliteten og trakk Norge inn i krigen. Gunlaug Julie Dundas døde av lungekreft i Canada, 54 år gammel, i 1978.[7]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d «Rinnanbanden». Rinnanbanden. Besøkt 19. mai 2024. 
  2. ^ a b Grøneng, Klaus (1995). En blodig dokumentasjon fra oppgjøret med Rinnanbanden. Midt Norge forlag. ISBN 8277970013. 
  3. ^ a b c Grøneng, Klaus (1950). Rinnan-banden. :K. Grøneng. 
  4. ^ a b c Hassan, Zooya (Mai 2022). Masteroppgave «De kvinnelige angivere frekke og utfordrende» (PDF). NTNU. 
  5. ^ www.flh.no https://www.flh.no/Galleri_Rinnan.html. Besøkt 19. mai 2024. 
  6. ^ Lind, Idar (2011). Kvinnene i Rinnanbanden. Det Norske Samlaget. ISBN 978-82-521-7515-8. 
  7. ^ a b «Gunlaug Julie Dundas – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 19. mai 2024.