Wikipedia

Gullivers reiser

Gullivers reiser er en roman først utgitt i 1726, skrevet av anglo-irske forfatteren Jonathan Swift, født i Irland av engelske foreldre.[1][2] Boken er en kritisk allegori over samtiden. Den har en satirisk innfallsvinkel på den menneskelige natur, og er en parodi på de litterære undersjangerne kalt for reiseskildringer og «skipperskrøner». Den er Swifts mest kjente verk, og er i dag en klassiker innen engelsk litteratur. Det er Swifts mest kjente lengre verk i og en klassiker innen engelsk litteratur. Swift hevdet at han skrev Gullivers reiser «for å irritere verden framfor å avlede den».[3]

Gullivers reiser
orig. Travels into Several Remote Nations of the World, in Four Parts. By Lemuel Gulliver, First a Surgeon, and then a Captain of several Ships
Forfatter(e)Jonathan Swift
SpråkEngelsk
SjangerSatire, fantasy, dystopisk fiksjon
Utgitt28. oktober 1726
ForlagBenjamin Motte
Gullivers reiser på Commons

Boken handler om Lemuel Gulliver, en tidligere kirurg, som nå var kaptein over flere skip. På en reise mot Ostindia utsettes han for skipsforlis på fire meget spesielle steder. Denne reiseskildringen ble enormt populær da den ble gitt ut, delvis ettersom det var en underholdende bok som leserne lett kunne identifisere seg med, men også på grunn av den klokkerene samfunnskritikken Swift presenterer i boken. Gullivers reiser, som er en satire, oser av vrede mot menneskenes mange dumheter på en lystig og hånende måte.

Gullivers reiser ble en umiddelbar suksess. Den engelske dramatikeren John Gay, som var en venn av Swift, skrev et brev i 1726 at «den er lest av alle, fra statsråder til barnerommet».[4][5] Den ble betraktet som et mesterverk av vedvarende og brutal indignasjon, «voldsom, rasende, obskønt», som forfatteren William Makepeace Thackeray uttrykte det.[6] Romanen ble en kilde for Voltaire, så vel som inspirasjonen til Philip K. Dicks science-fiction-novelle The Prize Ship (1954), og, kanskje mest innflytelsesrik av alt, George Orwells Animal Farm (1945).[6] Robert McCrum har gitt ut sin liste over de 100 beste romanene gjennom tidene, der han kalte Gullivers reiser «et satirisk mesterverk».[6]

Som Daniel Defoes Robinson Crusoe (1719), i seg selv en eventyrlig reiseskildring, ble også Gullivers reiser omarbeidet av senere utgivelser til en barnebok, da to av de fire reisene og uten de satiriske og de mer brutale delene.[7] Swift ga også en rekke nye ord til det engelske språket, som yahoo, dyrisk menneske;[8] lilleputt, små mennesker,[9][10] og ordspill, som Laputa, den svevende byen som var en besk allegori over England og dets kolonialistiske herredømme over Irland, var tatt fra det spanske la puta, «hore».[7]

Fire riser

rediger
 
Gulliver Exhibited to the Brobdingnag Farmer. Illustrasjon av Richard Redgrave (1807–1888)

Boken deles inn i fire deler:

Del I: Reisen til Lilleputt

rediger
 
Gullivers reiser, særlig reisen til Lilleputt, har kommet i en mengde versjoner, både som bøker, tegneserier og filmer. Denne tegneserien ble utgitt i 1943 i en forløper til serien Illustrerte klassikere.
Fra Max og Dave Fleischers tegnefilm Gulliver's travels fra 1939. Den satiriske samfunnskritikken i den opprinnelige romanen er fullstendig fraværende i denne humoristiske familiefilmen.

4. mai 1699 – 13. april 1702

Boken begynner med et kort forord hvor Gulliver, i tråd med bøkenes stil på den tiden, gir et kortfattet sammendrag av sin livshistorie i forkant av reisene.

På sin første reise blir Gulliver skylt i land etter et skipsforlis, hvorpå han våkner som fange hos et folkeslag som er én tolvtedel av størrelsen på normale mennesker (15 cm høye), som er innbyggere i de rivaliserende nabolandene Lilleputt og Blefuscu. Etter å ha forsikret dem om sin gode oppførsel, blir han tildelt et bosted i Lilleputt og blir en favoritt ved hoffet. Her følger Gullivers observasjoner av hoffet i Lilleputt, som er et forsøk på å satirisere hoffet til Georg I (Konge av Storbritannia da boken ble skrevet). Gulliver hjelper lilleputtene med å tie deres naboer, blefuskuene (ved å stjele flåten deres). Derimot nekter han å gjøre landet til et område av Lilleputt, til kongens og hoffets store misnøye. Gulliver siktes for forræderi og dømmes til blinding. Med hjelp fra en hjelpsom venn klarer Gulliver å flykte til Blefuscu, hvor han oppdager og tar kontroll over en forlatt båt. Han seiler ut mot havet, til han blir funnet og reddet av et forbipasserende skip og fraktet hjem. Striden mellom lilleputtene og blefuskuene skal representere striden mellom England og Frankrike, mens årsaken til krigen tar sikte etter å satirisere feiden mellom katolikker og protestanter, på temaer som Swift kan ha ansett som trivielle.

Del II: Reisen til Brobdingnag

rediger

20. juni 1702 – 3. juni 1706

Når sjøfartøyet Adventure kommer ut av kurs i en storm, og mannskapet tvinges til å gå inn til land for å skaffe seg friskt vann, blir Gulliver etterlatt av sine medseilere og funnet av en 24 meter høy bondekjempe (skalaen på lilleputter er omtrent 1:12; brobdingnager er 12:1). Han tar Gulliver med seg hjem, og lar datteren sin ta seg av ham. Bonden benytter Gulliver i en oppvisning, og nysgjerrige innbyggere betaler for å se på ham. Etter hvert som ordet sprer seg, blir det klart at dronningen av Brobdingnag ønsker å se på forestillingen. Hun får sansen for Gulliver og kjøper ham. Innimellom fantastiske eventyr som slåssing mot kjempevepser og å bli løftet opp til et tak av en ape, diskuterer han samfunnslivet i England med kongen, som ikke blir overbevist. I samtalen kritiserer kongen åpent Englands styresmakt. På en tur til sjøsiden blir han frarøvet sin reiseveske av en kjempeørn, som slipper både Gulliver og vesken ned i sjøen. Gulliver blir da funnet av noen seilere som skiper ham til England.

Del III: Reisen til Laputa, Balnibarbi, Glubbdubdrib, Luggnagg og Japan

rediger

5. august 1706 – 16. april 1710

Gullivers skip blir angrepet av pirater og han blir etterlatt på en øde øy. Heldigvis blir han reddet av den flyvende øya Laputa, som er i konstant bevegelse. Laputa er musikkens og matematikkens land, men ikke i stand til å anvende disse kunnskapene til praktisk bruk. Redskapet kalt for «The Engine» er muligens en av de første litterære beskrivelse av noe som kan minne om en datamaskin. Gulliver blir deretter tatt med til Balnibarbi for å møte en hollandsk handelsmann, som kan ta ham med til Japan og derfra videre til England.

Del IV: Reisen til Houyhnhnmenes land

rediger

7. september 1710 – 5. desember 1715

På tross av sine tidligere planer om å holde seg hjemme, drar Gulliver tilbake på havet, hvor hans mannskap blir fanget av hollandske og japanske pirater i et forsøk på å tvinge dem over på sin side. Gulliver blir forlatt i en liten båt og støter først på en rekke tilsynelatende heslige, misformede skapninger. Like etter møter han en hest, og forstår da at hestene er herskere og de misformede skapningene er mennesker i enkleste form. Gulliver slutter seg til hestene, og begynner å beundre og etterligne houyhnhnmene og deres livsstil. Houyhnhnms har derimot senere en forsamling som utviser Gulliver, i den tro at han er en fare for deres sivilisasjon. Gulliver blir reddet, mot sin vilje, av et portugisisk skip som tar ham med tilbake til England.

Filmatiseringer

rediger

Romanen har blitt filmatisert flere ganger, blant annet:

Bøker for barn

rediger

Utgivelser tilrettelagt for barn, omskrevet av andre forfattere:

  • Hayes, Luke (2010): Gulliver's Travels for Kids, J. Porter Publishing
  • Swift, Jonathan; Rossi, Francesca, illustratør (2017): Gulliver's Travels, White Star Kids[13]
  • Jenkins, Martin (2004): Johathan Swifts Gullivers reiser, Omnipax (Dreyers forlag)
  • Swift, Jonathan; Bylock, Maj (2005): Gullivers reiser, Gyldendal norsk forlag

Referanser

rediger
  1. ^ Swift, Jonathan (2003): Gulliver's Travels. Red.: DeMaria, Robert J.. Penguin. ISBN 9780141439495; s. xi.
  2. ^ Swift, Jonathan (2009): Gulliver's Travels. Rawson, Claude, red. W.W. Norton. ISBN 978-0-393-93065-8; s. 875.
  3. ^ «Jonathan Swift (1667 - 1745)», Lapham's Quarterly
  4. ^ Gay, John (17. november 1726): «Letter to Jonathan Swift», Communion Arts Journal.
  5. ^ Swift, Jonathan (1995): Gulliver's Travels: Complete, Authoritative Text with Biographical and Historical Contexts, Critical History, and Essays from Five Contemporary Critical Perspectives, Bedford Books of St. Martin's Press. Sitatet har blitt feilaktig tilskrevet Alexander Pope, også en av Swifts venner, som skrev et hylningsbrev til Swift om boken, bare noen dager før.
  6. ^ a b c McCrum, Robert (6. oktober 2013): «The 100 best novels written in English: the full list», The Guardian. 17. august 2015.
  7. ^ a b Cook, Daniel (28. november 2017): «Gulliver’s Travels Wasn’t Meant to Be a Children’s Book And More Things You Didn’t Know About the Literary Classic», Smithsonian Magazine
  8. ^ «yahoo (n.)», Online Etymology Dictionary
  9. ^ «Lilliputian (adj.)», Online Etymology Dictionary
  10. ^ «lilleputt», NAOB
  11. ^ «Gulliver's Travels», IMDb
  12. ^ «Gulliver's Travels», IMDb
  13. ^ «Gulliver's Travels: A Modern Illustrated Children's Edition», Readalouddad.com

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gullivers_reiser&oldid=23915114»