Gjøvik

Gjøvik er en kommune i Vestoppland i Innlandet fylke. Den grenser i nord til Lillehammer, i sør til Østre Toten og Vestre Toten, og i vest til Søndre Land og Nordre Land. Over Mjøsa i øst deler kommunen grense med Ringsaker kommune.

Gjøvik
Land		Norge
Fylke		Innlandet
Status		kommune
Innbyggernavn		gjøvikenser
Grunnlagt		1. januar 1861
Adm. senter		Gjøvik
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		672,25 km² 630,03 km² 42,22 km²
Befolkning		30 563 (2023)
Bef.tetthet		48,51 innb./km²
Antall husholdninger		14 919
Kommunenr.		3407
Nettside		Nettside
Politikk
Ordfører		Anne Bjertnæs (H) (2023)
Varaordfører		Torvild Sveen (Sp) (2023)
Gjøvik 60°47′33″N 10°41′42″Ø
Gjøvik på Commons

DS «Skibladner»

Kommunesenteret er tettstedet Gjøvik som ligger ved Mjøsa, også kalt «Den hvite by ved Mjøsa», og som er en del av Mjøsbyregionen. Hjuldamperen DS «Skibladner», «Mjøsas hvite svane», har sin hjemmehavn her. Byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994 da Gjøvik Olympiske Fjellhall var arena for ishockey.

Gjøvik huser blant annet sentrale institusjoner som NTNU i Gjøvik, Fagskolen Innlandet, Sykehuset Innlandet og Vitensenteret Innlandet.

Gjøvik by sett fra utsiktspunktet i sørbyen og nordover.

Geografi

Gjøvik kommune består av fire hovedområder: Gjøvik by og de tidligere herredene (landkommunene) Vardal, Snertingdal og Biri, som i 1964 ble slått sammen til Gjøvik kommune.

I det tidligere Vardal herred ligger tettstedene Hunndalen og Bybrua (Hunndalen regnes i dag som del av tettstedet Gjøvik). I Snertingdal ligger tettstedet «Snertingdal sentrum» og på Biri ligger tettstedet «Biri sentrum». Nesten midt i kommunen ligger området Redalen.

Kommunens areal er 672,16 km², hvorav 490 km² (73 %) er skogareal, 68,458 km² (10 %) er dyrket jord og 40,55 km² (6 %) er vann..

Natur og topografi

Mesteparten av Gjøvik utgjøres av tre dalfører som strekker seg omkring 2-3 mil vestover fra Mjøsa. Biri og Biri Øverbygd langs elva Vismunda, Snertingdal og Redalen langs Kjerringelva, Storelva og Stokkelva - og Vardal med Hunndalen og Gjøvik By langs Ålstadelva, Vesleelva og Hunnselva. Mellom disse dalene er det skogkledde åser. Nord for dalene ligger Biristrand langs Mjøsa.

Gjøvik jernbanestasjon ligger 129,2 m over havet, tidligere markert med et skilt (Presisjonsnivellement) nederst på veggen ved sørøstre hjørne av stasjonsbygningen, omtrent i høyde med perrongen. Gjøviks høyeste punkt er den laveste av to topper på Ringsrudåsen, 837 moh., på åsen mellom Biri Øverbygd og Øvre Snertingdal, på grensen mot Nordre Land.

Befolkning og demografi

En person fra Gjøvik kalles «gjøvikenser». Antall innbyggere i Gjøvik kommune var 29 677 per 1. april 2014. 1. januar 2015 var innbyggertallet økt til 30 063. Størstedelen av innbyggerne i kommunen bor i Gjøvik by. Tettstedet Gjøvik hadde 28 494 innbyggere per 1. januar 2023. Dette gjør Gjøvik til den nest største av Mjøsbyene, etter Hamar. Gjøvik og Hamar er jevnstore når det gjelder befolkning innen de respektive kommunenes grenser.

Bydeler

Gjøvik by kan deles i flere bydeler/boligområder som i stor grad følger Hunnselvas løp. Sosialt og geografisk er det imidlertid tre hoveddeler av byen som utmerker seg. Nordbyen (nord for Hunnselva) består av de viktigste områdene i Gjøvik sentrum i tillegg til villaområdene ved bystrøkene Hunn og Tranberg. Denne bydelen har tradisjonelt huset borgerskapet i de sentrumsnære områdene nord for bysentrum. Sørbyen har tradisjonelt vært tilhold for arbeiderfamiliene som var sysselsatt i de mange store industribedriftene på og omkring Gjøvik. Dette er boområder ved Tongjordet, Kallerud og Kopperud, og Vindingstad. Hunndalen er en forstad som vokste opp rundt Mustad Fabrikker og Totens cellulosefabrikk – og etter hvert har vokst sammen med Gjøvik og blitt en vesentlig del av byen. Nordvest for byen ligger grendene Bybrua og Tobru fra gamle Vardal kommune. Befolkningssammensetningen i bydelene har i stor grad forandret seg de siste tiårene, og det tradisjonelle bosettingsmønsteret er betydelig endret.

Gjøvik by panorama

Gjøvik kommune før 1964.

Gjøvik by sett fra Bergstoppen.

Snertingdal sett fra Pinsberget.

Foto: Rolf Steinar Bergli

Klima

Normaler 1960–1990	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	Hele året
Temperatur Gjøvik 150 moh. (°C)	−7,5	−7,9	−2,6	2,6	9,1	14,0	15,4	14,4	9,5	5,0	−1,0	−5,4	3,8
Nedbør Gjøvik 150 moh. (mm)	44	35	37	37	47	69	78	83	73	74	61	46	684
Nedbør Biri 190 moh. (mm)	45	34	38	37	57	71	87	91	86	89	70	49	754

Gjøvik sett fra Mjøsisen. Hovdetoppen ses til høyre.

Fastland badeanlegg er en favoritt på varme sommerdager.

Gjøvik gård, parken midt i Gjøvik sentrum.

Gjøvik-regionen

Gjøvik inngår i et regionalt samarbeid med kommunene Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten. Regionen har fått navnet Gjøvik-regionen etter den største byen, Gjøvik, men betegnelsen GLT-regionen brukes også. Fra 2005 har det også vært diskutert kommunesammenslåing mellom Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten (og Søndre Land.)

Bymiljø

Et sentralt element i bymiljøet er Hunnselva, som også er grunnlaget for byens tidlige industriutvikling. Midt i byen, på sletta nær elvas utløp i Mjøsa, ligger Gjøvik gård med parkanlegg. Lengre opp, like vest for Hovdetoppen ligger Bassengparken. Bassengparken ble til som en følge av at man etter tørkesommeren i 1880 demmet opp Sogstadbekken for å gi byen en sikker vannforsyning, og etter hvert fikk området beplantning og paviljong. Parkens funksjon som folkepark ble noe mindre etter at Alf Mjøen skjenket Gjøvik gård til kulturformål. Siden 2006 har teaterkompaniet Norsk Sceneskrekk spilt Thorbjørn Egners familieforestilling Klatremus og alle de andre dyrene i Hakkebakkeskogen som vandreteater i Bassengparken, for tusenvis av besøkende hvert år.

Like ved, på nordsiden av Hovdetoppen, ligger Fastland badeanlegg med blant annet stupetårn og skjermet gruntvannsområde. I samme område finnes også tennisbaner og alpinanlegg på Hovdetoppen. Litt nærmere Mjøsa ligger Gjøvik stadion.

På nordsiden av byen finner vi Bergstoppen og Tranbergtoppen.

N. S. Krums kart over Gjøvik by fra 1890

Gjøvik tettsted, slik det er avgrenset av Statistisk sentralbyrå i 2005

Historie

På 1300-tallet nevnes følgende områder som nå ligger i Gjøvik: Birid (også skrevet Byre), Rédalr (også kalt Mannheims-hérad, der også deler av Bródstada sogn inngikk), Snartheimsdalr (Nedre Snertingdal og del av midtre), Stufnar (eller Stumnardalr, Øvre Snertingdal og del av midtre), Hunnardalr og Vardalr.

Den første industrielle virksomheten i kommunen var Biri Glassverk som ble etablert 1761, og produksjonen pågikk fra 1764 til 1880, men lå nede ca. 1843 til 1855. Glassverket lå ved Mjøsa på nordre bredd av elva Vismunda, nordøst for Biri sentrum, på gården som i dag kalles «Verket».

I eldre tid var Gjøvik en gård i Vardal prestegjeld, nevnt første gang i skriftlige kilder i 1432. Navnet ble da skrevet «Dyupwiik» (Djupvik). En gang før 1600 ble garden delt i Øvre og Nedre Gjøvik, og begge gårdstunene eksisterer fremdeles - tunet på Nedre Gjøvik er nå Gjøvik gård.

Gjøvik bys plassering kan i stor grad tilskrives Hunnselva som renner gjennom byen. Den var et viktig grunnlag for den tidlige industrialiseringen. Ved elvas utløp startet i 1804 forvalteren ved Biri Glassverk Caspar Kauffeldt byggingen av Gjøvik Glassverk på grunn fra gårdene Hunn og Nedre Gjøvik. I 1807 startet produksjonen som varte til 1843 (og ble startet på nytt i 1994). Av betydning for Gjøvik bys etablering var også starten av «Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik» i 1832 (senere O. Mustad & Søn), Holmen Brænderi og handelsvirksomheten til Kauffeldts barnebarn Hans B. Falk, som begge startet i 1854. En medvirkende årsak til etableringen, i alle fall tidspunktet for etablering, var også testamentet til Kauffeldts sønn Wexel Hansen Kauffeldt (1801–1860) som stilte betingelser om opprettelse av by her.

Gjøvik kjøpstad ble etablert 1. januar 1861 ved utskilling av grunn fra Øvre og Nedre Gjøvik, Hunn og Viken i Vardal herred. Byen ble utvidet med grunn fra Vardal i 1921 og 1955.

Gjøvik kommune ble etablert i 1964 ved sammenslåing av Gjøvik by og de tidligere herredene Vardal, Snertingdal og Biri.

Før 1821 lå området Redalen i Ringsaker prestegjeld, deretter i Biri prestegjeld.

År	1769	1801	1825	1845	1866	1875	1891	1900	1920	1946	1970	1990	2001	2010
Befolkning Gjøvik kommune	4053	5068	6348	8042	10229	9932	9624	12414	15155	19212	25074	26207	27102	28807

Statistisk sentralbyrå oppgir 3623 personer i 1769 og 4531 personer i 1801. Redalen, den gang i Ringsaker prestegjeld, er utelatt. Basert på Digitalarkivets avskrift av folketellingen er 537 personer lagt til for Redalen i 1801, og basert på gjennomsnittlig befolkningsutvikling for Biri og Vardal 1769–1801, er 430 personer lagt til i 1769. For øvrig er tallene fra SSB.

Årsaken til at befolkningstallet gikk ned etter 1866 var utvandringen til Amerika som skjøt fart etter at borgerkrigen der sluttet i 1865. Fra 1846 til 1915 utvandret over 8000 personer fra kommunen.

Om Gjøviks historie, se også Lokalhistoriewikis artikler om Gjøvik og Historiske kildeavskrifter for Gjøvik.

«Lunde'n, som bodde i Storgata, brukte hver eneste dag å gå en tur på brygga sammen med en kompis, En sprengkald vinterdag som de gikk nedover, viste termometret utenfor urmaker Mohn 28 minusgrader. Et par minutter senere var de ved gamle Gjøvik Sparebank, der det også var termometer. Og 32 kuldegrader!
- Nei dø, nå går vi itte på brygga, sa Lunde'n, - vi går heller oppatt åt Mohn og værmer øss.»

Hendelser i Gjøviks historie

I 1902 ble Gjøvikbanen, eller «Nordbanen» som den ble kalt, ført fram til Gjøvik. Gjøvik skole ble bygget samme år, og fotballklubben Gjøvik/Lyn ble stiftet.

I 1931 ble Gjøvik by rammet av en tyfusepidemi, som førte til at 19 mennesker mistet livet.

Samfunn

Gjøvik rådhus

Kommunesammenslåing

I 2016 var det store diskusjoner om å slå sammen Gjøvik kommune med Søndre Land, Vestre Toten og Østre Toten kommuner til den nye Vestoppland kommune. Den 3. februar 2016 signerte ordførerne i de fire kommunene en intensjonsavtale om å slå seg sammen. Kommunene opprettet en felles hjemmeside med informasjon om sammenslåingen. Tanken om en sammenslåing av kommunene i Gjøvik-regionen begynte allerede i 2005, men da uten Østre Toten som lenge var negativ. Sommeren 2010 inviterte imidlertid daværende ordfører i Østre Toten, Hans Seierstad, de tre andre ordførerne til å utrede en sammenslåing mellom de fire kommunene.

Politikk

Se også: Liste over ordførere i Gjøvik

Arbeiderpartiet hadde ordføreren i Gjøvik siden 1923 - med unntak av krigsårene 1941−45. Den rekken ble brutt ved kommunestyrevalget 2019.

Se utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Gjøvik.

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	27,3	−6,1	3 690	−1 066	11	−3	3
Høyre	21,1	+2,1	2 859	+150	9	+1	2
Senterpartiet	19,5	−3,0	2 641	−561	8	−1	3
Fremskrittspartiet	8,7	+4,9	1 178	+639	4	+2	2
Rødt	5,9	−0,2	799	−72	3	+1	1
Sosialistisk Venstreparti	5,6	+0,4	753	+15	2
Venstre	3,3	+0,5	448	+44	1
Industri- og Næringspartiet	2,9	+2,9	392	+392	1	+1
Kristelig Folkeparti	2,4	0	330	−16	1
Miljøpartiet De Grønne	2,1	−1,8	285	−268	1	−1
Konservativt	0,8	+0,1	105	+3
Liberalistene	0,5	+0,2	61	+23
Valgdeltakelse/Total	56,0 %		13 772		41		11
Ordfører: Anne Bjertnæs (H)				Varaordfører: Torvild Sveen (Sp)
Merknader: Kilde: og

Samferdsel

Hovedveier gjennom Gjøvik kommune (Statens vegvesen, modifisert)

Gjøvik by er sentrum for en region med ca. 100 000 mennesker. Det er pendling hit fra Søndre og Nordre Land, Østre og Vestre Toten. Samt i noen grad fra Lillehammer, Ringsaker, Hamar og Nes.

Flere veier går gjennom byen. Fylkesvei 33 kommer inn i Gjøvik fra E6 ved Minnesund og fortsetter mot Land og Dokka. Riksvei 4 går gjennom byen og møtes av E6 midt i kommunen ved Mjøsbrua, mellom Redalen og Biri. I sørlig retning knytter veien Gjøvik til Raufoss (Vestre Toten) og Gran (på Hadeland) og ender i Oslo. Fra Mjøsbrua går E6 nordover gjennom Biri til Lillehammer og Gudbrandsdalen, mens E6 østover går gjennom Moelv i Ringsaker og fortsetter til Hamar og Oslo.

Gjøvikbanen har sin endestasjon midt i Gjøvik sentrum. Grunnlaget for fergeforbindelsen Gjøvik-Mengshol ble borte etter at Mjøsbrua ble åpnet i 1985.

Utdanning og forskning

Gjøvik skole er en barneskole i sentrum. Skolebygget er fra 1903.

Gjøvik videregående skole ble etablert 1. januar 2005 som en sammenslutning av Tranberg vgs. (Allmennfag og musikk, dans, drama), Gjøvik vgs. (Yrkesfag) og Bondelia vgs. (Helse og sosialfag, hudpleiefag og medier og kommunikasjon). I august 2007 ble de tre skolene samlokalisert i et nytt, moderne bygg like ved Gjøvik sykehus (i kvartalet mellom Ludvig Skattumsgt., Austeens vei og Gravlundveien.)

NTNU i Gjøvik (inntil 2016 Høgskolen i Gjøvik) ligger på Kallerud sørvest for Gjøvik sentrum. NTNU tilbyr høyere- og laveregradsstudier innen helse, media, økonomi og teknologi.

Offentlige tjenester

Gjøvik sykehus er en del av Sykehuset Innlandet. Gjøvik interkommunale legevakt har lokaler i sykehuset. Det har vært en lang kamp for å beholde sykehuset i mange runder.

Direktoratet for byggkvalitets avdeling for sentral godkjenning ligger på Gjøvik. Gjøvik tingrett ligger i Gjøvik sentrum og dekker kommunene Gjøvik, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten. Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) holder til i Gjøvik kunnskapspark.

Vestoppland fengsel, Gjøvik avdeling ligger i Gjøvik sentrum. Fengselet er en av byens eldste bygninger, tatt i bruk 1862.

Religion og livssyn

Gjøvik kirke er en langkirke i tre, som ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og innviet 1882.

Det er åtte kirker i Gjøvik: Gjøvik kirke, Hunn kirke, Engehaugen kirke, Vardal kirke, Bråstad kirke, Biri kirke samt Segård kirke og Nykirke i Snertingdal.

I tillegg har Gjøvik kirkelige fellesråd ansvaret for Hunn kapell og gravlund og Gjøvik kapell og gravlund. Det er et islamsk senter i den gamle Industristua, som fungerer som moské.

Næringsliv

Handel

Byen er forretningssentrum for Toten og store deler av Vestoppland. Innlandets største kjøpesenter er CC Gjøvik.

Industri

Ved båthavna finner man anlegget til HOFF SA for produksjon av rektifisert (renset) sprit fra poteter. Hver time produseres 500 liter 96 % sprit, blant annet til norsk akevittproduksjon. Grunnet eksplosjonsfaren er prosessen helautomatisert, og anlegget er innkapslet i tykke betongvegger for å tåle en eventuell eksplosjon.

Mustad fabrikker, HOFF Norske Potetindustrier, Øveraasen AS og Hunton Fiber holder til i Gjøvik. Viktige industrigrener er særlig jern- og metallindustri og trevarer. Mustad er i dag kjent som verdens største fiskekrokprodusent. Øveraasen AS er en ledende leverandør av snøbrøyteutstyr.

Media

Den største lokalvisen er Oppland Arbeiderblad som er den eneste dagsavis i Gjøvik etter at Samhold/Velgeren gikk inn i 1998. Gjøviks Blad ble etablert som gratisavis i 2002.

Vestopplands eldste avis, Oplandets Budstikke, etablert 1856 på Lena (tettsted), flyttet i 1860 til Gjøvik. Avisa skiftet navn til Kristians Amtstidene. I 1877 ble navnet endret til Gjøviks Blad.

Kultur

Kulturarenaer

Gjøvik olympiske fjellhall

Biri Travbane.

• Gjøvikhallen
• Fjellhallen – verdens største publikumshall i fjell
• Gjøvik stadion
• Gjøvik gård er en del av Mjøsmuseet
• Gjøvikmarken – arrangeres hvert år i september på Gjøvik gård
• Gjøvik Kultursenter
• Fjellhaven
• Bassengparken

Idrett og friluftsliv

• Gjøvik Skøiteklub
• Gjøvik Klatreklubb
• Gjøvik håndballklubb
• Gjøvik Hockey
• Gjøvik Skiklubb
• FK Gjøvik-Lyn
• Vind IL
• Gjøvik Svømmeklubb
• Gjøvik Sportsklubb (innlemmet i SK Gjøvik Lyn)
• Gjøvik FF (innlemmet i FK Gjøvik Lyn)

Kulturminner

Tunet på gamle Hunn gård

Hunn gård var en av de største gårdene i Oppland. Gjennomgangstrafikken har alltid preget livet på Hunn. I eldre tid gikk tverrforbindelsen mellom Sverige og Bergen over Mjøsa forbi Hunn. Hovedvegen mellom Christiania og Trondhjem gikk over tunet. Fra hver gård og plass i sognet førte det sti eller tråkk til Hunn. Folk hadde ærend i forbindelse med skyss- og tingferd, post- og kirkegang. Sendebud møttes i gjestgivergården eller på tingstedet der rettssaker ble avgjort i flere hundre år.

Tingbygningen på Hunn

Tingbygningen på Hunn antas å være fra 1789, og er muligens byens eldste bygning. I «Blåsalen» i andre etasje samlet valgmenn seg fra hele Kristians amt 14. mars 1814 for å velge amtets valgmenn til riksforsamlingen på Eidsvoll. Dette etter befaling fra prins Christian Frederik til alle Norges amtmenn om å velge tre representanter fra hvert amt. Ole Hannibal Sommerfelt var amtmann da møtet på Hunn fant sted. De valgte var sorenskriver Lauritz Weidemann (1775–1856) fra Toten, proprietær Anders Lysgaard (1756–1857) fra Biri og sogneprest Hans Jacob Stabel (1769–1836) fra Sør-Aurdal. Jens Jensen Hund var vert på Hunn i 1814 da valgmannsmøtet fant sted. Sangen «Brødre frem» skrevet av sogneprest Skive hadde sin urframføring for anledningen..

Kaféen ved Eiktunet, i en bygning opprinnelig fra Seval i Vardal

Eiktunet kulturhistoriske museum er en del av Mjøsmuseet og ligger i Gjøvik. Museet ble etablert i 1954 og har nå 33 antikvariske bygninger. Dette omfatter bygdemølle, gårdstun, husmannsplass, blikkenslagerverksted, skogskoie, seter, smie og skolestue. Museet har også eget utstillingslokale, «Åttekanten», samt utescene med amfi. Det er også kafé og grillplasser på området. Området er vurdert som et «meget viktig» parkområde med flere dammer, gamle bygninger og trær, enger og plener. I den øvre dammen finnes den rødlistede arten liten salamander.

Kauffeldtgården, Kauffeldts plass 2

Kauffeldtgården ligger vis á vis rådhuset på Kauffeldts plass, og er foruten bygningsmassen på Gjøvik Gård byens eneste gjenværende bygning fra glassverkstida. Gården ble bygget tidlig på 1800-tallet og fredet i 1966. Gården ble i 1854 solgt til Edvard Olsen fra Borregård og omdisponert til kombinert bolig og landhandleri. I dag huser bygget kontorene til Gjøvik kunstforening og Gjøvik historielag.

Gjøvik gård er en del av Mjøsmuseet. Gården har en kjent historie tilbake til 1342. I 1952 ble gården testamentert til kommunen av tidligere ordfører Alf Mjøen.

Skibladner er verdens eldste hjuldamper i drift. Skipet har base i Gjøvik.

Gjøvik Glassverk er en håndverksbedrift som ligger i sentrum. Den har røtter tilbake til 1807.

Gjøvik rådhus ligger på Kauffeldts plass i Gjøvik sentrum, helt inntil Hunnselva. Bygningen, som er tegnet av Jan Håvar Korshavn, ble tatt i bruk i 1980 og ble rehabilitert i perioden 2017–2019.

Gjøvik bibliotek har lokaler i en egen fløy tilknyttet rådhuset. I foajeen til rådhuset er malerier av Arne Ekeland og Rolf Nesch samt en samling av glass fra gamle Gjøvik Glasværk.

Skibladnerhuset, innviet i 2001, er til vinteropplag for Skibladner, og synes godt når man kommer Rv.4 nordfra.

Skulpturer/kunstverk

• Gripping av Richard Deacon står foran Fjellhallen. Skulpturen er laget av sandstøpt aluminum og representerer kunstnerens eget inntrykk av Gjøvik. Den er en del av prosjektet Skulpturstopp.

Gjøviksangen

• Musikk: Sigurd Islandsmoen
• Tekst: Elise Fliflet

Første vers:

Når Gjøviks saga melder

om liv i svunne år,

stillferdig den forteller

om folk i jevne kår.

Siste vers:

På fedres gamle veier

vi vil gå fram på ny

og føre deg til seier

du hvite Gjøvik by.

Kjente gjøvikensere

Se utdypende artikkel Liste over kjente personer fra Gjøvik

Vennskapsbyer

• Næstved, Danmark
• Gävle, Sverige
• Raumo, Finland
• Álftanes, Island
• Inparuddy, Sri Lanka
• Stoughton, USA

Se også

• Liste over Gjøviks gater
• Liste over garder i Gjøvik

Bildegalleri

• 
  Gjøvik er toppenes by. Til venstre ser vi Hovdetoppen sentralt i byen, røyken i forgrunnen er vanndamp fra Hunton. Midt i bildet ligger Bergstoppen, hvor det hvert år arrangeres et toppløp opp fra sentrum. Til høyre er Tranbergtoppen. I forgrunnen ses gressletta i Fredevika.
• 
  Gjøvik sentrum sett fra ruinene av Hovdetoppen restaurant.
• 
  Gjøvik ble skapt av og ved Hunnselva, og fremdeles holder mye av næringslivet til i gamle industrilokaler som ble reist langsetter elva. Fra brua over til Gjøvik gård kan man nesten alltid få øye på fossekallen vinterstid.
• 
  Inn fra Strandgata ankommer man Gjøvik gård via en storslagen allé bestående av sembrafuru. Sammen med denne innflytteren fulgte en artig fugl, nøttekråka, som har de næringsrike frøene i konglene som favorittkost. I kongleår skaper denne fuglen liv og røre på Gjøvik gård.
• 
  Det nye skateboardanlegget i Jernbaneparken er det største i Mjøsregionen.
• 
  Fabrikklokalene til O. Mustad & Søn er omgjort til næringshage, og huser en mengde forskjellige bedrifter. Fra 1. april 2014 blir all fiskekrok produsert ved bedriftens anlegg i Kina og Portugal, kun trådtrekkeriet i Hunndalen og krokselskapets adminsitrasjon i Brusveen forble på Gjøvik.
• 
  Oppland Metall AS er en av byens mange viktige industribedrifter. Metall blir stadig dyrere å utvinne fra gruver, for kopper er utvinningsgrad i dag 0,2-0,4 prosent. Til sammenligning lå denne på 18-20 prosent på midten av 1800-tallet. Metallgjenvinning er derfor ei næring som har framtida for seg.
• 
  Gjøvik er innlandets ledende handelsby og huser bl.a. CC Gjøvik, det største kjøpesenteret mellom Oslo og Trondheim. Senteret ligger på ei utfylling i Mjøsa sentralt i byen, der tidligere Gjøvik Bruk holdt til.
• 
  Det meste av Storgata er regulert til gågate. Til byens hundreårsjubileum i 2011 fikk Storgata belegningsstein bestående av betongheller og brustein.
• 
  Det er ikke mange igjen av de sjarmerende hvite trehusene som i sin tid gav Gjøvik tilnavnet "Den hvite by ved Mjøsa", men i Øvre Torvgate finner man fremdeles ett og annet eksemplar.
• 
  Øvre Torvgate 24 er et vakkert eksempel på den gamle trearkitekturen i byen. Bygget huser i dag Gjøvik arbeidersamfund og Gamletorvet spiseri.
• 
  Vingården er bygget i jugendstil og står som en verdig representant for den tårnarkitekturen som tidligere karakteriserte Gjøvik, som en refleks av de tre markante bytoppene. I dag er tårnarkitekturen forlatt som et kjennetegn for byen og man har gått over til en stedløs internasjonal stil.
• 
  Enkelte kilder sier at det er en sammenhengende bokhandlerhistorie for Bodding/Landmark/Norli-bokhandelen siden faren til Paul Olaf Bodding etablerte den på 1800-tallet, opprinnelig i "Bodding-gården" i Storgata 17.
• 
  Steinerskolen på Gjøvik i Østre Totenveg 14.
• 
  Vitensenteret Innlandet ligger i de gamle lokalene etter Holmen Brænderi, og er et teknologisk opplevelsessenter for lekne mennesker i alle aldre.
• 
  Inngangspartiet til Gjøvik olympiske fjellhall, som ble bygget til vinterlekene i 1994.
• 
  Akebakken ved Bergstoppen ligger i solhellinga og er et populært utfluktsmål. Den holdes preparert med tråkkemaskin og har egen kuleløype. Bergstoppen er en av byens tre markante topper, og den høyeste av disse, 434 moh. Kommunikasjonstårnet på selve toppen ses til venstre, et kjent landemerke.
• 
  Bassengparken er Gjøviks første større park, og utmerker seg med de mange vakre hengebjørkene. Dammen, som er på størrelse med et lite tjern, har en god bestand av småsalamander.
• 
  Mjøspromenaden strekker seg ca. 3 km hver veg nord og sør for Hunnselva, men nordover ligger den stort sett på baksida av RV. 4. Sørover derimot får man god kontakt med Mjøsa, og den ble etablert her på fyllmasser fra Fjellhallen for å komme på utsiden av flishoggeriet på Huntonstranda.
• 
  I tidligere tider var det kjempefuruene som rådde etter Mjøsstranda på Gjøvik, i dag er det kun bevart et lite strekke med denne naturtypen mellom Rambekkvika og Bondelia. Her befinner seg også Norges 15. største furu målt i omkrets, med 460 cm nederst på stammen og 448 cm to meter oppe på stammen. Volumet er åtte ganger så stort som et vanlig furutre.
• 
  Ved byggingen av Riksveg 4 nordfra ble denne lagt helt nede i strandsona ved Engelandsvika, til tross for lokal motstand på 1970-tallet. På folkemunne går denne utbyggingen under betegnelsen "Berlinmuren", da den ligger som en barriere mellom Nordbyen og Mjøsa.
• 
  Da Gjøvik er en åssideby er det stort sett kun de områdene som består av gamle industrifyllinger ut i Mjøsa som er utsatt for flom, her fra Fredevika under flommen 2013.
• 
  Utsyn fra Mjøspromenaden ved Huntonstranda, hvor Mjøsa vier seg ut mot sør.
• 
  Øvre Gjøvik gård gav i sin tid navn til Gjøvik by. Bygningen er oppført som en midtkammerbygning i ca. 1700. Av gården, beliggende på Kallerud, er kun tunet tilbake i dag.
• 
  Skybergstua på Gjøvik gård er trolig Gjøviks eldste boligbygning. Bygningen har fått navnet Skybergstua etter bryggerimester Skyberg, som var den siste brennerimester ved Holmen Brænderi som bodde i huset. Huset ble flyttet til Gjøvik gård i 1993.
• 
  Husmannsplassen Nysveen ligger på Eiktunet friluftsmuseum rett ovenfor byen. Om sommeren henger det bambusstenger på veggen til barna for å fiske karuss i dammen, som det er flust av under brua og inne i sivet.
• 
  Prestestua på Eiktunet har veggmalerier av Peder Aadnes.
• 
  Gjøvik sjokoladefabrikk ligger i øvre del av Storgata, og tilbyr et rikt utvalg av hjemmelaget sjokolade.
• 
  Glassblåsere i arbeid hos Gjøvik Glassverk i Brennerigata vis-à-vis Vitensenteret.
• 
  Den vernede røde telefonkiosken på Gamletorvet.
• 
  Fengslet i Gjøvik.
• 
  Sommerfeldsgate 3 hvor den jødiske familien Jaffe bodde og drev butikken Londonbasaren.

Litteratur

• Gjøvik Historielag: Gjøvik i tekst og bilder : fra kjøpstad til storkommune. Gjøvik 1986. ISBN 8290323093
• Gunvor Gullord: Biri i 1940-årene : Biris gamle sentrum fra Skrinnhagen skole til Eden. Biri 1999
• Leif Blichfeldt: Det var en gang : Gjøvik-glimt fra en svunnen tid. Gjøvik 1981. ISBN 8299081602
• Leif Blichfeldt: Gjøvik-glimt fra en svunnen tid II. Gjøvik 1985. ISBN 8299081610
• Marit Ekne Rud et al: Gjøvik 150 år: Bind 1 Vilje til vekst. Alfa forlag, Gjøvik 2010. ISBN9788292253359 (ib.)
• Marit Ekne Rud et al: Gjøvik 150 år: Bind 2 Veien til velferd. Alfa forlag, Gjøvik 2011. ISBN9788292253366 (ib.)
• Reidar Mollgard: På fedres gamle veier, Gjøvik bys historie gjennom 100 år, 1861–1961. Gjøvik 1961.
• T. Lauvdal red.: Biri-Snertingdal bygdebok. Bind 1 1951, Bind 2 1953, Bind 3 Ættebok 1954
• T. Lauvdal red.: Vardal bygdebok. Bind 1 1941, Bind 2 1930, Bind 3 1930, Bind 4 1933.

Se også Slektshistoriewikis side med digitaliserte lokalhistoriske bøker - Oppland.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Gjøvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Gjøvik» i Store norske leksikon
• (no) Visit Innlandet
• (no) Historiske kilder for Gjøvik
• (no) Historiske bilder fra Gjøvik og omegn Se også her.
• (no) Mjøsmuseet
• (no) Gripping, skulptur av Richard Deacon
• (no) Turforslag til Hadeland, Gjøvik og Land på DNT og NRKs nettsted ut.no