Wikipedia

Garri Kasparov

tidligere verdensmester i sjakk

Garri Kimovitsj Kasparov (russisk; Гарри Кимович Каспаров; født Garik Kimovich Weinstein 13. april 1963) er en sovjetiskfødt kroatisk[13] tidligere profesjonell sjakkspiller og nåværende politisk aktivist. Han har høyest ELO-rating på listen til Fédération Internationale des Échecs (FIDE) fra april 2005 (2812), og hadde tidenes høyeste rating på 2851 (1999) inntil Magnus Carlsen gikk forbi ham i 2012. Han var verdensmester i sjakk fra 1985 til 2000.

Garri Kasparov
FødtГарри Кимович Вайнштейн
13. apr. 1963[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (61 år)
Baku[5][6]
BeskjeftigelseSjakkspiller, politiker, skribent, journalist, kritiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedAzerbaijan University of Languages (–1986)
Parti
6 oppføringer
Den forente borgerfronten
Sovjetunionens kommunistiske parti (1984–1990)
Komiteen 2008
Russlands demokratiske parti (1990–)
Koordinasjonsrådet for den russiske opposisjon
Solidarnost (2008–)
NasjonalitetSovjetunionen (1963–1991)[7][8]
Russland (1991–)[9][10][11]
Kroatia (2014–)[12]
Medlem avKoordinasjonsrådet for den russiske opposisjon
Utmerkelser
6 oppføringer
World chess champion (1985–2000)
Sjakk-Oscar (1982)
Arbeidets røde fanes orden
Ordenen folkenes vennskap
Idrettens mester i Sovjetunionen
Russian Federation Presidential Certificate of Gratitude
TittelGM
verdensmester1985-1993 (ubestridt)
1993-2000 (Klassisk)
Høyeste FIDE-rating2851 (juli 1999)
FIDE-profil (en)
Signatur
Garri Kasparovs signatur
Garri Kasparov på Commons

Etter å ha vært regnet som verdens klart sterkeste spiller i tjue år, kunngjorde Kasparov i mars 2005[13] at han ville trekke seg tilbake fra profesjonell sjakk. Han oppga som grunn at han ikke lenger var motivert til å spille seriøse turneringer, men meddelte samtidig at han godt kunne tenke seg å møte opp, da sporadisk, på mindre turneringer.

Han ble i 2014 tildelt statsborgerskap i Kroatia der han har bodd i lange perioder, har vært medlem av sjakklubben i Vukovar og spilt sjakk med president Ivo Josipović. Bakgrunnen var blant annet at han som opposisjonell opplevde problemer med Russland. Kasparov er kjent som tydelig og høylytt kritiker av Vladimir Putins regime som han omtaler som fascistisk og Putin som en mafiaboss.[13][14][15] Han har beholdt sitt statsborgerskap i Russland.[16]

Bakgrunn og tidlig karriere

rediger
 
Kasparov i Vilnius i 1974 (11 år gammel)

Han ble født som Garik (eller Harry) Kimovich Weinstein i Baku i Den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikk (nå Aserbajdsjan). Hans armenske mors etternavn var Kasparian, og Kasparov er den russifiserte versjonen av dette navnet. Faren Kim Weinstein hadde jødisk bakgrunn.[17][18][19]

Kasparov studerte sjakk ved Mikhail Botvinniks sjakkskole. Man ble for alvor klar over talentet hans da han ble sovjetmester for juniorer i Tbilisi i 1976, med 7 av 9 poeng. Han var 13 år gammel. Han gjentok prestasjonen året etter, da med 8½ av 9 mulige poeng.

I 1980 vant han junior-VM i Dortmund i Tyskland, og fire år senere var det klart for Kasparovs første VM-match.

Verdensmesterskapet 1984

rediger

VM-kampen i 1984 mellom Anatolij Karpov og Garri Kasparov ble både langvarig og begivenhetsrik. Karpov tok tidlig ledelsen 4-0 i kampen, der det gjaldt å bli først til å vinne seks partier. Flere eksperter tippet at Kasparov ville bli slått 6-0 i løpet av 18 partier.

Etter sytten remispartier på rad økte Karpov ledelsen til 5-0. Deretter fulgte en ny remisserie før Kasparov noterte sin første seier i parti 32.

Karpov, som var tolv år eldre enn Kasparov, virket nå utslitt, og Kasparov vant raskt ytterligere to partier, slik at stillingen var 5-3 i Karpovs favør. På denne stillingen ble matchen avbrutt av Florencio Campomanes, daværende FIDE-president, med henvisning til spillernes helse. Karpov hadde blant annet gått ned ca. ti kg siden matchen startet. Det ble utlyst en ny match noen måneder senere.

Verdensmester

rediger
 
Kasparov i Dortmund, 1980

I den andre matchen mellom Karpov og Kasparov i 1985 viste Kasparov seg som den sterkeste spilleren, og kunne utropes til verdensmester i en alder av 22 år. Dette var den yngste spilleren som noensinne hadde blitt verdensmester. Kasparov befestet stillingen øverst på verdensrankingen med flere turneringsseire, i tillegg til at han forsvarte tittelen tre ganger mot erkerivalen Karpov.

Som verdensmester begynte Kasparov å kjempe mot FIDE. Han opprettet en organisasjon som representerte sjakkspillere, GrandMasters’ Association (GMA), som skulle sørge for at sjakkspillerne fikk større innflytelse i verdenssjakkforbundet.

Utkastelse fra FIDE

rediger

I 1993 hadde engelskmannen Nigel Short kvalifisert seg til å spille mot Kasparov om VM-tittelen. Kasparov og Short besluttet å spille matchen uten FIDEs medvirkning, under en annen organisasjon som Kasparov opprettet, Professional Chess Association (PCA). Kasparov og Short ble utestengt fra FIDE, og de spilte matchen sin i London. Kasparov vant klart. FIDE arrangerte sin egen VM-match mellom nederlenderen Jan Timman og tidligere verdensmester Karpov. Dermed holdt Kasparov PCA-tittelen og Karpov FIDE-tittelen.

Kasparov forsvarte tittelen i 1995 mot inderen Viswanathan Anand, før PCA brøt sammen (Intel, en av hovedsponsorene, trakk seg).

Kasparov forsøkte å organisere en ny VM-match, under enda en ny organisasjon World Chess Association (WCA). Dette førte til en match mellom Vladimir Kramnik og Aleksej Sjirov, som Sjirov vant. WCA brøt imidlertid snart sammen på grunn av finansieringsproblemer.

Dermed sto Kasparov uten noen tittel, men enda en organisasjon, BrainGames.com, kom inn i bildet, og etter mange forviklinger kom det i stand en tittelkamp mellom Kramnik og Kasparov i annen halvdel av 2000. En godt forberedt Kramnik overrasket Kasparov og vant det andre partiet. Kramnik vant matchen, og for første gang på seksten år hadde ikke Kasparov noen VM-tittel.

Kasparov beviste i 2001 at han fremdeles var verdens sterkeste turneringsspiller med et strålende resultat i Corus-turneringen i Wijk aan Zee i Nederland.

Partieksempel

rediger
 
Etter 23. trekk i partiet Kasparov-Topalov fra 1999, ser Kasparov (hvit) ut til å stå svakere, men et flott tårnoffer fulgt av et presist sluttspill sikrer Kasparov seieren.

Partiet Kasparov-Topalov fra 1999 viser en av Kasparovs flotteste kombinasjoner:

1.e4 d6 2.d4 Sf6 3.Sc3 g6 4.Le3 Lg7 5.Dd2 c6 6.f3 b5 7.Sge2 Sbd7 8.Lh6 Lxh6 9.Dxh6 Lb7 10.a3 e5 11.0-0-0 De7 12.Kb1 a6 13.Sc1 0-0-0 14.Sb3 exd4 15.Sxd4 c5 16.Td1 Sb6 17.g3 Kb8 18.Sa5 La8 19.Lh3 d5 20.Df4+ Ka7 21.The1 d4 22.Sd5 Sbxd5 23.exd5 Dd6

(se diagrammet til høyre for gjeldende stilling)

24.Txd4!! cxd4 25.Te7+! Kb6 [25...Dxe7 26.Dxd4+ Kb8 27.Db6+ Lb7 28.Sc6+ Ka8 29.Da7#] 26.Dxd4+ Kxa5 27.b4+ Ka4 28.Dc3 Dxd5 29.Ta7 Lb7 30.Txb7 Dc4 31.Dxf6 Kxa3 32.Dxa6+ Kxb4 33.c3+! Kxc3 34.Da1+ Kd2 35.Db2+ Kd1 36.Lf1! Td2 37.Td7! Txd7 38.Lxc4 bxc4 39.Dxh8 Td3 40.Da8 c3 41.Da4+ Ke1 42.f4 f5 43.Kc1 Td2 44.Da7 1-0

Bøker

rediger

Kasparov har skrevet flere bøker om sjakk. I 2003 ble første bind i fembindsverket Garry Kasparov on My Great Predecessors utgitt. Dette bindet omhandler verdensmestrene Wilhelm Steinitz, Emanuel Lasker, José Raúl Capablanca og Aleksandr Alekhin, og noen av deres samtidige mesterspillere. Bind to, som omhandler Max Euwe, Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov og Mikhail Tal, kom senere i 2003. I 2004 kom bind tre om Tigran Petrosian og Boris Spasskij, og bind fire som omhandler Samuel Reshevsky, Miguel Najdorf og Bent Larsen, men først og fremst Bobby Fischer.

Politisk engasjement

rediger

Fra 1984 til 1990 var Kasparov medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti. Han var en av grunnleggerne av Det demokratiske partiet, men meldte seg ut et år senere på grunn av interne uoverensstemmelser.[20] 1993 er han en av grunnleggerne av partiet Choice of Russia.[20] I presidentvalget i 1996 støttet han gjenvalget av Boris Jeltsin.[20] Etter at han trakk seg tilbake fra profesjonelt sjakkspill, grunnla han Den forente borgerfronten (russisk: Объединённый Гражданский Фронт, Obyedinyónnïy Grazhdánskiy Front) og ble medlem av Det andre Russland (russisk: Другая Россия/ Drugaja Rossija), en koalisjon av opposisjonspartier.

 
Kasparov sammen med Arnold Schwarzenegger (til høyre)

Den 16. desember 2006 var han en av organisatorene av en anti-Putindemonstrasjon der ca. 2000 personer deltok.[21] I april 2007 deltok han i et protest i Moskva og ble arrestert.[22] Han ble løslatt mot en bot på 1000 rubel (ca. 30 euro).[23] I juli 2007 sammenliknet han regjeringen Putin med Mafia.[24] I 2012 ble han valgt til formann av Human Rights Foundations internasjonale råd.[25] I 2008 grunnla han sammen med blant andre Boris Nemtsov opposisjonsbevelgelsen Solidarnost (russisk: Объединнёное демократическое движение «Солидарность»).[26] I 2013 søkte han om latvisk statsborgerskap, men ansøkningen ble avslått.[27] Han ble innvilget kroatisk statsborgerskap i 2014.[28]

Kasparov har uttalt seg kritisk om Russlands invasjon av Ukraina 2022, og ble i mai 2022 definert som «utenlandsk agent» av russiske myndigheter.[29]

I mars 2024 ble Kasparov ført opp på en den russiske statlige organisasjonen Rosfinmonitorings liste over «ekstremister og terrorister». Kasparov kommenterte at det sier mer om Putins fascistregime enn om ham selv.[30]

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Garri Kasparow, Munzinger IBA 00000017829, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 79058[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Garri (auch Gary) Kasparow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kasparow-garri-auch-gary[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BNE authority file, BNE-identifikator XX995885[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.facebook.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 7. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Police and Protesters Clash in St. Petersburg», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 4. mars 2007[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «What's Bad for Putin Is Best for Russians», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 10. juli 2006[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Gari Kasparov dobio hrvatsko državljanstvo», publisert i Večernji list, utgitt 27. februar 2014[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c French, Maddy (28. februar 2014). «Chess champion Garry Kasparov granted Croatian citizenship». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 24. juni 2023. 
  14. ^ Esch, Christian; Koelbl, Susanne (6. oktober 2022). «Garry Kasparov on the War in Ukraine: "Everyone Who Is Still in Russia Is Part of This War Machine"». Der Spiegel (på engelsk). ISSN 2195-1349. Besøkt 24. juni 2023. 
  15. ^ «Sjakklegenden vil ha et sjokoladefritt Russland: – Skaper en illusjon av at livet er normalt (+)». www.dn.no (på norsk). 13. juni 2023. Besøkt 24. juni 2023. 
  16. ^ «Garry Kasparov: Winter is Coming». Chess News (på engelsk). 2. januar 2016. Besøkt 24. juni 2023. «I now have Croatian citizenship, but I only accepted it because Croatia allowed me to keep my Russian passport. In other words, I could go back, theoretically. My mother lives in Moscow, and I would like to visit her. Now she always has to travel to Finland or a Baltic country to meet me.» 
  17. ^ «Garry Kasparov | Biography, Facts, Deep Blue, Chess, & Games | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 18. mai 2023. Besøkt 24. juni 2023. 
  18. ^ Schmemann, Serge (16. oktober 1996). «Kasparov Beaten in Israel, by Russians». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 24. juni 2023. «Mr. Kasparov, the son of a Jewish father and an Armenian mother, arrived in Israel on Sunday to help inaugurate a national championship tournament and to visit the developing Kasparov Chess Academy in Ramat Aviv.» 
  19. ^ Schiller, Eric (1997): World Champion Openings. Cardoza publishing.
  20. ^ a b c «russland.RU». www.russland.ru. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 4. mars 2017. 
  21. ^ «BBC NEWS | Europe | Security high at anti-Putin rally». news.bbc.co.uk. Besøkt 4. mars 2017. 
  22. ^ Harding, Luke (14. april 2007). «Protesters turn on Putin». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. mars 2017. 
  23. ^ tsarchive (16. april 2007). «Russische Polizei prügelt Demonstranten nieder». tagesschau.de-Archiv. Besøkt 4. mars 2017. 
  24. ^ Kasparov, Garry (26. juli 2007). «Don Putin». Wall Street Journal. ISSN 0099-9660. Besøkt 4. mars 2017. 
  25. ^ «HRF Elects Garry Kasparov as New Chairman | News | The Human Rights Foundation». 2. mai 2015. Arkivert fra originalen 2. mai 2015. Besøkt 4. mars 2017. 
  26. ^ «Solidarnost, le nouveau parti d'opposition de Garry Kasparov». Le Monde.fr (på fransk). 13. desember 2008. ISSN 1950-6244. Besøkt 4. mars 2017. 
  27. ^ «Putin’s Press Relishes Chess Icon Garry Kasparov’s Bribery Scandal». Observer (på engelsk). 2. november 2015. Arkivert fra originalen 17. februar 2017. Besøkt 4. mars 2017. 
  28. ^ French, Maddy (28. februar 2014). «Chess champion Garry Kasparov granted Croatian citizenship». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. mars 2017. 
  29. ^ «Russisk sjakklegende på liste over utenlandske agenter», VG, 21. mai 2022
  30. ^ «Chess Grandmaster Kasparov Added to Russia's ‘Terrorists and Extremists’ List», Moscow Times, 6. mars 2024

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Garri_Kasparov&oldid=24688008»