Fridtjov Birkeli
Fridtjov Søiland Birkeli (født 26. mai 1906 i Tulear i Madagaskar, død 17. september 1983) var en norsk misjonær, lærer og biskop.
| Fridtjov Birkeli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. apr. 1906[1] Toliara (Colonie de Madagascar et dépendances) | ||
| Død | 17. sep. 1983[1][2] (77 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Prest, misjonær | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | MF vitenskapelig høyskole | ||
| Ektefelle | Borghild Sofie Birkeli (1942–)[3][1] | ||
| Far | Otto Emil Birkeli[1] | ||
| Mor | Olene Birkeli[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Uppsala universitet (1972)[4] | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHans foreldre var misjonærer, faren var Otto Emil Birkeli (1877–1952) og moren diakonisse Olene Søiland (1870–1962). Faren var en av datidens betydeligste norske misjonærer, og drev studier i misjonshistorie, religionshistorie og etnografi.
Fridtjov Birkeli vokste opp på Det norske misjonsselskaps (NMS) barnehjem Solbakken i Stavanger 1912–19.[5] Foreldren dro til Madagaskar og etterlot seksåringen og hans søster på barnehjemmet, der en rekke av barna ble utsatt for mishandling og overgrep. Birkelis søster skal ha sagt at det var på Solbakken hun «hadde lært å lyge». Selv sa ikke Birkeli noe negativt om årene på barnehjemmet.[6]
Han ble utdannet misjonsprest ved Misjonshøgskolen, tok teologisk embetseksamen og ble ordinert i 1930.
Karriere
redigerFridtjov Birkeli var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.[7] Etter språkstudier i Paris dro han i 1933 til Madagaskar for Det norske misjonsselskap. Han var lærer på den lutherske presteskolen i Fianarantsoa i flere år. I 1944 ble han alvorlig syk og måtte, med mellomstasjon en tid i Durban i Sør-Afrika, reise hjem i 1945. I årene 1948-54 var Birkeli redaktør av Norsk Misjonstidende,[8] fra 1954 direktør i Det lutherske verdensforbunds avdeling for misjon i Genève.
Fra 1957 var han generalsekretær i Det norske misjonsselskap.
Biskop
redigerHan ble utnevnt til biskop i Stavanger bispedømme i 1960, og tiltrådte året etter. Han var særlig engasjert i å fremme den lutherske kirkes misjonsinnsats. Han bidrog til at Utstein kloster ute på øyene nord for Stavanger ble restaurert, og at det ble etablert et konferansesenter for kirke og kultur der. I 1960-årene fikk den kirkelige reformbevegelse en ny start.
Da Det frivillige kirkelige landsmøte nedsatte sin reformkommisjon 1965, ble han kommisjonens formann. For ham var ikke oppløsning av statskirkeordningen noe mål i seg selv. Det avgjørende var at kirken fikk åndelig selvstyre ved sine egne organer.
I 1968 ble Birkeli utnevnt til biskop i Oslo bispedømme og ble dermed preses for Den norske kirkes bispemøte. Som biskop i Oslo viet han kronprins Harald til Sonja Haraldsen 29. august i 1968.[9]
Fratreden
rediger4. desember 1972 søkte han avskjed. Årsaken til at Birkeli gikk av, ble offentlig kjent gjennom en reportasje i Vårt Land i 2001, 30 år etter hendelsen: Birkeli hadde innledet et forhold til sin forlovede fra ungdomstiden. Pressen valgte å ikke skrive om saken i 1972, blant annet av hensyn til familien. Da saken ble offentlig i 2001, antok avisen at de nærmeste familiemedlemmene var døde.[10][5]
I studieårene i Oslo ble Birkeli kjent med Astri Toft og forlovet seg med henne. Flere år senere skulle han til Madagaskar som misjonær, men der var konen til en kollega død av malaria kort tid etter ankomst. Tofts mor motsatte seg at datteren skulle bosette seg i et så farlig klima, og klarte å få forlovelsen brutt. Birkeli giftet seg etter hvert med en norsk kvinne på Madagaskar, men ble alvorlig syk og dro i 1944 hjem til Norge. Paret fikk en datter etter krigen. Men tidlig på 1960-tallet tok han og Toft opp kontakten, selv om hun da var gift med en amerikansk diplomat og mor til en sønn. Hun ble med Birkeli på reiser, og da hun ble enke, besøkte Birkeli henne hjemme i en av høyblokkene på Enerhaugen. Hennes mann hadde fortalt broren hennes om forholdet, og fra slutten av 1960-tallet presset denne broren Birkeli for store penger. 10. april 1970 underskrev Birkeli et brev, skrevet av utpresseren, der Birkeli i syv punkter bekjente forholdet. Selv om han var klar over at Dagbladet visste om forholdet, fortsatte han å treffe Toft frem til september 1972, da han måtte fratre på dagen.[11]
Først da utpressingen måtte oppgis fordi Birkeli ikke hadde mer penger, gikk utpresseren til bispekollegiet og informerte dem. Selv ønsket Birkeli å gjøre som bysbarnet Lars Oftedal og offentlig bekjenne sin synd, men biskopene med Hamar-bispen Alex Johnson i spissen, dysset saken ned med en dekkhistorie om helseproblemer.[12] Utpresseren hadde alt informert Dagbladet, men sjefredaktør Roald Storsletten fant ingen «aktverdige grunner» til å skrive om saken. Bare avisen Nybrott i Larvik omtalte den i 1972. Bispekollegiet fikk Birkeli innlagt på Diakonhjemmet sykehus og konkluderte med at Astri Toft hadde forført ham, uten å kjenne sakens fakta. Journalisten Knut Eidem stod Birkeli nær resten av livet, mens de fleste vennene trakk seg unna.[13]
De siste årene ble først og fremst brukt til vitenskapelig arbeid. Birkelis faglige interesser var ikke minst knyttet til norsk misjonsarbeid på Madagaskar, og til engelsk innsats for å bringe kristendommen til Norge. Han var også en svært produktiv forfatter. Som bibliografien under viser, engasjerte Birkeli seg etter 1972 sterkt i arbeidet med å undersøke forhold rundt kristendommens innførelse i Norge.
Bibliografi
rediger- Flyveren Bjørn : guttefortelling Oslo : Lutherstiftelsen 1930 160 sider
- Med penn og kamera på Madagaskar Stavanger : Det Norske misjonsselskaps forlag 1935, 79 sider
- Madagaskar for Kristus : en liten skisse av evangelisten Rajaoféras liv og virke / Stavanger : Misjonsselskapets forlag 1937 153 sider
- Et stjerneskudd Stavanger : Det norske misjonsselskaps forlag 1940 62 sider
- Streiftog i begynnelsenes land : Stavanger 1947 194 sider
- Det Norske misjonsselskaps historie bind 4: Madagaskar innland, Vest-Madagaskar, Øst-Madagaskar / Fridtjov Birkeli, Emil Birkeli, Gabriel Nakkestad – 1949 511 sider
- Ny galatiana : fidirana, heviteny – fandikana / Namboarin'i : 1950? 220 sider
- Misjonsskipet går videre : Det norske Misjonsselskap 1948-1951 / Årbok Red. Fridtjov Birkeli Stavanger : 1951 203 sider
- Politikk og misjon. De politiske og interkonfesjonelle forhold på Madagaskar og deres betydning for den norske misjons grunnlegging 1861-1875, Fridtjov Søiland Birkeli, Doktorgradsdisputaser ved Det teologiske fakultet, 10. oktober 1953.
- Spenningens kontinent / Stavanger : Misjonsselskapet 1959 233 sider
- Gjennom stengte dører : litt om kirkens misjonsdimensjon / Oslo : Land og kirke 1962 135 sider
- Der paradisfuglen bor / Stavanger : Nomi 1963 187 sider
- Quo vadis Norges kirke? Oslo : Nomi 1964
- Det gjelder mennesket Stavanger : Nomi Forlag 1965 112 sider
- Norsk misjonsleksikon / utgitt med tilslutning fra Norsk misjonsråd og de misjoner dette representerer Redaksjon: Fridtjov Birkeli et al. 7 Stavanger : Nomi 1965-1967 3 bind ill.
- Sønner av Solskinnsøya : 10 gassiske profiler Bergen : 1967 224 sider
- Kirken i en forandret verden Stavanger : Nomi 1968 111 sider
- Over sjø og land Oslo : Aschehoug 1972, 164 sider ISBN 82-03-05222-3, 82-03-05223
- Norske steinkors i tidlig middelalder : et bidrag til belysning av overgangen fra norrøn religion til kristendom Oslo : Universitetsforlaget 1973 271 sider ISBN 82-00-08788-3
- Oslo bispedømme 900 år : historiske studier / utgitt av Fridtjov Birkeli, Arne Odd Johnsen, Einar Molland Oslo : Universitetsforlaget 1974 248 s., pl. 1-13 illustrert ISBN 82-00-08990-8
- Møte med mennesker Oslo : Aschehoug 1974, 167 sider, ISBN 82-03-06420-5, ib., 82-03-06419-1
- Gullhesten : roman Oslo : Aschehoug 1975 246 sider. ISBN 82-03-08024-3, 82-03-08025-1
- Ola Nordmann i utlandet Oslo : Luther 1975 127 sider ISBN 82-531-3185-2, ib.
- Mellom himmel og jord Oslo : Luther 1978 257 s. ill. ISBN 82-531-7222-2
- Norge møter kristendommen : fra vikingtiden til ca. 1050 Oslo : Aschehoug 1979 73 sider illustrert ISBN 82-03-08791-4
- Hva vet vi om kristningen av Norge? : utforskningen av norsk kristendoms- og kirkehistorie fra 900- til 1200-tallet Oslo : Universitetsforlaget 1982 106 sider ISBN 82-00-05895-6
- Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge / Fridtjov Birkeli; Kjell O. Hauge Oslo : Verbum 1995 215 s. ill. ISBN 82-543-0692-3, ib.
- Artikler
- Hadde Håkon Adalsteinsfostre likevel en biskop Sigfried hos seg? Historisk tidsskrift 1960-61 40: 113-136
- Norske steinkors i tidlig middelalder. Noen bemerkninger til anmeldelsen i HT h. 4 1973 Historisk tidsskrift 1974 53: 183-184
- Norges apostel het Grimkel : (Olav den hellige kristnet ikke landet) Særtrykk av: Aftenposten, fredag 24. juni 1983; 6 sider
Litteratur
rediger- Bernt Oftestad: «Fridtjov Birkeli», Norsk biografisk leksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Fridtjov_Birkeli/utdypning
- Nils E. Bloch-Hoell: «Fridtjov Birkeli: Minnetale over biskop Fridtjov Birkeli,» i Det Norske Videnskap-Akademi Årbok 1984 (1985), s. 145 - 153.
- Tomm Kristiansen: «Biskopens hemmelighet», CappelenDamm, 2014
Referanser
rediger- ^ a b c d e Misjonsarkivet, «Fridtjov Søiland Birkeli», besøkt 27. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Fridtjov_Birkeli, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.uu.se, besøkt 30. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Dobbeltlivet felte ham». Vårt Land, 6.9.2014
- ^ Tomm Kristiansen: Biskopens hemmelighet, forlaget Cappelen Damm, 2014, ISBN 9788202431174
- ^ Stavanger Aftenblad: «I Marius' klasserom», 7. juni 1975 s. 8.
- ^ Elstad, Hallgeir: «Fridtjov Søiland Birkeli» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 4. april 2023 fra [1]
- ^ «Kongelig bryllup 1968»
- ^ Sidesprang felte Oslo-biskop; Dagbladet, 22.4.2001
- ^ Kaja Korsvold: «Biskopene løy for å skjule skandalen», Aftenposten 5. september 2014
- ^ Tomm Kristiansen: Biskopens hemmelighet
- ^ Kaja Korsvold: «Biskopene løy for å skjule skandalen», Aftenposten 5. september 2014