Frido von Senger

Fridolin von Senger und Etterlin (født 4. september 1891 i Waldshut, Tyskland, død 4. januar 1963 i Freiburg) var en tysk general under andre verdenskrig. Han deltok også i første verdenskrig. Han var etter andre verdenskrig med på etableringen av Bundeswehr.

Frido von Senger und Etterlin
Senger und Etterlin i Italia i mars 1944 Foto: Deutsches Bundesarchiv
Født		4. sep. 1891 Waldshut-Tiengen
Død		9. jan. 1963 (71 år) Freiburg im Breisgau
Beskjeftigelse		Militært personell
Utdannet ved		St John's College
Ektefelle		Hilda Margaretha von Kracht (1919–)
Barn		Ferdinand Maria von Senger und Etterlin
Nasjonalitet		Tyskland
Utmerkelser		Jernkorsets ridderkors med ekeløv Det tyske kors
Troskap		Tyske keiserriket til 1918 Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1945
Våpenart		Den tyske keiserlige hær
Tjenestetid		1910–1945
Militær grad		General der Panzertruppe
Enhet		Kaiserliche Armee Reichswehr Wehrmacht Heer
Kommandoer		17. Panzer Division, XIVI. Panzerkorps
Deltok i		Første verdenskrig Andre verdenskrig
IMDb		IMDb
Frido von Senger på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Frido von Senger und Etterlin var født inn i en aristokratisk romersk-katolsk familie. Han startet sin militære karriere i 1910, i artilleriet. Deretter studerte han ved Oxford på et utvekslingsstipend.

Militær karriere

Han deltok i første verdenskrig som løytnant og etter krigen fortsatte han i Reichswehr som kommandant i en skvadron i det 18. kavaleri. Han ble forfremmet til kaptein i 1927, oberstløytnant i 1936, og tilslutt oberst i 1939, mens han var kommanderende i det 22. kavaleri.

Under slaget om Frankrike kommanderte Senger und Etterlin Schnelle Brigade von Senger. Han var også en del av den tyske kommisjonen som jobbet for å få til den fransk-italiensk våpenhvilen i 1940. I 1941 ble han forfremmet til generalmajor.

Den 10. oktober 1942 fikk Senger und Etterlin kommandoen over 17. Panzer divisjon sør i Russland. 1. mai 1943 ble han forfremmet til generalløytnant. I juni 1943 fikk han kommandoen over de tyske troppene på Sicilia under operasjon Husky. I august 1943, fikk han også kommandoen over de tyske troppene på Sardinia og Korsika. Han håndterte tilbaketrekningen på alle disse øyene veldig bra da de tyske beleiringene der ble uholdbare. 8. oktober 1943 fikk han kommandoen over XIV Panzer Korps i Italia, og 1. januar 1944 ble han forfremmet til general («General der Panzertruppen»).

Under slaget om Monte Cassino var Senger und Etterlin ansvarlig for det meget vellykkede forsvaret av Gustavlinjen, med Monte Cassino. Tyskernes posisjon ble ikke brutt av de allierte før etter fem måneder, i mai 1944.

Frido von Senger und Etterlin var aldri tilhenger av nasjonalsosialismen, men i motsetning til mange av hans anti-nazistiske likesinnede, var han ikke med på attentatet mot Hitler.

I 1950 var han medlem av den militære ekspertgruppen som skrev det såkalte Himmerod-memorandumet, som til sist førte til etableringen av Bundeswehr.

Etter krigen skrev han boken «Neither Fear nor Hope» (engelsk oversettelse), og han fortsatte å skrive om militære saker og teorier.

I 1959 skrev Frido von Senger und Etterlin «Die Deutschen Panzer», ett illustrert encyklopedi om andre verdenskrigs tyske pansrede kjøretøyer. Denne boken er blitt det viktigste referansekilden for denne typen kjøretøyer.

Dekorasjoner

• Jernkorset 2. og 1. Klasse (1914)
• Jernkorset (1939)
• Jernkorsets ridderkors med ekeløv:
  • Ridderkorset (8. feb. 1943)
  • Ekeløv (5. apr. 1944)

Litteratur

• Elly Gräfin Reventlow (utg.): Albrecht Bernstorff zum Gedächtnis. Eigenverlag, Düsseldorf 1952.
• Frido von Senger und Etterlin: Krieg in Europa. Köln und Berlin, Kiepenheuer und Witsch 1960 [Erinnerungen].
• (de) Wolfgang Schmidt: «Senger, Frido.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 24, Duncker & Humblot, Berlin 2010, ISBN 978-3-428-11205-0, s. 258 f. (digitalisering).