Foss videregående skole
Foss videregående skole er en videregående skole på Grünerløkka i Oslo. Skolen tilbyr utdanning innen skoleretningene Musikk, dans og drama, med fordypning innen musikk og studiespesialisering.
Foss videregående skole | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Type | videregående skole | ||
Org.nummer | 974590867 | ||
Grunnlagt | 24. september 1900 (124 år siden) (se historie) | ||
Arkitekt | Balthazar Lange | ||
Kommune | Oslo | ||
Bydel | Grünerløkka | ||
Adresse | Steenstrups gate 20 | ||
Rektor | Elisabeth Ringdal | ||
Elever | 691 | ||
Ansatte | 103 | ||
Nettsted | https://foss.vgs.no | ||
Beliggenhet | |||
Foss videregående skole 59°55′38″N 10°45′21″Ø |
Ved innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 beholdt skolen sitt tilbud med utdanningsprogramene studiespesialisering og musikk, dans, drama med fordypning i musikk.
Skolen har to musikk- og fem studiespesialiseringsklasser på hvert trinn og har ca. 700 elever. Det er en rekke øvingsrom med pianoer/flygler i kjelleren, som i hovedsak brukes av studenter ved musikklinjen. Lektor og lærebokforfatter Stein Øgrim, var skolens rektor fra 1995 til juni 2015, med kun et par års avbrudd.
Foran skolen ligger Nini Roll Ankers plass.
Historie
redigerFoss skole ble bygget på grunn av økningen i elevtallet i folkeskolen og den 24. september 1900 ble datidens største og dyreste skolebygning tatt i bruk, med plass til opptil 2 000 elever. Skolen er tegnet av arkitekt Balthazar Lange. Fra 1900 til 1936 var Foss folkeskole med elever fra 1. til 7. klasse. Fra 1933 tok skolen også imot middelskoleklasser (fra 6. til 10. klasse), og fra 1937 var skolen middelskole og gymnas.
Foss skole var okkupert av tyskerne under 2. verdenskrig. Dette varte dog kun noen få dager pga. beliggenheten som gjorde den utsatt for bombing. Skolen virket videre som «samleskole» for alle høyere skoler i det gamle byområdet, og 5–6 skoler hadde undervisning der samtidig. Fordi skolen var et samlingssted for mange mennesker, foregikk det mye illegalt arbeid der. Flere av «gutta på skauen» sto oppført som elever ved skolen.
Skolen var gjenstand for flere pedagogiske forsøksordninger for å øke elevenes ansvarlighet og medbestemmelse over egen skolehverdag, og ble således en av de første skolene i landet som fikk naturfaglinje.
Fra 1958 var det voksenopplæring ved skolen under navnet Oslo Kommunale Realskole og Gymnas for voksne. Denne skolen flyttet fra Foss til Hartvig Nissens skole på Frogner.
I ungdomsopprørets tid i 1970-årene var Foss en av de «røde» Oslo-skolene. I 1969 vedtok elevene å sette reglementet ut av kraft og erstatte elevråd med allmannamøte.[1] Rektor svarte med å oppløse hele elevrådet.[2] Turbulensen på skolen nådde forsidene på Oslo-avisene, og Dagbladet rapporterte: «Tysklands deling skulle være hovedemne på lørdagens møte i Studentersamfundet, men det var Foss skole på Grünerløkka som kom til å stjele mesteparten av oppmerksomheten».[3] Det radikale miljøet på skolen har siden manifestert seg i flere skolevalg.
Fra 1971 fikk skolen linjen som har dannet grunnlaget for den profilen skolen har idag; engelsklinje med musikk. I 1973 flyttet Musikkonservatoriet til Foss.
Ved innføringen av Reformgymnaset i 1977 fikk skolen to studieretninger:
- Allmennfagligstudieretning med naturfaglinje, språklinje, samfunnsfaglinje og musikkteoretisk linje og
- Studieretning for husflids- og estetiske fag med musikk (den tidligere musikkfagskolen).
I 1979 fikk skolen en ettårig innføringsklasse for fremmedspråklige elever, hvor elever som hadde bestått eksamen kunne søke om opptak i den ordinære videregående skolen. I 1991 fikk skolen et eget 3-årig løp for fremmedspråklige elever som førte fram til generell studiekompetanse. De endringene som skjedde i 1980-årene som førte til at elevene kunne velge fag på tvers av studieretningene ble også ytterligere utvidet i de to siste skolereformene, Reform 94 og Kunnskapsløftet. Skolen fikk nå to studieretninger (Utdanningsprogram etter Kunnskapsløftet):
- Studieretning for musikk, dans, drama, med fordypning i musikk.
- Studieretning for allmenne fag (Utdanningsprogram for studiespesialisering etter Kunnskapsløftet).
Rektorer
rediger- 1934–1943: Kolbjørn Koppang
- 1943–1945: Sigurd Rateig
- 1946–1966: Arnulv Nygaard
- 1966–1980: Arne Redse
- 1980–1986: Johannes Elgvin
- Høsten 1986: Per Erik Pedersen (fung.)
- 1986–1993: Nina Tollaas
- Høsten 1993: Per Erik Pedersen (fung.)
- 1994–1995: Leif Svendsen
- 1995–1998: Stein Øgrim
- 1998–2000: Øystein Skjæveland
- 2000–2015: Stein Øgrim
- 2015–2017: Morten Olsen (fra Fyrstikkalleen skole)
- 2017: Jan Ljøner (midlertidig, fra Gamlebyen skole)
- 2017–2021 : Trond Lien (fra Oslo Handelsgymnasium, til direktør for videregående skoler i Oslo)
- 2021: Jan Ljøner (midlertidig, fra Lysejordet skole, til Ammerud skole)
- 2021–: Elisabeth Ringdal
Kjente Foss-elever
rediger- Iben Akerlie – filmskuespiller (hovedrolle i filmen Victoria)
- Rein Alexander – sanger
- Øystein Aslaksen – fagforeningsleder
- Frode Barth – jazzmusiker (gitar) og komponist
- Øyvind Bjorå – musiker, orkesterleder
- Ingebjørg Bratland – folkemusiker, kveder og sanger
- Odd Børretzen – kåsør, dikter og vokalist
- Catharina Chen – fiolinist
- Lotten Christiansen – TV-journalist
- Torgrim Eggen – forfatter og musiker
- Karen Jo Fields – popartist
- Maria Kjos Fonn – forfatter
- Johan Golden – komiker
- Kim Arne Hagen – sanger, musiker, skuespiller
- Aslak Hartberg – kjent som «ALIS», rapper og jazzmusiker
- Kate Havnevik – singer/songwriter
- Tine Thing Helseth – trompetist
- Stefan Herheim – operaregissør
- Stein Hernes – kommunikasjonssjef, politisk rådgiver
- Ine Hoem – sanger, musiker
- Øyvind Holen – journalist og forfatter
- Eva Joly – forhørsdommer, korrupsjonsjeger og europapolitiker
- Jannike Kruse – musikalartist
- Lars Lillo-Stenberg – popartist
- Marte Michelet – journalist
- Markus Midré – poet
- Tor Milde – musikkjournalist
- Sjur Miljeteig – jazzmusiker (trompet)
- Birger Mistereggen – musiker, slagverk
- No. 4 – popband
- Fredrik Otterstad – dirigent i Sølvguttene, sanger (tenor)
- Pitsj – jentevokalgruppe med blant annet Ane Roggen, Ida Roggen, Anine Kruse og Benedikte Kruse
- Abid Raja – jurist og kulturminister
- Thea Glenton Raknes – artist/låtskriver, vokalist Norma Sass
- Ann-Cathrin Ramberg – forfatter og regissør
- Ingeborg Sundrehagen Raustøl – skuespiller
- Axel Toreg Reite – bassist
- Eivind Holtsmark Ringstad – bratsjist
- Live Maria Roggen – jazzmusiker (vokal)
- Vera Rudi – skuespiller og pianist
- Arild Rønsen – musikkjournalist
- Jon Ola Sand – tv-produsent og MGP-general 2010
- Julia Schacht – skuespiller
- Trygve Seim – jazzmusiker (sax)
- Amina Sewali – singer/songwriter, skuespiller
- Maria Navarro Skaranger – forfatter
- Mari Skurdal – redaktør
- Henriette Steenstrup – skuespiller
- Maria Haukaas Storeng – popsanger
- Espen Stueland – forfatter
- Per Valebrokk – redaktør, journalist
- Andreas Viestad – kokk og journalist
- Grete Waitz – idrettsutøver
- Unni Wilhelmsen – singer/songwriter
- Jacob Young – gitarist
- Bertine Zetlitz – popmusiker
- Eivind Aarset – jazzmusiker (gitar)
- Markus Neby – musiker og radiovert
- Mansoor Hussain – Ungdomspolitiker og leder av AUF Oslo
Tradisjoner
redigerFoss videregående skole har flere faste arrangementer gjennom skoleåret som Foss-stafetten, som fylte 30 år i 2010, Foss Melodi Grand Prix og konserter i Paulus kirke, Freia-salen og i Aulaen.
Fossrevyen er en årlig skolerevy på Foss videregående skole, etablert av Sidsel L. Qvam i 1983 med premiere april 1984.[trenger referanse] I 2007, 2014 og 2019 vant revyen Aftenpostens revypris.[4][5]
Referanser
rediger- ^ Aftenposten 27. februar 1969.
- ^ Aftenposten 5. mars 1969.
- ^ Dagbladet 17. mars 1969.
- ^ Aftenposten: «og vinneren er»[død lenke]
- ^ «Dette er årets beste skolerevy». www.aftenposten.no. 3. april 2019. Besøkt 15. oktober 2021. «Fossrevyen gikk av med seieren. Også de beste skuespillerne, sketsjene og musikerne ble hedret på Revykavalkaden onsdag kveld.»
Eksterne lenker
rediger- (no) Offisielt nettsted
- (en) Foss videregående skole – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Foss videregående skole». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.