Fortann
Fortennene er de fremste tennene i munne hos pattedyr og noen av deres primitive slektninger. De sitter på premaxillen I overkjeven og sammen med de andre tennene i underkjeven. Det latinske navnet Incisivi kommer av incidere – å kutte.[1] Fortennenen er de første som bryter fram.[2]
| Fortann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| TA98 | A05.1.03.004 | ||
| TA2 | 906 | ||
| FMA | 12823 | ||
Funksjon
redigerHos mange planteetere og altetere slik som menneske og hest er fortennene tilpasset for å kutte og skjære. Hos rovdyr som katt er fortennene ofte butte og små, og brukes til å rive av småbiter, mens biting skjer med hjørnetennene og skjæring med forjekslene. Hos elefant og narhval er fortennene forlenget til støttenner som stikker ut gjennom overleppa. Hos gnagere utsettes fortennene for enorm slitasje og gror hele livet.[3]
Antall fortenner
redigerHos mennesket
redigerMennesker har vanligvis 8 fortenner, to av hver type. De fire typene er:
- Fremre fortenner i overkjeven. Hos mennesker og andre høyere primater er disse gjerne større og mer framtredende enn de øvrige fortennene.
- Bakre fortenner i overkjeven. Disse er gjerne noe mindre og kan stå litt bak.
- Fremre fortenner i underkjeven.
- Bakre fortenner i underkjeven.
Fortennene i underkjeven er likere av størrelse enn i overkjeven. Hos noen mennesker forekommer det et lite opphold i tannrekken i overkjeven mellom bakre fortenner og hjørnetennene. Dette kalles et «diastema» er et vanlig fenomen hos dyr med store hjørnetenner, slik som sjimpanser.[4]
Hos andre pattedyr
redigerAlle høyere aper har samme antall fortenner som mennesker. Lavere primater som lemurer har 12 fortenner.[4] De samme finner vi hos rovpattedyr og hester. Primitive pattedyr som pungrotte har 10 fortenner oppe og 8 nede, hos pattedyrenes forgjengere kan man finne enda fler. Morkakedyr har bare 6 fortenner oppe og nede eller ferre.[5] Gnagerne har bare fire. Hare og kanin ble før regnet til gnagerne, men skiller seg fra disse ved å ha 8 fortenner. De bakre tennene er svært små og kalles «stifttenner». De står skjult bak de fremre fortennene. Drøvtyggere som kvegdyr og hjortedyr har fullt sett fortenner i underkjeven, men mangler i overmunnen, der tennene er erstattet av en hornpute.[6] Hos delfiner er forskjellen på fortennene og de øvrige tennene forsvunnet helt, og maurslukere og skjelldyr mangler fortenner helt.[7]
Flere bilder
rediger-
Munnhulen med tenner -
Venstre overkjeve, utsiden -
Undersiden av hodeskallen, nedenfra
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Harper, D. «Incisor». Online Ethymology Dictionary. Besøkt 12. desember 2015.
- ^ Scheid, RC. (2012). Woelfel's dental anatomy (8 utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer Health/Lippincott Williams & Wilkins.
- ^ Ramel, G. «Teeth in Mammals». Eartlife Web. Besøkt 12. desember 2015.
- ^ a b Gebo, D.L. (2014). Primate comparative anatomy (1. utg.). Johns Hopkins University Press. s. 85-87. ISBN 978-1421414898. Besøkt 12. desember 2015.
- ^ Ungar, P.S. (mars 2015). «Mammalian dental function and wear: A review» (PDF). Biosurface and Biotribology. 1 (1): 25–41. doi:10.1016/j.bsbt.2014.12.001. Besøkt 10. oktober 2018.[død lenke]
- ^ Martin, R.E., Pine, R.H. & DeBlase, A.F. (2011). A manual of mammalogy : with keys to families of the world (3. utg.). Long Grove, IL: Waveland Press, Inc. s. 14. ISBN 978-1577667681.
- ^ Talbot, E.S. (1911). Developmental pathology; a study in degenerative evolution. Boston: R.G. Badger. s. 317. Besøkt 9. november 2017.