Forsøksgymnaset i Oslo

Forsøksgymnaset i Oslo (FGO) var en videregående skole i Oslo i årene 1967 til 2004. Forsøksgymnaset ble etablert som et alternativ til den ordinære videregående opplæringen. Åpent skoledemokrati, større grad av fritt fremmøte og en fagkrets med store valgmuligheter var kjennetegn på skolen. «Allmøtet» var skolens besluttende organ. Skolen hadde ikke eksamensrett, og elevene tok eksamen som privatister.

Forsøksgymnaset i Oslo
Land		Norge
Type		videregående skole
Grunnlagt		1967
Nedlagt		2004
Kommune		Oslo
Bydel		Gamle Oslo
Beliggenhet
Forsøksgymnaset i Oslo på Commons

Historie

1967 - Etableringen

Forsøksgymnaset i Oslo (FGO) ble etablert i Oslo i 1967 etter et initiativ fra tre gymnasiaster, tilsvarende dagens elever i videregående skole. Deres initiativ kom ut av en misnøye med det offentlige skolesystemet, dets ideologiske arv. De delte ut løpesedler og oppfordret alle som ønsket en annen skole, om å stille opp. Skolen startet i lokaler tilhørende Tøyen barneskole. FGO flyttet og fikk etterhvert egne lokaler til skoledrift på Hammersborg i Akersgata 73a, i 1967. Bygget hadde historie tilbake til 1868 da det ble bygget for Oslo katedralskole.

Motivet var å starte en skole styrt av gymnasiastene selv. Demokrati var krumtappen, frihet under ansvar, hvor gymnasiastene ikke bare skulle være representert, men aktivt delta i alle ledd, inkludert administrasjonsarbeidet: økonomi, selve husholdet. Allmøtet var til å begynne med obligatorisk og var det suverene organet for avgjørelser. Ansatte og gymniasiaster hadde lik stemmerett. Gymnaset kjempet for selvstendig å kunne gjøre pedagogiske prioriteringer, en situasjon der de økonomiske overføringene fra Staten ikke fikk bli ideologisk førende.

På allmøtet ble alle viktige vedtak gjort. En valgt gruppe på fire lærere og fire elever utgjorde fra begynnelsen av skolens styre, kalt Rådet. Rådet ble valgt av lærere og elever og skulle jobbe med mindre prinsipielle saker samt stå for kontakten med skolemyndighetene. Alle kunne fremme en sak for både Rådet og Allmannamøtet, der møtene var hyppige. En eller to av skolens lærere ble valgt av alle skolens medlemmer til å være skoleleder(e) for et eller to år, og som skulle fungere i posisjonen for rektor.

Gymnasiastene gikk opp til eksamen som privatister med rett til å ha sin egen faglærer som eksaminator ved muntlige eksamener. Elevene fikk ikke standpunktkarakterer på bakgrunn av arbeid eller ugjort arbeid. Dette systemet skulle skape en atmosfære av likeverd mellom lærere og elever.

1970-årene - Hammersborg skole rives

Tøyenhagen skole var tilholdssted fra 1976

Skolen forårsaket en del provokasjoner, og skolen var gjenganger i den offentlige debatten. Det ble påpekt manglende regelverk, og det gikk rykter om narkotikamisbruk, hunder i klasserommet og folk som sov over på skolen. Sentralt i kritikken mot skolen var spørsmålet om ungdom mellom 16-19 år var i stand til å ta fornuftige avgjørelser eller om de uunngåelig ville søke den letteste utveien. Det ble også stilt spørsmål om kvaliteten på undervisning med elever som kunne komme og gå som de ville. Selv om frafallstallene ved skolen var store, ble det argumentert med at tallene for disse elevene ville vært enda dårligere uten dette skoletilbudet.

I midten av 1970-årene vedtok bystyret at skolebygningen på Hammersborg skulle rives. Dette medførte mye motstand og ble sett på som et angrep på skolen som institusjon, men i tillegg ble byggets arkitektoniske og historiske betydning fremhevet. Den såkalte Hammersborgaksjonen mot elevenes okkupasjon av skolen i oktober 1976 hadde det største politi-oppbudet i Oslo siden 2. verdenskrig. Aksjonen ble ledet av ordenspolitiets daværende sjef Arne Huuse (iført ridebukser og med ridepisk under aksjonen). Mange elever ble arrestert da skolen ble tømt for mennesker med førsteside-oppslag i dagsavisene. Etter store videre protester og demonstrasjoner fra FGO og skolens forsvarere ble den verneverdige bygningen likevel revet 23. november 1976 med et stort politioppbud til stede.

Skolen fikk ny lokalisering i den 100 år gamle Tøyenhagen skole ved siden av Lakkegata skole. I løpet av årene på Lakkegata mistet FGO mye av sin offentlige oppmerksomhet, og skolens mest innflytelsesrike år kan sies å være årene på Hammersborg. Tross motstandere ble forsøksgymnaset mer og mer sett på som en alternativ skole utover på 1970-tallet og mindre som det forsøket som den ble opprettet som.

1980-årene - Ny retning

Skolemyndighetene lot skolen beholde sin individuelle frihet. Der FGO fremmet et alternativ for mange ungdommer som ellers ville sluttet på skolen. Det kunne være elever i opprør, både mer og mindre akademisk sterke. I perioden rundt 1980 og fremover utviklet FGO et system med integrering av noen elevplasser for elever med ulike handikap eller nedsatt læringsmulighet. Tiltakene gav positive resultater.

Skolen og skolens elever ble i 1980-årene påvirket av en samfunnsutvikling i retning av mer individualisme. Samfunnsutviklingen kom i kontrast til verdiene på FGO, som fremmet fellesskap, gruppesolidaritet og en plikt til å ta del i den demokratiske prosessen. Det demokratiske systemet på FGO ble kritisert for å være lite effektivt. Med økte krav til effektivitet, resultater og produktivitet ble det vanskeligere å overbevise omgivelsene om at de demokratiske prosessene var en del av læringen ved skolen.

1990 - 1995 - Trusler om nedleggelse

Fra 1991 til 2000 var FGO lokalisert i B-fløyen til Linderud videregående skole

Høsten 1990 ville skoleadministrasjonen legge ned Forsøksgymnaset av økonomiske grunner. Skolen mobiliserte sympatiske politikere og tidligere elever i innflytelsesrike posisjoner. Skoleetaten i Oslo «stengte» formelt skolen på et møte 3. januar 1990, men på det samme møtet ble det bestemt at skolen skulle gjenåpnes utenfor Oslo sentrum. Valget falt på Linderud videregående skole, der annen etasje i en fløy ble ryddet til FGO. Skolen skulle dele laboratorier, kontorhjelp og vaktmester med den videregående skolen og underlegges felles administrasjon. Sommeren 1991 flyttet FGO inn i den nye bygningen.

Høsten 1993 ønsket skolesjefen på nytt å avvikle skolen på grunn av økonomiske og samfunnsmessige årsaker (FGO har utspilt sin rolle). Skolesjefen i Oslo, Ragnvald Thilesen, sendte et avviklingsforslag til byrådet. Byrådet avslo forslaget, men krevde en ekstern evaluering av FGO. Stiftelsen International Movement Towards Educational Change (IMTEC) ble engasjert til denne jobben som skulle gi et realistisk, og kritisk bilde av FGO. Rapporten skulle danne grunnlaget for vurderingen av FGOs fremtid. Rapporten ble utformet høsten 1994 og befestet blant annet at skolen burde få fortsette som et alternativ til det tradisjonelle skolesystemet, som nå var reformert ved reform 94. Det tok et helt år før byråden skrev et forslag til vedtak. Saken kom opp i bystyret høsten 1995, og det ble vedtatt med en stemmes overvekt at FGO skulle få fortsette. Bystyret hadde sosialistisk flertall, og det var de borgerlige partiene som stemte i mot.

Fra 1995 - Nedbygging og avvikling

Høsten 1995 satte byrådet ned en komite med bystyrets vedtak som mandat, og nye retningslinjer for FGOs skulle utformes. Komiteens forslag ble sendt til Reidar Granli som var inspektør hos skolesjefen. Han skulle skrive ut komiteens konklusjon og sende den til politisk behandling hos byråden for kultur og utdanning.

Sent på høsten 1996 meldte byrådsleder Rune Gerhardsen at han ville gå av på grunn av budsjettsaken. Innføring av Reform 97 medførte at FGO-saken ikke ble prioritert det neste halve året. Med det nye byrådet i 1997 ble Grete Horntvedt, offentlig kjent gjennom Frank Murud-saken, utnevnt som byråd for kultur og utdanning. Våren 1997 la hun frem dokumentet og fikk det endelige byrådsvedtaket. Vedtaket hadde en rekke krav til effektivitet og måloppnåelse ved skolen. Et av kravene ble gitt med tidsfrist: kravet var at skolen skulle ha minst 40 helkurselever per årstrinn, og i tillegg måtte minst 50 % av elevene oppnå vitnemål i løpet av maksimalt fire år. Dette kravet klarte ikke Forsøksgymnaset i Oslo å møte. En vesentlig årsak var at allerede høsten 1998 var det nedgang i søkertallene til 1. klasse. Det ble da opprettet kun en klasse, og i tillegg ble også 2. og 3. trinn satt under sterkt press og ble kuttet i.

Etter dette ble Forsøksgymnaset forsøkt nedlagt flere ganger fra 2000. Skolen passet ikke inn i planene om fornyelse og utvidelse av Bjerke videregående skole. I 2002 flyttet skolen til lokaler i Oslo Voksenopplæring Sinsen. I 2004 ble skolen avviklet og tilbudet erstattet med en privatistlinje på Elvebakken videregående skole.

I den grad Forsøksgymnaset tilskrives Mosse Jørgensens pedagogiske filosofi har denne ånden fortsatt eksistens i Nyskolen i Oslo, tuftet på hennes pedagogiske notater, boken Ny Skole.

Ledere

• (1967-69): Mosse Jørgensen, pedagog
• (1969-71): Erik Melvold, "Kjenn din by",
• (1971-74): Niels Hertzberg, generalsekretær i Norges Håndballforbund
• (1974-77): Harald Jørgensen, Huseby komp senter, Nasjonalt læremiddelsenter, Deltasenteret, Sosial-og helsedir.
• (1977-79): Astrid Kjær
• (1979-81, 1991-92, 1999-2002 og 2003-04): Rolf Melheim
• (1985-88 og 1992-93): Ida Heiberg Solem, lærerutdanner i matematikk, Allmennlærerutdanningen, Høgskolen i Oslo
• (1985-88): Mami-Lise Bøckmann,
• (1988-90): Helene Strand-Johannesen, studieinspektør Nansenskolen, Lillehammer
• (1988-90 og 2003-04): Eva Evenmo
• (1992-94): Kari Holter, lærerutdanner i naturfag, Førskoleærerutdanningen, Høgskolen i Oslo
• (1993-95): Per Anders Aas, førsteamanuensis, Allmennlærerutdanningen, Høgskolen i Oslo
• (1995-97): Lisen Andersen
• (1995-97): Michael Hopstock
• Øystein Marmøy (skoleleder)
• Odd Arne Nergaard (skoleleder)
• Bjørn Schøyen (skoleleder)
• May Britt Baastø (skoleleder)
• Sebastian Schmidt (skoleleder)

Litteratur

• Andersen, Per Helmer. Forsøksgymnaset i Oslo 1966-1991. – Oslo: [P.H. Andersen], 1994 – 149 s. – Hovedoppgave i historie – Universitetet i Oslo, 1994.
• Festskrift til Herman Ruge / [redaksjon: Lisen Andersen … et al.. – Oslo: Forsøksgymnaset i Oslo, cop. 1998 – 77 s.
• Forsøksgymnas i praksis. / red. av Lars Hem, Tom Remlov. – Oslo: Pax, 1969. – 157 s. – (Pax-bøkene ; 169).
• Forsøksgymnasets matematikk: telling, tall og regning. – [Ny utg.] – Oslo: [Forsøksgymnaset], 1995 – [51] s.: ill.
• Gilje, Kjell. Forsøksgymnaset: en analyse av målsetning og et forsøk på en vurdering. – Oslo, 1970.
• Hem, Lars. Forsøksgymnaset : en studie om forandring. – [Oslo]: Universitetsforl., 1971. – 198 s. – (U-debatt) (U-bøkene).
• Integrering av funksjonshemmede ved Forsøksgymnaset i Oslo / Gruppe ”Streita”, Noralf Aune …[m.fl.]. – [Oslo], 1981 – 78 s. (Spatak; 6). – Har bibliografi.
• Jørgensen, Mosse. Fra skoleopprør til opprørsskole. – Oslo: Pax, cop. 1971.
• Jørgensen, Mosse. Skoler jeg møtte. – Namsos: Pedagogisk psykologisk forl., 1997. – 213 s. – ISBN 82-7767-059-1.
• Korsvik, Trine Rogg: Opprørsskolen Forsøksgym 1967-2004. I Byminner nr.1-2007, s. 30-45
• Kristiansen, Per (1998). Forsøksgymnaset 30 år: Forsøksgymnasets gudfar. – Samtale med Herman Ruge. – S. 24-26: ill. – I: Skolefokus. Årg. 97, nr 12 (1998).
• Kristiansen, Per (1998). Forsøksgymnaset jublierer: skoleeksperiment i 30 år. – A. 18-20: ill. – I: Skolefokus. Årg. 97, nr 11 (1998).
• Kristiansen, Per (1998). Fortsatt oppegående. – S. 14-14 : ill. – I: Skolefokus. – Årg. 97, nr 13 (1998).
• Kvam, Ragnhild Målfrid. Forsøksgymnaset i Oslo: lærernes virksomhet og skolens fremtid. – Oslo, 1971.
• Leikvam, Jo. Forsøksgymnaset i Oslo: lærerens virksomhet og skolens fremtid. – Oslo: Universitetet, 1971. – Hovedoppgave i psykologi. – Universitetet i Oslo, 1971.
• Melheim, Rolf: Frihet, likhet og demokrati. Historien om Forsøksgymnaset (1967–2004), Nygaard Forlag 2019. 226 s.
• På klassetur til Kina: med elever fra Forsøksgymnaset i Oslo og deres lærer Rolf Melheim; med guide for Kina på egenhånd. – Oslo: Lanser, 1984 – 128 s.: ill, port.
• Skoleinspektøren i Oslo. Avdeling for forsøk og forskning. – Forsøksgymnaset i skoleåret 1967-68. – Oslo, 1968. (Foreløpig rapport om Forsøksgymnaset; 1).
• Skolesjefen i Oslo. Avdeling for pedagogisk utviklingsarbeid. – Forsøksgymnaset i Oslo 1969-1971: en beskrivende studie. – Oslo, 1972 – 4 bl. 84 s. 14 bl.: Tab. – (Skolesjefen i Oslo. Avdeling for pedagogisk utviklingsarbeid. Rapport; Nr 16).
• Stryken, Øystein. Før og etter soloppgang: ord og bilder. – Oslo: Forsøksgymnaset , [1980] – 31 s.: ill.
• Thorjussen, Nora Kulset. ”Sløkkjer de elden som heitast brenner?”: hvor ble det av musenes skole? – [Stavanger]: Rogaland musikkonservatorium , 1994 – 104 s. – Årsoppgave i musikkpedagogikk, 1994.
• Tvedt, Klaus (1999). Den slemmeste gutten i klassen: Forsøksgymnaset. – S. 14-17: ill. – I: Norsk skoleblad. – nr 31 (1991)
• Øygarden, Sverre. The Forsøksgymnaset i Oslo, Norway, in the perspective og lifelong education. – Hamburg: UNESCO institute for education , 1979 – [6] bl. – (UIE case studies; 2).
• Aas, Per Anders (2001). Opprørsskole for fellesverdier. – S. 60-74. – I: Arr. – Årg. 13, nr 1/2 (2001).